Irak er i ferd med å bli en autoritær stat som setter religiøse grupper opp mot hverandre i kampen om mer makt.
Den arabiske våren har aldri vært lenger unna i Irak enn nå. Men så har de fleste irakere vært mer opptatt av stabilitet enn demokratisk utvikling det siste året. De beskjedne framtidsdrømmene skyldes ikke minst de nye voldsbølgene som har skylt innover Iraks gater den senere tida.
Minst 275 mennesker ble drept i ulike voldshandlinger i juni, ifølge avisen Wall Street Journal. Det er den blodigste måneden siden de siste amerikanske soldatene trakk seg ut av landet i desember i fjor.
Selv om det er et stykke igjen til Irak befinner seg i den borgerkrigslignende situasjonen landet opplevde i 2005-2007, er analytikere verden over bekymret over utviklingen i Irak. Det diskuteres også om Irak er nær ved å havne på lista over såkalte «failed states». Uansett er det all grunn til å rette blikket mot Irak.
Regimet står nemlig i fare for å kollapse etter at statsminister Nouri al-Maliki har blåst liv i de sekteriske skillelinjene. Han og majoriteten av medlemmene i regjeringen og nasjonalforsamlingen tilhører sjiaislam, mens de fleste av meningsmotstanderne er sunnimuslimer.
Den mest kjente politiske krisen er al-Malikis arrestordre på visepresident Tariq al-Hashemi, som flyktet til Saudi-Arabia i april. Han anklages for å ha deltatt i drap på sjiamuslimer, men avviser selv dette, og mener han er offer for maktkampen mellom den sjiadominerte regjeringen og sunnimuslimske politikere.
Konfliktene pågår også internt i de religiøse miljøene. I forrige uke gikk den innflytelsesrike sjialederen Muqtada al-Sadr ut mot al-Maliki med trusler om å vende støttespillerne mot ham hvis al-Maliki ikke får på plass en bedre maktfordelingsavtale. Som svar truet al-Maliki med å oppløse nasjonalforsamlingen og kalle inn til nyvalg, vel vitende om at han sannsynligvis ville ha sanket flest stemmer, som under valget i 2010.
Irak består av flere ulike religiøse- og etniske grupper, som muslimer, kristne, kurdere og også et lite antall jøder. Kritikerne til al-Maliki beskylder ham for bevisst å sette sunnier og sjiaer opp mot hverandre, og forsøke å hindre at kurderne får nyte godt av landets store oljeressurser. Irak er en av verdens største oljeprodusenter.
De fleste uenighetene handler om politikk, men når volden tar en sekterisk form, slik den har gjort det siste halvåret, er det et alvorlig faresignal. Tirsdagens bombeangrep var rettet mot sjiamuslimer som markerte fødselsdagen til den tolvte imamen, Mahdi, muslimenes egen «Messias». Politiske konflikter har trolig også bidratt til den økte volden irakerne nå opplever. Terroristbevegelsen al-Qaida har et sterkt fotfeste i landet, og de forsøker også å sette sjiaer og sunnier opp mot hverandre.
Krigen i Syria går langt utover sine grenser, og påvirker situasjonen i Bagdad. Irakiske myndigheter har vært forsiktige i sin kritikk av president Bashar al-Assad fordi de frykter at sunnimuslimene skal gå seirende ut av konflikten. Assad er alawitt, en sekt med svake forgreininger til sjiaislam. Hvis han skulle bli kastet som president, vil sunniene posisjonere seg ytterligere i regionen, som igjen kan ha en smitteeffekt i Irak.
Den overordnede frykten er at Assads regime skal falle. Samtidig har den irakiske regjeringen et ambivalent forhold til den syriske presidenten. Årsaken er at Assad leder det panarabiske Baath-partiet som Iraks tidligere president, Saddam Hussein, i sin tid styrte i Irak. Er det én mann al-Maliki skyr som pesten, tross hans død, så er det den tidligere diktatoren.
Den eneste vinneren etter krigen i Irak er Iran, som har fått et sjiadominert styre hos sine naboer. Den islamske republikken snakker også for irakerne i internasjonale samtaler om konflikten i Syria, og trekker i trådene i Bagdad. Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, vil at Iran skal bli en regional stormakt. Til det er Irak en perfekt brikke i spillet.
«Landet kan fortsatt reddes, men å late som det marsjerer på vei mot demokrati skaper en risiko for at det motsatte vil skje», skriver tidligere journalist i Los Angeles Times, Ned Parker, i månedens utgave av Foreign Affairs. Irak kan bli et autoritært regime eller styre mot en borgerkrig, hvis ikke begge deler, advarer han.
Da de siste amerikanske soldatene forlot Irak i fjor, sa Obama følgende: «Vårt mål er simpelthen å sørge for at Irak lykkes». Det har vist seg å være alt annet enn enkelt. Irakernes håp om trygghet knuses nok en gang, men denne gangen av sine egne.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.