Og hva så?

Britene lovte dessuten palestinerne det samme: "In 1916 Hussein bin Ali, Sharif of Mecca (in Arabia), began an "Arab Revolt" hoping to create an Arab state in the Middle East. In the McMahon–Hussein Correspondence British representatives promised they would allow him to create such a state. They also provided him with large sums of money to fund his revolt".

http://en.wikipedia.org/wiki/History_of_zionism#The_objectives_of_Zio nism

Nå svarer jeg litt ut det blå. Jeg linket denne artikkelen til siden fordi jeg opplevde at selve grunnlaget for diskusjonen var skjev. Jeg skal... Marius, sette meg inn i god debattskikk. Det får komme senere. Men jeg er fornøyd og takknemlig for at du effektivt uthevet noen viktige punkter i artikkelen.

For meg er det absurd å diskutere legitimiteten i Palestinernes krav.

Når man ikke aksepterer det grunnforhold at disse menneskene har blitt frarøvet sitt land. Gjenerasjoner har bodd i dagens Israel. Da er det vanskelig å diskutere.

Nå skal jeg ikke dvele for mye ved denne kommentaren, siden den var myntet på Ben, men to småting:

* Jeg blir stadig forundret over Israelvennenes sammenblanding av staten Israel (og til dels også sionismen som ideologi) og jøder generelt. Selv om disse er delvis overlappende er det opplagte forskjeller ute og går. Det virker nesten som om israelvennene ønsker å puste liv i jødehatet, slik at Israel kan tre tilbake i sin "unike" offerrolle.

* Balfour-erklæringenvar et brev fra en britisk utenriksminister til britiske sionistledere, som senere la grunnlaget for Folkeforbundets politikk i det britiske mandatområdet. Dens "juridiske gyldighet" kan sikkert diskuteres. Mer interessant er det å se på hvilken medbestemmelse som ble gitt til de som faktisk bodde i området på den tida. Legg forøvrig merke til at erklæringa eksplisitt sier at "nothing shall be done which may prejudice the civil and religious rights of existing non-Jewish communities in Palestine".

Hvor kommer du inn?

Det sier personen som i kommentar #2 karakteriserte sine feller som fanatikere. Har du tiltro til en slik person?

Det har jeg ikke. Det er godt vi ikke møtes.

Jeg vet ikke hva Robin mener med "feller", men enhver som leser min #2 vil se at jeg ikke karakteriserer noen bestemte personer. Jeg slår bare fast at det i palestinadebatten eksisterer religiøse fanatikere, og at jeg ikke finner det hensiktsmessig å diskutere med disse.

Benekter Robin eksistensen av disse religiøse fanatikerne?

- - -

"Hvor kommer du inn?"

Robin har stadig vanskeligere for å formulere forståelige spørsmål, se f.eks. #144

Det sier vel det meste.

Synes du det var godt skrevet, Møllersen?

Jeg hadde håpet på, skriver Møllersen.

I fortid.

Han vil ikke ha dialog. Han har bestemt seg.

Les # 2.

Fortidsformen i min #2 er selvfølgelig ikke annet enn et uttrykk for mine tanker da jeg skrev trådstarten, som altså ble skrevet før #2.

Håpet dreide seg altså om moderate israelvenner, som jeg gjerne tar en "dialog" med.

Jeg har forøvrig ikke bestemt meg for noe som helst. Utgnagspunktet for trådstarten var å finne ut av israelvennenes motvilje mot en selvstendig palestinsk stat. Dette finnes det selvfølgelig mer enn ett riktig svar på.

Du selv bidrar ikke akkurat noe særlig til videre oppklaring. Jeg har stilt deg et enkelt ja/nei-spørsmål flere ganger, sist i #165.

Jeg har også spurt deg hva som fikk deg til å bli israelvenn.

Og jeg har kommentert på dine siste sammenhengende ytringer i min #129.

Mens du nå har valgt å begrave deg i flisespikking rundt min #2.

Hvem har "bestemt seg"?

Møllersen går enda lenger. Men les kommentar #2.

Vi har fokus nå på ditt hovedinnlegg sammenstilt kommentar #2. Beklager. Men det er ukostelig.

Øystein Hansen avgir (i kommentar #158) en lang og engasjert uttalelse som kommentar rettet til meg. Han setter frem en serie påstander omkring historiske begivenheter og stiller meg en rekke spørsmål i sammenheng med disse påstandene sine.

