I dag går egypterne til valgurnene for å velge sin neste president. Får ingen av kandidatene over 50 prosent av stemmene, blir det ny valgrunde mellom de to ledende 16. og 17. juni.
Snart halvannet år etter at Hosni Mubarak ble kastet etter intense og kaotiske januardager på Tahrirplassen i Kairo, har mye gått galt for den egyptiske revolusjonen. Det er ikke gitt at det en gang har skjedd noen revolusjon. Ingen ny grunnlov er skrevet ennå, og militærrådet sitter fortsatt med den egentlige makten - som det har lovet å gi fra seg etter presidentvalget. Derfor er dagens valg en avgjørende milepæl for Egypts demokratiske utvikling.
Ser en på hvem som stiller i valget, er det også lett å bli desillusjonert på vegne av ungdommen på Tahrir. De fremste kandidatene er enten representanter for Mubaraks gamle regime, eller representanter for en religiøs, islamistisk agenda. En framstående sekulær og politisk liberal kandidat er fraværende.
Dette er et naturlig resultat av den politiske historien i Egypt. Det muslimske brorskapet er den suverent best organiserte opposisjonskraften til det gamle militærregimet. De liberale kreftene kan mobilisere i sentrum av Kairo, men er langt dårligere organisert ute på landsbygda.
Likevel er dagens valg verdt å feire. Dette er første gang egypterne fritt kan velge hvem som skal være landets leder. For første gang har egypterne sett to presidentkandidater debattere åpent på TV. At dette nå skjer i Midtøstens største land, er et stort framskritt. Selv om det er langt igjen før Egypt er et velfungerende demokrati.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.