Jonas Gahr Støre må i møtet med Hillary Clinton sette palestinernes sak på dagsorden.
Innlegget er skrevet sammen med Eskil Pedersen, leder AUF og Ebba Boye, nestleder SU.
I dag starter Hillary Clintons første norgesbesøk som USAs utenriksminister. Norske myndigheter har tidligere vært en viktig brubygger mellom palestinere og israelere, og Hillary Clinton sitter i en viktig posisjon for å få slutt på den snart 45-årige okkupasjonen av Palestina. For å sikre viktige steg i riktig retning, må Clinton og USA åpne for en nedtrapping av okkupasjonen, og Støre må bruke samtalene under norgesbesøket til å sette konflikten på dagsorden.
Siden seksdagerskrigen i 1967 har de fleste av de palestinske områdene vært under militær okkupasjon av staten Israel. Mangel på politisk frihet og fraværende rettigheter rammer først og fremst vanlige palestinere; barnefamilier blir kastet ut av hjemmene sine for å gi plass til israelske bosettere, og forfølgelse av fredelige palestinske aktivister er hverdagskost i Palestina.
I fjor søkte palestinske myndigheter om opptak som fullverdig medlem av FN. Et flertall av medlemslandene var for, men etter offensiv lobbyvirksomhet fra USAs side ble forslaget stoppet av sikkerhetsrådet. Palestinas opptak i FN-organisasjonen Unesco var en seier, men ble møtt med tøffe sanksjoner fra den israelske okkupasjonen. USA må slutte å motarbeide palestinernes drøm om en egen stat og heller anerkjenne palestinske myndigheter som et viktig skritt mot en løsning på konflikten.
Flere hundre tusen israelske bosettere, og stadig flere, har bosatt seg på det som egentlig er palestinsk land. Store geografiske områder er forbeholdt bosettere, og gjennom det palestinske landskapet bygges det i dag veier og boligområder som palestinere ikke har adgang til. President Obama har tidligere gått hardt ut mot byggingen av nye bosetninger, og dette er en linje det er nødvendig å fortsette på. Den ulovlige bosetningspolitikken er et enormt hinder for fredsforhandlingene mellom Israel og Palestina, og tilbaketrekkingen må begynne omgående.
En del av okkupasjons- og bosetningspolitikken er også den ulovlige muren som Nelson Mandela selv har sammenlignet med den tidligere apartheidpolitikken i Sør-Afrika. Muren går flere steder langt inn i palestinsk territorium og boligområder og innarbeider de økende annekterte områdene i staten Israel og etterlater et lappeteppe av områder som er tilgjengelig for palestinere. Muren er en provokasjon mot vanlige palestinere, og de delene av muren som går utenfor Israelske områder, må rives.
USA kan ikke ignorere den folkerettsstridige blokaden av Gaza som hver dag rammer tusenvis av sivile palestinere. Blokaden hindrer befolkningen på Gaza i å bygge opp igjen skolene og det livsviktige helsevesenet som ble fullstendig ødelagt under den israelske teppebombingen i 2008. USA og Clinton kan med internasjonal lov i ryggen kreve en oppheving av blokaden som først og fremst rammer sivilbefolkningen på Gaza.
Ingen har så mye makt og innflytelse i regionen som USA og Hillary Clinton. USA kan ikke tvinge fram fred, men sitter med en avgjørende rolle for å sikre at Israel tar de grepene som trengs for å komme den palestinske befolkningen i møte. I 1994 klarte vi å framforhandle en historisk avtale for å sikre fred mellom Palestina og Israel. Den var dessverre ikke nok, og det er en skrikende nødvendighet at de med innflytelse legger press på Israel for å avslutte okkupasjonspolitikken overfor palestinerne. Støre må i møte med Clinton sette palestinernes sak på dagsordenen og få USA til å stille seg bak de kravene som er nødvendig for å bygge fred i Midtøsten; tilbaketrekking av bosetninger, riving av muren på palestinsk side og oppheving av blokaden er essensielle skritt i riktig retning.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.