Jeg orker prinsipielt ikke å kjeftes om historiens faktiske detaljer, sånt får fagfolk innen historieforskningen ta seg av, men ut fra det ganske fargede historiesynet som Øystein Hansen legger for dagen, bygget rundt hans personlige vurderinger av hendelser og sammenhenger, så kan jeg øyne en forklaring på de særegne, juridisk-politiske synspunkter som han gjør seg til talsmann for.

Det går godt an å ta utgangspunkt i gjeldende, internasjonal lov og rett. Så slipper man ørkesløs historieutredning omkring eksempelvis omfattende midtøsten-kriger, britisk palestinamandat og evt. også gammeltestamentlig, mytisk diktning. Da slipper man å avspore debatten.

FN, som like etter 2. verdenskrig har gitt staten Israel sin konkrete, juridiske hjemmel, har også en rekke ganger påtalt Israels mange og grove brudd på internasjonal lov. Bosettingene, så vel som muren, på okkupert område er eksempel på slike lovbrudd. Hvis Øystein Hansen ønsker å påstå at internasjonal lov er feil, eventuelt ikke gyldig, så får han bare gjøre det.

Sionismen som ideologi kommer sterkest til uttrykk på høyrefløyen i Israelsk politikk. Den har fått vesentlig innflytelse under Nethanyahu. Det finnes også rettskafne og demokratiske krefter i Israel, men de er dessverre i politisk mindretall. Hvorfor det er blitt slik, kan man jo gruble over, men en nærliggende forklaringsmodell kan være at nasjonalisme forårsaker stemningsbølger som dessverre dreier israelsk politikk i uforsonlig retning, og som isolerer landet i verdenssammenheng. Det er i praksis mest synd for naboene, men også svært skadelig for Israel selv.

Den nasjonalistiske stemningen piskes opp ved demagogi og propaganda som fremstiller Israel som utsatt og uskyldig offer for arabisk aggresjon. Den er utpreget uten bakgrunn i realistisk og balansert avveining av faktiske forhold, men den er egnet til å skremme og hisse opp opinionen, og utgjør nok en vesentlig årsak til at staten Israel dessverre er blitt en prototype på moderne, internasjonal, notorisk lovbyter-stat.

Øystein Hansen har også en lang kommentar (#140) hvor han taler seg selv opp i et crescendo som inneholder begrunnelser for hvorfor Israel burde begå ytterligere krigsforbrytelser, med halvveis innbakte oppfordringer til Israel om å sette i gang. Man blir trist, nærmest sorgtung og oppgitt, av å lese slikt. Ekspansjons- og krigspropaganda er det siste Israel trenger, særlig fra norske kilder.

De virkelige venner av Israel gir råd til landet om å følge en fredelig og lovlydig politisk linje som vil gagne nasjonen. Norske kommentatorer som propaganderer for nasjonalistisk sionisme, gjør Israel en alvorlig bjørnetjeneste. De appellerer til en politikk fra Israels side som fører staten Israel ut i ulykke, og de opptrer verken som sanne venner av Israel eller som representanter for kristen etikk eller kristent sinnelag.

Når jeg leser dine kommentarer og svar, virker det som om du ikke helt klarer å frigjøre deg fra en slags forhåndspremiss om at Israel alltid er spesielt slu, beregnende og "sleske" i sin atferd. Uansett hvor ekte og ærlig utgangspunktet måtte være, ender det derfor med et sammensurium av gamle og tomme floskler.

Du påstår for eksempel uten videre at Israel aldri kvier seg for og aldri bryr seg om noe. Det er (selvfølgelig) helt feil.

På den jødiske høytiden Yom Kippur høsten 1973 var daværende statsminister Golda Meir veldig klar på at de ikke måtte skyte først, etter at de hadde fått signaler fra amerikanerne om at de i så tilfelle ikke kunne regne med noe som helst hjelp fra USA. Israel trodde vel heller ikke på noen krig på det tidspunktet, men så kom overraskelsesangrepet. Så overraskende var det at det en stund så meget stygt ut mht. om landet skulle kunne overleve. Etter hvert snudde det, og det til de grader, - israelske hærstyrker ble stående noen timer fra både Kairo og Damaskus. Det var ingen tvil om at begge sto for fall om krigen hadde fortsatt. Dette utløste hektisk aktivitet og Israel ble "tvunget" til å trekke seg tilbake.

