Begivenhetene i Syria er fryktelig og fantastisk på en og samme tid. Massakrene i Hama og Houla er så forferdelig - det er vanskelig å finne ord. Samtidig viser de hvor redd Assad-regimet er for revolusjonen.
Vesten fører en stadig hissigere retorikk overfor Syria. De grusomme massakrene i Hama og Houla brukes av stormaktene for å legitimere militær intervensjon i landet. Den amerikanske senatoren John McCain og den britiske utenriksministeren truer med militært angrep. Det samme gjelder gulfstatene Saudi-Arabia og Qatar og den vestlig-støttede organisasjonen Syrian National Council.
Så langt har Israel og Vesten motsatt seg en slik intervensjon i frykt for hvem som ville erstatte dagens diktator, Bashar al-Assad. Logikken deres har vært at du vet hva du har, men ikke hva du får. Det kan nå virke som om stormaktene er i ferd med å snu, men ikke på grunn av massakren i Houla. Noen flere sivile drepte i en region der Vesten er skyld i mordene på hundretusener, er ikke deres bekymring. Heller handler det om at de frykter den folkelige revolusjonen i landet, som er i rask utvikling.
Partiet Rødt støtter denne revolusjonen og kampen for et demokratisk Syria. Vi fordømmer massakrene i Hama og Houla, samt drapene på de flere tusen andre, derav mange opposisjonelle som hadde fått nok etter førti år under pisken til far og sønn Assad.
Vi tror en vestlig militær intervensjon, i menneskerettighetenes navn, vil gjøre forholdene for folket enda verre enn i dag. Det fins håp, men det ligger ikke i vestlige massakrer fra luften, et synspunkt som også blir delt av de såkalte Local Coordinating Committees (LCC). De organiserer mye av motstanden mot Assad, men støtter ikke et vestlig angrep.
Allerede har den vestlige økonomiske boikotten rammet vanlige folk hardt. Siden sanksjonene trådte i kraft i fjor vår har folket måttet betale en høy pris. Assad-regimet har kuttet i offentlige støtteordninger og fjernet subsidier til mat og bensin.
En vestlig militærintervensjon vil forverre forholdene for folket ytterligere. All erfaring med militær maktutfoldelse viser at den først og fremst rammer de uskyldige, noe som i økende grad blir avdekket i etterkant av intervensjonen i Libya, hvor Nato nekter å redegjøre for massakrer Human Rights Watch mistenker Nato for å stå bak. Et militært angrep mot Syria vil skape enda mer splid og bitterhet mellom folk og kan utsette en løsning på konflikten i årevis.
Vestens uhyrlige overgrep i Afghanistan og Irak bør ha lært oss at demokrati, kvinnefrigjøring og ytringsfrihet ikke oppnås gjennom angrep fra vestlige soldater. Tvert imot bidrar slike angrep til å holde nede radikale og sosiale bevegelser som jobber for et mer rettferdig samfunn.
Mye tyder på at massakren i Houla var dråpen som fikk begeret til å renne over for mannen og kvinnen i gata, og at regimets forsøk på å drukne revolusjonen i blod, nå slår tilbake. I etterkant av massakren gikk Local Coordinating Committees ut og oppfordret til en dags sørgestreik. I etterkant sto landet stille i dagesvis. I den viktige industribyen Aleppo demonstrerte nylig titusener i åpen tross mot regimet.
Det er her håpet ligger for syrerne, som gjør rett i å slåss for rettferdighet og frihet.
Av: Vegard Velle, AU-medlem i Rødt