En samlet araberverden gikk i 1947, 1967 og 1973 til krig mot Israel. Den utvetydig klare militære målsetting var å UTSLETTE jødenes land. Israels grenser er blitt en smule endret i forhold FNs opprinnelige delingsplan som følge av KRIG.
Utelukkende forhandlinger mellom de KRIGENDE parter kan skape kompromiss-LØSNINGER. Jeg formoder at man vet hva KRIG desverre innebærer.
I den hensikt å opprette et nasjonalt hjem for det jødiske folk, opprettet Folkeforbundet et Palestinamandat. I 1947 godkjente FN delingen av mandatet i to stater - en jødisk og
en arabisk. Men en hel arabisk verden satte seg mot FN-vedtaket og motarbeidet opprettelsen av en jødisk stat allerede fra første dag.
Den som setter seg inn i historien vet at en samlet araberverden allerede i 1947 hadde et utvetydig mål om å UTSLETTE denne jødiske staten.
I påfølgende kriger har arabiske stormakter stått samlet om målet om utslettelse av Israel: «Vårt hovedmål er tilintetgjørelse av staten Israel. Det Arabiske folk er klare til å
sloss».
Dette var en samlet araberverdens uttalelse i forkant av bl.a. ”6-dagerskrigen” i 1967. Irak, Syria, Egypt og Jordan sto som nasjoner samlet bak denne
krigserklæringen mot Israel.
Israels ”seire” i påfølgende forsvarskriger - ”uavhengighetskrigen” i 1948, ”6-dagerskrigen” i 1967 og "Yom Kippur"-krigen i 1973, har ført til at grensene for Israel ble
endret utover FNs delingsplan. Derfor er det direkte LØGN å hevde at Israel er okkupant.
Det finnes utallige eksempler i verdenshistorien på tilsvarende og der grenser flyttes som følge av KRIG. Men det finnes ikke ett historisk eksempel på at
det internasjonale samfunn - etter KRIG mellom to elelr flere parter, har benevnet den ene part som en okkupant. Når Israel forsvarer seg mot en samlet arabisk fiende som har som utrykkelig
mål/hensikt å utradere det jødiske folk og dets land, er vel ikke Israel en okkupant.
At grensene for Israel ble en smule endret i forhold FNs opprinnelige delingsplan, betyr heller ikke at Israel er en okkupant. Begrepet okkupant benyttes om tilsvarende tilfeller
utelukkende om Israel. Dette er en del av den antisemittisme bare jøder må stri med. Deler av venstresiden bærer her ved til det antisemittiske bål.
De frie jødene står for tur i jihadistenes planer. Vi vet det fordi vi hører og leser hva islamske ledere sier, og ser hvordan de konsekvent utfører etnisk rensing i
Sudan, Irak, Iran, Egypt, Kurdistan, Marokko, Algerie, Libya, Syria, Pakistan, Indonesia og mange andre steder. Dette skjer i dag mens våre politikere og medier klager
over at Israel og USA forsvarer seg mot islamsk og venstrefascistisk terror.
Holocaust var mulig på grunn av langvarig propaganda med demonisering av jødene – et fenomen vi i dag finner i større skala og mer intenst enn før Holocaust. I
dagopplever vi formidling av et forfalsket og manipulert bilde som bidrar til å demonisere jødene og dem som støtter jødene. Etter Holocaust er hatpropagandaen mot jødene erstattet med
”legitim kritikk av staten Israel” – demonisering og ulovliggjøring av verdens største jødiske samfunn, en aktivitet vi registrerer helt til topps i det politiske system, også i Norge.
Mange av de antijødiske argumentene vi hører i dag er de samme som, eller lite endret, fra nazistenes originaler.
De er i dag som oftest ikke rettet mot jødene som individer eller folk, men mot ”okkupasjonsmakten Israel” og ”de israelske bosettingene på Vestbredden som er bygget i strid med
folkeretten.” Å forsvare jøder i Israel er i dag ikke mer politisk korrekt enn det var å forsvare Tysklands jøder i sin tid. Dagens primære mål for jødehatet er det største jødiske
samfunnet i verden – jødene i Israel.
Tidligere PLO, Fatah, Hisbollah, Hamas og nå også "muslimbrødrene" i bl.a. Egypt har alltid hatt utslettelse av Jødene og deres Jødestat, Israel, som sitt mål - og de har det den dag i
dag. Israel er forsvarspolitisk/realpolitisk således fortsatt i en form for forsvarskrig.
Å utslette Israel er i samsvar med fundamentalistiskislamismes tolkning av Koranen.Her heter det at "de vantro" (dvs jødene) skal drepes og utslettes. Også
i Hamas sittcharter er dette eksplisitt uttrykt. Hamas er - som de fleste vet, Irans forlengede arm.