Det forekommer kanskje nettopp i Israel en utstrakt selvransakelse. Mange spør seg hva de gjør galt, når hele verden hater dem slik, og jødene er vare for hvordan verden ser på dem. Men som nevnt tidligere, - det tipper for mange over i en oppgitthet og likegladhet, - så lenge verden reagerer som den gjør - uansett.

I mai/juni 1967 var det mye klarere hva som var i ferd med å skje, og Israels motvilje mot å skyte først var selvsagt også da stor. Men de militære var helt klare på at det av sovjetrusserne topp moderne utrustede egyptiske flyvåpen utgjorde en dødelig trussel.

Etter hard tautrekking i regjeringen ble det bestemt å slå til i morgentimene 5. juni. Med en klar instruks om å utføre oppdraget, dvs. å ødelegge flystriper, og fly før de kom i lufta. Israelske piloter hadde altså streng ordre om uansett omstendigheter ikke å engasjere seg i kamp før oppdraget var fullført, selv om det betød overhengende fare for selv å bli skutt ned. Så avgjørende for landets fortsatte eksistens ble en vellykket gjennomføring av operasjonen ansett å være. Operasjonen var da også militært sett en gedigen suksess. Det fortelles forøvrig om et tilfelle der en egyptisk MIG forfulgte en israelsk jager som imidlertid klarte å slippe unna. Den egyptiske piloten fikk en egyptisk tapperhetsmedalje(!). På deres eldre dager møttes visstnok israeleren og egypteren som venner.

Straks oppdraget var fullført, sendte Israel en anmodning til Jordan om ikke å involvere seg i krigen. Noe som ble overhørt, og det hele endte som kjent med at Israel gjenerobret Vestbredden og de østlige deler av Jerusalem.

Det har du sikkert gjort, men det gjør ikke din forklaring til noen fasit. Det er opplagt at dersom Israel på lang sikt ønsker å annektere Vestbredden og Gaza og rense disse for arabere, er dette en god grunn for å la være å sette grenser nå.

Jeg har da aldri hevdet at min forklaring er noen allmenngyldig fasit, men jeg gjør rede for min oppfatning - på din oppfordring. Jeg kan da ikke gjøre rede for andres oppfatning!

Tvert i mot. Generelt er Israel et av de landene som kvier seg aller minst for å slå til helt ensidig utenfor sine (tilsynelatende) grenser.

Alvorlig talt - som du setter saken på hodet. Israel agerer ikke, de reagerer. Verden har imidlertid tilsynelatende mistet evnen og viljen til å skille mellom årsak og virkning. Dermed får de det til at det er Israel som ikke kvier seg for å rydde opp, selv om de i realiteten kvier seg i det lengste, og kun reagerer når det er snakk om overlevelse og når befolkningen ikke orker ta imot mer. Jeg spør direkte hvilket annet land i verden tror du hadde funnet seg i å ha raketter haglende inn over seg i 8 år uten å reagere? Jeg tror det blir vanskelig å finne noen.

Til slutt hadde også Israel fått nok. Og så vil verden at de att på til bare skulle svare "proporsjonalt"- liksom for å leke krig. Poenget når de endelig gikk til et slikt skritt var selvsagt å få satt en stopper for dette en gang for alle. Når de likevel ikke har klart det, pga. at Iran forsyner dem med våpen, vil de helt sikkert måtte gå inn på nytt, og antagelig enda hardere. Selvfølgelig. Og i mellomtiden skyller verdens vrede anklager over Israel for at de forsøker å hindre at Iran leverer terroristene våpen.

Kjapt ja/nei-spørsmål, ikke retorisk -altså vil jeg gjerne ha svar: Er det overveldende flertallet av dagens innbyggere av Vestbredden og Gaza født i disse områdene?

Du har tilsynelatende en noe merkelig form for logikk. Spørsmålet her kan jeg ikke svare på. Jeg vet ikke. Gitt at "det overveldende" flertallet av dagens innbyggere i de to nevnte områdene er født der - hva da? Flyktningstatusen har de uansett fått i fødselsgave, - uansett hvor lite eller mye tilknytning de selv eller deres oldeforeldre måtte ha til området. Det har FN ordnet med. Vel og merke det gjelder bare "palestinere", - altså palestina-arabere. Ikke palestina-jøder. De sistnevnte kan bare ha seg ut, selv om de skulle ha like stor eller større rett til områdene. Slik er det, Marius! Det samme gjelder forøvrig altså selv om flertallet ikke er født der - det virker å være irrelevant. Det eneste som ikke er irrelevant er at jødene ikke skal få lov å bo der. Selvsagt ikke, sier Israel-kritikerne.....

