Det er lett å slutte seg til det meste Esbati uttrykker her. Truslene mot demokratiet i Israel er store, og i et omland av borgerkrig og fundamentalistisk tilbakefall er situasjonen alvorlig for hele verden. Den arabiske våren ser ut til å bli en stor skuffelse for alle som håpet på et skritt framover i retning offentlighet og demokrati, som en utvidet sirkel av demokratiske land i verden. Dessverre går utviklingen heller i motsatt virkning. Utviklingen i Israel har vært urovekkende i mange år. Hva vil bli utgangen på en eskalerende og antakelig uløselig konfliktsitusjon, i det de innfødte selv ofte kaller "midt i verden"?

Men i en enkelt setning legger Esbati inn et fullstendig dogmatisk og fastlåst utgangspunkt for å utvikle gode tanker om utviklingen framover: Sitat "I det som nå skjer i Israel kan vi også se viktige elementer i det islamofobiske tankeuniverset materialisere seg".

Hva er det han mener med dette begrepet, "det islamofobiske tankeuniverset"? Har ikke Esbate lagt merke til borgerkrigen i Syria, og de store vansker landene i Midt Østen har med å realisere sine demokratiske muligheter? Er kanskje ikke dette farlig nok, til å berettige en viss "fobi"? Men det skulle ikke tilfeldigvis være helt berettiget kritikk om import av sedvane og livsformer, lover og skikker som hører til i den dystre middelalder, som store deler av islam bekjenner seg til, og stadig påtvinges oss i våre lokalsamfunn, i skolen og det offentlige rom? Vi minnes daglig om at islam er et ideologisk system i krig med seg selv. Når grupper av innvandrere kommer hit, importerer vi ikke bare motsetninger mellom nye grupper, men også deres interne tilhørende konflikter fra hjemlandet. Men likevel har ingen større grunn til islamofobi, enn muslimer selv; og ingen idelogi gir større grunn til frykt! Bare av den grunn burde Esbati slutte med sin dogmatiske begrepsbruk.

Vi behøver ikke å reise på oppdagelsestur i Breiviks psyke, som Esbati skriver. Vi kan ta en titt på dommen over 4 islamistiske terrorister i Danmark i forrige uke, som var ute i akkurat samme ærend, og ville massakrere alle menn i Jyllandsposten som hevn for karikaturene. Er det ikke lov å påtale dette, av uro for beskyldninger om islamofobi? I det samme utspring, islamistisk jihad, var det Breivik fant sin rette inspirasjon, og det var vel heller det vi burde brukt tid på, enn den evvinnelige rettspsykiatrien. Men sikkert er at i Norge har vi ingen tradisjon for denne type voldsbruk, uten hensyn til hvem som rammes. Det hører rett og slett ikke til i vår historie, ikke engang i nordisk fascistisk "tradisjon", å begå slike massakrer på sakeløse. Heller ikke i krigstid har vi eksempler på tilsvarende, om vi ikke går tilbake til 1612, da tyske leiesoldater utførte drap på 300 tilfangetatte norske bønder, men ikke som individer, men i samlet tropp.

Breivik er følgelig å anse som en jihad-copycat, og av denne grunn er "islamofobi" i høy grad berettiget. Ikke mot individer, men mot kulturformer og ekstrem ideologi. Den samme type terror og hat er i utbredelse i muslimske miljøer, jfr angrep på politiet i Belgia i forrige uke som resultat av hijab-forbud (knivstikking og skalling av kvinnelig betjent). Men her tenker jeg ikke på den dogmatiske "Eurabia"-doktrinen, som bare uttrykker er et slags postulat, som visse ideologiske fanebærere på motstående side, prøver å utvikle til en slags tvilling-isme til rasisme. Det er her Esbati slutter seg til, og gjør debatten og seg selv en stor bjørnetjeneste. En kritisk holdning til islamsk kulturimport er en must for å utvikle våre samfunn, og dermed det eneste middel til å motvirke både rasisme og islamofobi av paranoid type, som lett vinner fotfeste i populistiske høyremiljøer i vestlige land.

Dette er likevel folk med en kulturell ballast, som har bedre forutsetninger for å forsvare frihetsverdier og demokrati, enn innvandrere fra de mest tilbakestående muslimske miljøer. Dette har debatten lett for å overse. Ja, det er bare en realitet, men ikke politisk korrekt å omtale. Men dersom vi ikke greier å utvikle begreper som svarer til virkelige problemer, har debatten ingen sjanse, Esbati, og da er du med å drive fram nye antagonismer.