Jeg er Israel-venn & Palestina-venn! MEN om jeg anser meg som Palestina-venn, må jeg ikke dermed støtte eller være enig i de pal arabiske lederes selvødeleggende,
destruktive og fremforalt menneskefiendtlige prioriterte fokus, som er å DREPE jødene og UTSLETTE jødenes nasjonalstat, Israel.
Det er utelukkende dårlige "venner" av pal arabere, som ukritisk "jatter med" i deres destruktive "alt eller ingenting"-agenda. Enhver oppegående forstår at et "vennskap"
basert på slik "støtte" - som den pal araberne får fra deler av venstresiden, ikke kan bidra til noe som helst positivt.
En del av problemet er at deler av venstresiden - inkl. Støre, har gitt seg selv definisjonsretten til hva som er akseptable holdninger
og riktige meninger. Pal arabere hadde absolutt fortjent så meget bedre enn hva vår utenriksminister Støre og deler av venstersiden "bidrar " med.
Det burde være et tankekors at de pal arabere som f.eks. i 1947 trosset sine arabiske ledere ved å bli boende i Israel, har det svært godt i dag. Alle disse anser
Israel som sitt hjemland. Takket være Israel kan de israelske pal arabere leve i et velutviklet pluralistisk demokrati som gir rettigheter og sosiale
goder/ordninger for absolutt ALLE.
Dette pluralistiske DEMOKRATI - Israel er det at de ideologisk fastkjørte facister/terrorister (PLO, Hisbollah, Hamas, Fatah og nå
muslimbrødrene) har som utvetydig mål å utslette fra kartet, i dag.
Den elleville venstreside er ikke bare kjent for å tiljuble Stalin, Lening, Mao, Pol Pot m.fl:
Nå er de igang igjen-etter at det sosialistiske/marxistiske/kommunistiske vrakgods er kastet på dynga. Den elleville venstreside har funnet sitt nye mantra ved sin virkelighetsfjerne
tiljubling og støtte til Hisbollah, Hamas, Fatah, og nå nylig også de voldelige muslimbrødrene.
Du snakker om å være "venner" med pal araberne - liksom.
Jeg er venn med muslimer og palestinere!
MEN jeg vil ikke være en slik politisk ”venn" som det deler av venstresiden med sin selvbestaltede definisjonsrett til aksektable holdninger og riktige
meninger, vil ha oss til å være.
Jeg anser meg selv for å være en betraktelig bedre rådgiver til palestinerne enn hva gjelder deler av den ideologisk
marxistisk/sosialistisk-belastede venstreside, som ensomme ulver desverre er blitt tiltrukket av.
Det er selvbestaltede dårlige "venner" av palestinere/arabere/muslimer som indirekte støtter fundementalistisk islamismes destruktive og selvødeleggende prioriterte fokus og målsetting
- om å DREPE jødene og UTSLETTE deres nasjonalstat, Israel.
Deler av venstresiden står i fare for å tillegge seg selv en definisjonsrolle de så absolutt ikke har plettfri "historisk vandel" til å inneha. De står i fare for å tilta
seg en selvbestaltet definisjonsrolle for hva som er akseptable holdninger og riktige meninger.
Jeg senser at 22. juli desverre har forsterket denne tendensen hos deler av venstresiden.
Det er like mye en observasjon som det må være et tankekors at det ofte er deler av denne venstreside som lett tyr til
stempling av meningsmotstandere som fanatiske, religiøse, indoktrinerte, anti-arabiske, rasister mm.
Ofte er det nettopp denne stempleren av meningsmotstandere som slik illustrerer seg selv ved å vise tegn til selv å være fanatisk, ideologisk
religiøs, indoktrinert, antisemittisk, rasistisk, historieløs mm.
Det er nærmest blitt et kjennetegn på deler av venstresidenog deler av den ytterste høyreside at de stempler meningsmotstandere på denne
måten.
Er det den selvbestaltede definisjonsrett som slår inn, mon tro?
Ja, jeg er en venn av både Israel og pal araberne! MEN jeg vil ikke være en slik "venn" som de ideologisk/totalitært fastlåste på venstresiden
eller ditto fanatikere fra ytterste høyresiden vil ha oss alle til å være.
Definisjonsmakten til de akseptable holdninger og de riktige meninger tilhører hverken den elleville venstresiden eller ytterste høyre!
De som roper "drep jøder" må jo helt klart være noen jødehatende judeofober.
Hva blir da de deler av venstresiden og den ytterste høyresiden, som indirekte/direkte støtter og tiljubler disse, mon tro?