Dette er rein flisespikking -i alle fall i vår diskusjon. Jeg gir meg en god dag i om du kaller området "okkupert" eller omstridt". Jeg bryr meg om at de som bor i området skal få bestemme over seg selv.

Hvorvidt områdene er okkupert eller omstridt har stor betydning, både juridisk og politisk.

Du skriver under her at makt er rett. Ja, langt på vei har det vært sånn i samkvemmet mellom stater. Og slik blir det nok også av og til heretter. Jeg er for at det kan være vel så konstruktivt og formålstjenlig å ha en realpolitisk fremfor bare en formaljuridisk tilnærming til internasjonale stridsspørsmål. Folkeretten er heller ikke statisk, og kan også skapes ved vedvarende faktiske forhold. Men likefullt er det ikke riktig å blåse i hva som er juridisk vedtatt. Jeg kan her ikke motstå fristelsen til å spørre hvorfor ikke denne realpolitiske "makt er rett"- holdningen kunne komme også Israel til gode - for en gangs skyld. Sånn rent generelt.

Kunne du ellers fortelle meg hvorfor du og mange andre er opptatt av at de palestinerne som bor i området skal få bestemme over seg selv. Mens jødene ikke skal få lov til det, ikke en gang de jødene som har bodd i store områder i Jerusalem, Betlehem og Hebron - ikke minst Hebron - i uminnelige tider. Du har vel ikke den helt ekstreme holdningen som bl.a. Lars Birkelund her har - at jødene ikke hører hjemme der? Jeg bare spør!

Når jeg skriver: "Om palestinerne ikke vil legge ned våpnene, er det vel ingen annen råd enn å fordrive dem.", er jeg fullt på det rene med at dette ikke er politisk mulig - antagelig heller ikke praktisk. Det kan dog være mulig og tenkelig som et resultat av om f.eks. forholdene skulle bli på Vestbredden slik som på Gaza, og at Israel går inn med bakkestyrker og dreper dem i den krigen som da er løs, eller evt. fordriver de overlevende som selv om de har tapt fremdeles ikke vil legge ned våpnene.

Men jeg må understreke at jeg ikke synes noe om en slik løsning, og jeg propaganderer langt fra for den, som Lars Birkelund hevder. I Jerusalem viser mange jøder og arabere at de i høyeste grad kan leve sammen, og som nevnt - de aller fleste araberne i Israel føler også at de har det bra, og vil ikke bytte statsborgerskap. Det går an. Men da må i det minste palestinerne slutte å lære opp sine små barn i hat.

Hvilke betingelser er det palestinaaraberne har diktert? .

Du virker generelt som en noenlunde oppegående person, og derfor må du da ha fått med deg at Abbas krever at Israel trekker seg/ godtar å trekke seg, tilbake fra alle områdene de erobret i 1967, - før forhandlinger kan finne sted. Det er et videre krav enn det resolusjon 242 inneholder, og det er også et absolutt krav - et slags ultimatum. Kravet, eller oppfordringen, i 242 er jo betinget av forhandlinger om trygge grenser, noe palestinerne hele tiden har nektet. Et annet forhåndskrav er at Israel skal godta at flyktningene har rett til å vende tilbake, evt. kompensasjon. Det er jo et helt spesielt og uhørt krav, både i seg selv og fordi det her kreves at flyktningstatusen går i arv og gjelder flere generasjoner. Det tredje kravet er at Israel må oppgi sin jødiske status. Dette vil også for så vidt være en praktisk følge av det overfor nevnte kravet. Nye forhåndskrav er en total byggestans, også i de bosetningene Israel har fått rett til etter Oslo-avtalene. For få dager siden prøvde Abbas seg med enda ett - nemlig løslatelse av enda flere fanger, (les: terrorister). Det er så mange at jeg kommer ikke på alle i farten. Men enda et er at ingen jøder skal få bosette seg i den nye palestinske staten. Ingen israelere heter det i engelsk versjon, men det er rimelig klart at her betyr det jøder. Ingen jøder har jo rett til å kjøpe eller eie jord eller eiendom der palestinerne styrer.

