http://www.youtube.com/watch?v=QAuBc_cbXo0

Dr Hamid sier følgende om midtøstenkonflikten:
"The issues in the middle east
are not land disputes at all, but
rather religious issues with Islam. "

Andres sitater om dette:
"Even if Israel was in New Zealand, they would boycott the country and find other reasons to hate it."

"If the Jews moved to Mars it would encourage the first arab to go into space
just so they could oppose any land claims there too."

http://www.youtube.com/watch?v=VAW74I-EqSQ&sns=fb

Og hvor har du så dette fra Hercz? Jeg har hørt lignende påstander før, men ikke sett de dokumentert på noen som helst måte.

"Nå vokser stemmene i Egypt som krever at fredsavtalen blir skrinlagt."

Kanskje ikke så rart da avtalen sikrer Israel naturgass på billigsalg fra Egypt og demilitariserte soner i Egypt på tross av at avtalen kom som et resultat av Israels angrep på Egypt som startet Seksdagerskrigen i 1967 og senere okkupasjon av Sinai. Vanlig logikk skulle jo tilsi at det var aggressoren og okkupanten som måtte frasi seg privilegier og militærmakt, men det var altså motsatt. Historien har jo bekreftet Israels rolle som okkupant og aggresor i regionen så en kan jo forstå egypternes misnøye med avtalen. De har vel også andre ting å bruke penger på enn å subsidiere gass til Israel.

"Opprørene i de arabiske landene har med interne forhold der å gjøre, sa Netanyahu."

Sant nok, men Israel støttet flere av diktatorene og må ta ansvar for dét.

"og viser til en FN-rapport som nylig konkluderte med at Israels sjøblokade av Gaza er lovlig i henhold til folkeretten."

Nå var dette en rapport av legfolk (blant annet var tidligere president i Colombia og notorisk menneskerettighetsforbryter Álvaro Uribe). Fire måneder etter angrepet mot det sivile frakteskipet kom det en rapport, skrevet av internasjonalt anerkjente jurister, som sa at angrepet mot båten var ulovlig og at Israel (naturligvis) ikke hadde jurisdiksjon i internasjonalt farvann hvor de hadde angrepet båten.

Videre fastslo de hendelsesforløpet. Det begynte med at de israelske soldatene skjøt og drepte to av ofrene før de hadde bordet båten. Minst to av de andre drepte ble henrettet. Tyrkia vil ta saken opp for Den internasjonale domstolen i Haag. Israel vil ikke det. De vet nok utmerket godt hva de har gjort.

"Kilder i den israelske regjeringen forteller Dagsavisen at Israel vurderte en unnskyldning, men besluttet å nøye seg med en beklagelse først da Netanyahu kom til at «en unnskyldning ikke ville hjelpe, ettersom Erdogan ønsket krisen med Israel for å kunne fremme seg selv som den nye store lederen i Midtøsten»."

Uttalelsen strider jo mot vanlig logisk tenking.

"Sluttresultatet er imidlertid at Israel står alene, mer isolert i Midtøsten enn på flere tiår."

Hercz får det til å høres ut som det er et politisk spill og ytre omstendigheter som har sørget for Israels upopularitet. Folk i alle land i Midtøsten har bestandig foraktet sitt naboland for sine drap og okkupasjoner. Først nå, når amerikansk- og israelskstøttede og -vennlige diktatorer står for fall og Israel bestemte seg for å angripe en sivil tyrkisk båt i internasjonalt farvann, kommer folkets stemme klarere til utrykk også på den diplomatiske arena.

"Argumentet er at Israel ikke lenger kan risikere å trekke seg ut av militært sett viktige landområder hvis en fredsavtale kan kollapse etter bare 30 år."

La meg minne Hercz på at Israel tok seg inn i Egypt og drepte fem egyptere for kun kort tid siden i forbindelse med terroraksjonen mot en sivil israelsk buss. Israel har allerede brutt denne avtalen. Nok en god grunn for egypterne for å anullere den formelt.

"For høyresiden har utviklingen i Egypt kun vært med på å undergrave mulighetene for en fred med palestinerne."

Hadde partipolitikken i Israel hatt noen som helst ønsker om fred hadde de avsluttet okkupasjonen for lenge siden. De hadde i alle fall trukket ut koloniene fra palestinsk og syrisk territorium.

Til slutt: 126 av 193 medlemsland i FN har anerkjent Palestina som en fri og selvstendig stat. Sansynligvis blir det flere når det blir avstemning i FNs hovedforsamling. Det er på høy tid at Norge kommer etter.

