USAs forsvarsminister Robert Gates vil ha inn rådgivere for å bygge opp kommandoen for opprørsstyrkene – og for å få overblikk over hvor sterkt Libyas islamske kampgruppe (LIFG) som angivelig er tilknyttet al-Qa’ida, er involvert.
Opprøret mot Muammar Gaddafis styre i Libya brøt ut 15. februar gjennom angrepet på en garnison i Benghazi, der opprørerne sikret seg våpen. Libyske flyvåpen sprengte så våpendepoer i erobrede militærforlegninger. Men dette forhindret ikke at opprørere i løpet av en uke tok kontroll over flere byer i øst, deriblant Libyas nest største by Benghazi.
2. mars innledet regjeringshæren en motoffensiv og tvang opprørerne på retrett flere steder.
Frankrike, Storbritannia og USAs intervensjon i Libya ble innledet 19. mars og Libyas flyvåpen ble satt ut av spill. Regjeringshærens framrykning ble stoppet gjennom flybombing. Opprørene gjenerobret en rekke byer, men ble tirdag 29. mars på ny tvunget på retrett av regjeringshæren.
Den 30. mars ble kommandoen over den norske styrken med F-16-fly overført fra USA til NATO. NATO bomber nå trappet søndag 10. april opp bombingen av Gaddafis styrker utenfor det strategiske veiskillet Ajdabiya etter at opprørene var blitt fordrevet fra Marsa al-Brega, 70 kilometer lenger vest. Det libyske opprørsrådet ønsker seg nye våpen, men bevæpningen lar vente på seg.
- Vi er der for å beskytte mennesker, ikke væpne dem, uttalte NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen i følge Nationen den 31. mars.
Etter opprørerne hadde tapt flere byer meldte NRK den 1. april at opprørenes nasjonalråd ikke lenger motsatte seg en våpenhvile.
Ramtane Lamamra, kommissær for fred og sikkerhet i Den afrikanske unionen (AU) møtte den 11. april i opprørskontrollerte Benghazi i Øst-Libya. Han presenterte et forslag til fredsplan for Libya som innebærer umiddelbar våpenhvile, dialog mellom partene, beskyttelse av utlendinger i Libya og økt tilgang til humanitær hjelp.
Forslaget inneholdt ingen ting om Gaddafis avgang, men de libyske opprørerne lovet likevel å vurdere fredsforslaget. Ifølge Sør-Afrikas president Jacob Zuma har Gaddafi og hans folk godtatt veikartet.
- AU har full støtte fra EU i det diplomatiske arbeidet med fredsplanen, utalte en talsperson for EUs utenrikssjef Catherine Ashton i
følge Dagsavisen 12. april.
Under våpenhvilen må AU søke å få forhandlet fram en fredsløsning mellom Opprørernes nasjonale overgangsråd og Muammar Gaddafis regime som sikrer avholdelse av demokratiske valg i Libya innen
utgangen av 2011.