Du kan gjenta og gjenta at det visstnok skal være forbudt å tilegne seg land ved krig. Uansett om intensjonen med denne bestemmelsen skulle være å gjøre krig til en forbrytelse i seg selv, som diskuteres i fagkretser, vil det fortsatt være slik at kriger vil oppstå, og der den ene er sterkere enn den andre. Landområder slik erobret i krig evakueres selvsagt ikke uten videre og uten en permanent fredsordning med den tidligere fienden. De generalene som slik spyttet på de falne skulle jeg likt å møte. Eller kanskje slett ikke.

Har du en skriftlig kilde på en slik uttalelse fra Allah, gjerne gjennom Mohammed eller et annet vektig muslimsk medium?

Nå har ikke jeg noe særlig kontakt med Allah, Marius, derfor må jeg nok skuffe deg: Jeg har ingen slik uttalelse fra fyren. Sorry!

Ojojoj. Nok et konspirasjonsteoretiker. "Det arabiske imperium"! Som altså ikke engang har klart å samle seg i en stat. Eller for den saks skyld slått sammen top av sine stater til en...

Hva, er det konspirasjoner å peke på et faktum? Det arabiske imperium er et uttrykk som brukes av mange arabere, og det var nok et sviende nederlag da Nasser ikke klarte det både ham og andre siden har drømt om. Har du forresten ikke hørt at det i denne delen av verden er vanlig å si at man først er araber, deretter syrer, palestiner eller egypter? Slik en ledende palestiner sa for mange år siden, - at egentlig følte palestinerne seg mer som sørsyrere, men at det var mer politisk opportunt å kalle seg palestinere.

Mye av det du skriver er det vanskelig å kommentere, fordi etter min mening setter du mange ting på hodet, (akkurat den oppfatningen er vel kanskje gjensidig?), og tenderer til å trekke konklusjoner før du forholder deg til argumentene. I det hele tatt kommer en generell Israel-fiendtlig holdning tydeligere fram jo mer du kommenterer mine innlegg.

F.eks. når du snakker om Israels sleske taktikk, og viser null forståelse for Israels behov for, og interesse av, å forsvare seg. Alt de gjør har de en ekspansjonistisk baktanke med. Uansett. .Jfr. også hva du skriver om hvorfor de trakk seg ut av Gaza - noe av det mest smertefulle og ydmykende Israel har gjort. Og hva fikk de til svar? Israel og jøder bryr seg ikke om verden, de tenker bare ekspansjon, de kunne reist til Latin-Amerika i stedet, fordi de hører jo ikke til i Midtøsten i det hele tatt, ikke engang i Hebron. Om imamene sier de vil utrydde dem og drepe dem er det også egentlig jødenes feil. Kan de ikke dra et annet sted, eller bedre - latt være å komme. De skal ikke forsvare seg, men bøye unna, bøye unna, bøye unna. Hvorfor måtte de bygge denne muren. Kunne de ikke fortsatt levd med terroren overalt. Og ikke utsatt palestinerne for den grusomme ydmykelsen og apartheiden sjekkpunkter og køståing representerer.

Giften er sådd, i passende porsjoner over lang tid.

Hvis ikke du kan frigjøre deg fra en slik konspiratorisk inspirert og giftig propaganda blir det som nevnt veldig vanskelig å diskutere konstruktivt med deg.

Marius svarer deg sikkert greit nok.

Men... Når du skriver "Om palestinerne ikke vil legge ned våpnene, er det vel ingen annen råd enn å fordrive dem." så er det en oppfordring til krigsforbrytelse. Slikt bortforklarer man ikke, man unnskylder og dementerer det.

I flere kommentarer på forskjellige tråder, har Birkeland kommet med oppsiktvekkende kommentarer vedrørende Iran. Så unike at flere oppfatter de som ekstremt. Det er bare å søke på DN Nye Meninger søkemotor. Det at du også ikke har problemer med at en teokratisk strye, med en halvgal president, skal sitte med fingeren på knappen, med raketter pekene mot Europa (kanskje fra Gaza og Sør-Libanon) er jo også oppsiktsvekkende i seg selv.

Når det gjelder uttrykk som dreit i buksa etc, får man ta med ett smil, for det er faktisk ekstremismen som kommer frem. Birkeland går sin politiske kultur og tradisjon tro. Lefling og kåthet for det ekstreme, enten det er Iran eller Marxist leninstiske tankegods. Det er jo med undring at folk i dag i Norge roper på Marx løsninger, når man 20 år siden, veltet statuer av Marx og Lenin ad mass i det tiligere Sovjet Unionen!

