Etter at Syrias president Bashar al-Assads nære medarbeidere ble drept i et attentat onsdag, er Assads regime ett steg nærmere det uunngåelige fallet.
Hvordan Syria vil se ut uten Assad, som på brutalt, men effektivt vis har holdt en splittet befolkning samlet, er høyst usikkert.
President Assad har ikke vist noen nåde i nedslaktingen av både opprørere og sivile, og ingenting tyder på at han vil gi seg uten kamp. Men heller ikke opposisjonen avstår fra voldsbruk. Flere av personene Dagsavisen i dag har snakket med i Damaskus har vendt seg mot opposisjonen i protest mot det høye voldsnivået og de brutale metodene som brukes.
Verdenssamfunnets spede forsøk på å presse fram en fredelig løsning i Syria har feilet igjen og igjen. Russland har, gjennom hele den nå 17 måneder lange konflikten, satt ned foten mot FN-sanksjoner. I går la Russland og Kina nok en gang ned veto mot en fordømmende resolusjon i FNs sikkerhetsråd. Begge stormaktene vil for enhver pris unngå en militær inngripen som den i Libya. Men NATO har ingen interesse av å blande seg inn i det syriske blodbadet, og stemmene for en militær intervensjon i Syria er få og spake. Ledet av den norske generalmajoren Robert Mood, avsluttet FN i går sitt oppdrag i Syria. Volden var umulig å stanse for en ikke-væpnet observatørstyrke. Men selv om situasjonen ser håpløs ut, er det ikke noe alternativ å gi opp.
En flyktningkrise er allerede i emning. Over 200.000 syrere er på flukt i eget land, mens mange tusen har flyktet til Syrias naboland. Verdenssamfunnet har ikke klart å stoppe volden i Syria. Det betyr ikke at vi ikke har et ansvar for å hjelpe de mange uskyldige ofrene for den brutale krigen. Det syriske folk vil trenge støtte i lang tid framover.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.