Israel truer med å angripe Iran for å stoppe bygging av atomvåpen. Hvorfor krever ikke verden inspeksjon av de hemmelige atomanleggene i Israel? Som medansvarlig for landets atomvåpen har Norge et særlig ansvar.

Günter Grass høster storm fordi han har skrevet dikt om det israelske atomarsenalet. Iran roser poeten og sier dette er et dødelig slag mot Israel: « ... eldet og med mitt siste blekk; Atommakten Israel setter den allerede så skjøre verdensfreden i fare». (Erik Fosnes Hansens gjendiktning) Grass er heretter nektet innreise til Israel. Det brukes alltid store ord i Midtøsten. Irans president mener at Israel er «en kreftsvulst som må utraderes.» Israels statsminister sier at landet ikke vil sitte rolig og se på at Iran lager atomvåpen. Avisen Israel Hayom, som er støttespiller for Benjamin Netanyahu, sammenligner Teheran med nazistene. «Ja, det er mulig å angripe ... og å lykkes», sto det nylig på forsiden.

Israel har bombet atomanlegg tidligere. Det skjedde i 1981 med Saddam Husseins Osirak-reaktor. Statsminister Begin sa at aksjonen i Irak hadde avverget et nytt holocaust. I sine verbale trusler mot Iran i dag, trekker Israels lederskap ofte fram bombingen av Osirak. Men polemikk er en ting, bomber og krig noe ganske annet. Sannheten om Osirak er også den at Saddam ikke var i ferd med å bygge noen atombombe der. Amerikanske forskere mener at det israelske angrepet gjorde at Irak gikk inn for å utvikle våpen. CIA og representanter for offisiell amerikansk sikkerhetspolitikk tror ikke at Iran har bestemt seg for å bli en atommakt. Men et israelsk angrep kan føre til at landet bestemmer seg for å bli det. Dersom Israel går til angrep, vil det kunne utvikle en storkrig i hele regionen med de uhyggeligste konsekvenser.

Atomnedrustning er av de viktigste spørsmålene i vår tid. Midt i striden om Irans atomframtid, er det et paradoks at Israels atomanlegg aldri har vært gjenstand for noen inspeksjon. Israel har verken innrømmet eller benektet at landet har atomvåpen, men verdens atomeksperter sier at Israel har mellom 100 og 400 atombomber. Det er ingen tvil om at Norge som eksporterte 20 tonn tungtvann til Israel i 1960, har et medansvar for at Israel er en atommakt. I Olav Njølstads strålende biografi om Jens Chr. Hauge ble det avslørt at han løy for Storting og regjering om salget av tungtvann til Israel på 1960-tallet. NRK/Brennpunkt-redaksjonen har også avslørt at Norge leverte et tilbud om å bygge Dimona-reaktoren, Israels atomvåpenreaktor. Norge ga dessuten israelske atomforskere adgang til all informasjon om produksjon av plutonium.

Dimona-reaktorens hemmeligheter ble avslørt av Mordechai Vanunu som arbeidet som tekniker der. Da han mistet jobben, tok Vanunu med seg 60 bilder av de topphemmelige laboratoriene og den unike produksjonsprosessen. Han ga sitt materiale til Sunday Times i London. Avsløringene vakte sterke reaksjoner over hele verden. Haakon Lies reaksjon var denne: «Jeg håper da at Israel har atombomben.» Vanunu ble varsler i en utrolig viktig sak om spredning av atomvåpen. Hadde en iransk tekniker avslørt at Iran laget atomvåpen, hadde han blitt utropt som helt i Israel og i USA. Etter avsløringene ble Vanunu kidnappet av Mossad i Roma og fraktet tilbake til Israel. Han ble tiltalt for spionasje og høyforræderi og fikk 18 års fengsel. Han satt 12 år på enecelle. Selv om han ble løslatt i 2004, får Vanunu ikke forlate Israel. Han har heller ikke lov til å gi intervjuer eller snakke med media. Israel utsetter ham for en slags evig straff.

I 2004 søkte Vanunu politisk asyl i Norge. Det fikk han ikke. Bergens Tidende avslørte at daværende kommunalminister Erna Solberg hadde instruert UDI om å avslå søknaden, selv om UDI mente at Vanunu tilfredsstilte alle krav for å få innvilget asyl. I andre asylsaker hadde «Jern-Erna» sagt at politikere ikke måtte blande seg inn i behandlingen av asylsaker. Ulike pressgrupper i Norge har engasjert seg i Vanunus sak. De har krevd at norske myndigheter må gi varsleren et nødpass. Det har også Vanunu søkt om, siden han er fratatt israelsk pass og heller ikke kan bruke visumfrihetsavtalen med Norge. Norske myndigheter har svart at et nødpass ikke vil hjelpe ham og at det derfor ikke vil bli utstedt. Hvis Norge hadde ført an i kampen for Vanunu og hans menneskerettigheter, ville det vakt internasjonal oppsikt. Men det er ingen aktuell politikk for den rødgrønne regjeringen, selv om Norge utvilsomt har en moralsk plikt til å gi Vanunu beskyttelse.

For USA og Israel er det aktuell politikk å skaffe seg innsyn i Irans atomprogram. Ubemannede dronefly har gjennomført hundrevis av spiontokter over landet. Washington Post har også avslørt at USA har styrket sitt spionprogram i landet. Men det gjelder andre regler og normer for Israel. Det er ingen aktuell politikk å finne ut sannheten om Israel som atommakt. Israel har nektet å undertegne ikkespredningsavtalen for atomvåpen, som 189 land har undertegnet. For ordens skyld: Iran. Pakistan og Nord-Korea har heller ikke undertegnet. Israel motsetter seg enhver internasjonal inspeksjon. Slike ønsker fra IAEA, det internasjonale atomenergibyrået, sees på som fiendtlige krav.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.