Breivik var en frukt nettopp av antagonismens virkninger, som ved hans sære karakter framtvang et angrep mot sine egne og våre viktigste ressursmiljøer, som han utpekte som svikere. Men det er å forgifte debatten når begrepet islamofobi tas i bruk om de som vil forholde seg kritisk til islamske kulturtrekk som ikke hører til i våre samfunn. Vi har egentlig lagt dette skisma i vår kultur bak oss for over 100 år siden, da grunnleggeren av de nordiske folkehøyskoler, den danske presten Grundtvig, ble stilt overfor sterkt stridende kristne retninger, og sa følgende: mennesket først, så religion. Det må muslimer som kommer hit respektere, og underskrive på.

Dessuten har vel alle land rett til å vedlikeholde sine demografiske variabler, som du skriver? Dette er i alle fall hele folkeretten bygd opp omkring, og vil det ikke være smart å fastholde dette utgangspunktet i en turbulent verden? Gjør ikke de arabiske land det samme i ennå mer utstrakt grad, uten at du har funnet grunn til å reise noen pekefinger mot det hold? Når får vi en analyse av islamsk ideologi som redskap for staten Saudi Arabia, Esbati; et land som finansierer moskeer over hele den vestlige verden, mens de ikke tillater sine egne minoriteter å bygge verken kirker eller moskeer? Kan det være at begrepet islamofobi bare er et redskap i ditt eget korstog? Kan det være at innspillet om Israel egentlig bare er en måte å rendyrke et begrep til hjemlig bruk?

Kanskje du kunne starte med en konkret utgreiing om hvordan rasismen og såkalt islamofobi kunne vise seg å høre sammen? Og hva er egentlig kriteriet for å kritisere islamske kulturytringer, uten å være det du kaller islamofob? Mener du at vi ikke har noen grunn til å frykte fundamentalistiske retninger i islamsk religion og kultur, som hver uke gjenspeiles i nyhetsmeldinger og kriminalitetsstatistikk i en rekke vestlige land?

"Den israelske staten har nå skjerpet sine allerede svært strenge utlendingsbestemmelser - gjennom et tillegg til en lov fra 1954. Myndighetene gis anledning til å internere asylsøkere og deres barn i tre år før deportasjon. Asylsøkere kan - i direkte strid med internasjonal rett - straffes for «ulovlig innreise», uten rettssak eller tilgang til advokat. Å hjelpe «infiltratører» kan gi fengsel opp til 15 år."

Hvorfor i all verden kritiserer du og brennemerker Israel for dette? Se deg om i verden - flere land har tilsvarende og strengere restriksjoner - her snakker vi altså innvandringspolitikk. Kanskje du mener at all innvandringspolitikk er uttrykk for rasisme? Hva er det FrP foreslår, og hva er det Arbeiderpartiet kan få seg til å gjøre, - sende ut hundrevis av barn uten tilknytning til noe annet land enn Norge? Trodde du forresten det er lovlig å skjule illegale innvandrere her i landet?

Ang Eurabia, så har jeg forresten hatt min egen lille teori om årsaken til at akkurat Eurabia-samarbeidet er forbundet med anklage om paranoide konspirasjonsteorier og fascistoide islamofobe vrangforestillinger, mens EU-samarbeidet og andre lignende samarbeids- og integrasjonsprosesser er helt straight. Jeg har fundert på om det rett og slett kan ha noe med at det angår jøder og Israel å gjøre. Noe å gjøre med at en jødisk forfatter på hjemlandets og folkets vegne tillater seg å uttrykke bekymring for hvilke konsekvenser et stadig nærmere politisk samarbeid mellom EU og araberlandene, i regi Den arabiske liga, vil kunne ha for synet på Israel i Europa. Det er jo ingen som helst hemmelighet at en av de arabiske målsetningene med prosessen er å endre det europeiske synet på Midtøsten-konflikten i en (enda) mer pro-palestinsk retning, Israel er allerede i dag omgitt av dødsfiender væpnet til tennene med ABC-våpen på alle kanter. I prosessen, hvis overordnede mål er at Europa skal få mer kunnskap om, og større forståelse for, islam og arabisk kultur, inngår også en omfattende revisjon av lærebøkene. En revisjonsvirksomhet som allerede er langt fremskredet, og som bl.a. har fått som resultat at både EU, UNESCO og PA nå synes å være av den oppfatning at jøder overhodet ingen historisk tilknytning har til verken Midtøsten, Jerusalem eller Klagemuren. Ikke heller får skoleelever lenger vite at Jordan okkuperte Vestbredden i tiden 1948 til 1967 - det var og er bare Israel som er slem okkupant. For å ta ett eksempel.

Når jeg ser hvordan du omtaler Eurabia, får jeg en følelse av å være inne på noe. Det du kaller "det islamofobe tankeuniverset" har nok derfor sitt solide grunnlag i virkelighetens politiske verden.