Det er viktig å påpeke at Iran har undertegnet en ikke sprednings avtale av atomvåpen. Iran bryter notorisk alle menneskerettigheter, og det er jo med en viss undring at venstresiden tar Iran i forsvar. Det at Birkeland sammenligner Israel med Nazi Styre, mens feminister og homser henges fra gatelykter og kranbiler ad mass i lands-og byer i Iran, viser hvor ekstremismen ligger. Irans President uttalte at det ikke fantes homser i Iran!!

Iran er en trussel mot verdenfreden, Iran truer verden med fullstendig blokakde av Homuz Stredet, og som en sann demokrat, er diktoriske stater som Syria, Iran og andre teokratiske/eller Marxistiske systemer en trussel mot stabilitet for menneskeheten, og ikke minst for all vekst.

I ett historisk perspektiv burde vi ha lært av historien. Diktatoriske ekstremen nasjoner, juger, bryter avtaler som de mener passer dem. Sett i lys av historien, bør man være i dag nyte demokratiets fasthet, når Hitler - Tyskland masjerte inn i Polen. Vi tok opp hansken, kjempet og vant. Dette bør man også vurdere i forhold til Iran. USA, UK og Canada har innført sanskjoner mot Iran. BBC world news imformerer fra kilder i Iran at de økonomiske påkjenningene av den anglo-amerikanske blokkaden, er merkbare i samfunnet. Spørmålet som blir tvingende å stille seg om man, i Vesten, Europa, Israel og USA kan godta det evige trusselbildet som Iran er og representer, eller om vi vil benytte oss av tvang for å sikre menneskeheten mot det Islamske teokratiske verden og menneskesyn.

Iran er den største negative faktoren for palestinere på Gaza og Vest Bredden. Hamas og Hizbollah lener seg mot Iran for import av våpen og kapital, destabiliserer livene for palestinere, og gjør hverdagen utrygt for jøder og arabere i israel. Jeg er av den oppfatning at Israel ikke kan godta en palestinsk stat, hvor ekstreme krefter hvor mål er utslettelse av jøder og Israel er hovedmålet, skal sitte med makten. Egypt vil Muslimsk Broderskap og ekstreme muslimske Falalister sitte i posisjon og offentlig gått ut med at Camp David avtalen skal brytes.

USA, Canada og UK, er klar over disse politiske sammenhengene, og mener at en etablert stat vil bety en ytterligere destabilisert midt østen. Derfor er det bra for oss I Europa for den Anglo-Amerikanske alliansen, ikke bare beskytter man sikkerheten for den demokratiske staten Israel men også Europa.

Så hvis vi hadde en gerilja gruppe innenfor din statsgrenser, med våpen og raketter dreper sivile, så mener du at man ikke kan fordrive denne gruppen?

Det er folkerettslig å beskytte seg. Det er faktisk en plikt for en stat å beskytte sine borgere. Det at venstreradikale tror på den bruknegeværs politikk, lar landet ligge åpen for overgrep, og sjøl rømmer til England, eter sauekjøtt og drikker britisk øl, mens folket lider, betyr ikke at Israel eller andre nasjoner bør og skal følge det feige norske prinisippet.

Dagene og månedene før terrorangrepet, noe venstresiden i norsk politikk har glemt, at man la ned HV016, byens eneste antiterrorgruppe, ønske om nedleggelse av Garden, nedbygging av Oslo politiet. Så når skaden da har skjedd, så hører man refrenget fra 1945 (aldri mer 9 April, dengangda AP som nå AP).

Det er da bedre og fordrive aggressorer enn å la dem drepe sivile?!

Det bodde jøder i Palestina også før 1947, mer eller mindre i fredelig sameksistens med palestinerne. Da jødene fikk sin stat ble det i begynnelsen en apartheid-stat, der også disse opprinnelige jødene ble annenrangs innbyggere, på linje med palestinere.

Jack Bernstein - som selv er jøde - har forklart hvem jødene er i essayet "The Life of an American Jew in Racist Marxist Israel". Anbefales som en start på en oppklarende historieleksjon. Det finnes også andre jødiske kilder.

Dette er mitt eneste og siste bidrag på denne tråden, så vennligst ikke tillegg meg andre synspunkter enn de jeg har. Jack Bernstein får stå for sitt politiske syn, jeg står kun for mitt.

Ville tysk okkupasjonsmakt ha hatt juridisk rett til å fordrive den norske befolkning fra Norge (eller til å omgjøre Norge til en tysk provins) fordi Hjemmefronten ikke ville avstå fra militær motstand under okkupasjonen?