Jeg har tidligere diskutert med marxisten Møllersen, som i seg er et illustrerende eksempel på venstresosialisters forhåndsprogrammerte sort/hvitt anti-israelske/pro-palestinske standpunkter.

"Vi har vært gjennom dette før og du vet like godt som meg at det var Israel som gikk til angrep mot Egypt og startet Seksdagerskrigen", sier Møllersen.

Her er Møllersen på jordet, som vanlig.
Møllersen anbefales ikke å studere 6-dagerskrigen og dens forløp! Han kommer uansett ikke til å
ville hverken se eller forstå historiske fakta.
At Israel kom militæralliansen av arabiske stater (Egypt, Syria, Jordan, Iran) i forkjøpet ved å utradere flyvåpenet mens det enda sto på bakken, er noe alle vet. Hadde ikke Israel gjort dette forsvarstiltaket, haddee millioner av jøder vært utslettet.
Hitlers gasskamre hadde vært (slik Jens Bjørneboe så tydelig beskriver det)
rene "koseklubben" til sammenligning med hvilket massedrap som da ville ha skjedd.
Utgangspuntet for dette er selvsagt hva araberstatenes millitærallianse beskrev som målsetting....
Møllersen bør studere bl.a. president Nassers tale og krigserklæring på vegne av Egypt, Jordan, Syria og Iran: "Drepe alle jøder og utslette Israel."

Møllersen mener tydeligvis at Israel skulle sitte passiv og vente på å bli utradert.
Møllersen er jaggu ikke helt i vater.

"Om det så hadde seg slik at Israel ble angrepet gir ikke det de noen rett til å stjele land fra andre", sier Møllersen.

Møllersen er ikke helt i vater her heller.
Egypt, Jordan, Syria, Iran la opp til krig, og gav tydelig gir uttrykk for hensikten med krigen mot Israel - som er å drepe alle jøder og utslette staten Israel .
Og så makter Møllersen å snu dette til at Israel har stjålet landområde.
Nei, Møllersen er absolutt IKKE i vater - for å si det enkelt.

"På samme måte som Vestbredden tilhører Palestina rilhører også Gaza Palestina", sier Møllersen.

Her er du også på jordet som vanig.
Vestbredden tilhørte Jordan fra 1948.
MEN Jordan gikk til KRIG mot Israel - for å drepe alle jøder og utslete staten Israel.
Vestbredden er IKKE okkupert. Det riktige er å omtale Vestbredden som et omstridt område. Jordan gikk til krig mot Israel, men tapte krigen fordi Israel klarte å forsvare seg.

Gå hjem herr marxist Møllersen og studer historiske fakta.
Slutt med "googling" etter sitater som passer din ideologisk forhåndsprogrammerte hjerne.
Slik det er nå uttrykker Møllersen ingen nyanser.
Alt dreier seg om sort/hvitt Israel-hat, slik marxisme, gammelkommunisme, sosialisme, arabisk sosialisme og nazisme alltid har stått sammen om.

Araberne mobiliserte sine militære styrker 14. mai 1967. 15. mai begikk Egypt en krigshandling ved å bryte våpenhvileavtalen fra 1956. Da gikk de inn i den demilitariserte sonen i Sinai. Bemannet og ladet kanonene ved Sharm El Sheik og stoppet all skipstrafikk gjennom Tirana-stredet til og fra Israel. Nok en krigshandling altså. Så måtte araberne bli kvitt alle brysomme personer, det var FN. FN styrkene, bl.a en norsk bataljon med medisinsk personell og et feltsykehus ble kastet ut med kort varsel. 19 mai var de reist. Samme dagen kom følgende melding på Kairo radio:" This is our chance arabs, (merk at palestinere ikke ble nevnt) to deal Israel a mortal blow og annihilation, to blot out its entire presence in our holy land."

Så forflyttet araberne sine militære styrker helt opp til Israels grenser. Syrerne hadde allerede sine styrker på Golan høyden, der hadde de ligget og skutt på de jødiske bøndene helt siden 1948.

Jordans flyvåpen ville bare bruke noen sekunder på å fly fra sin grense mot Israel ved Kalkiliya til Tel Aviv. Kanonene her kunne nå store israelske befolkningssentra og Jordans mål var å rykke frem mo Tel Aviv og dermed dele Israel i to.

Israel hadde tydeligvis et problem etter disse arabiske krigshandlingene samt truslene. Hverken FN eller all verdens diplomater klarte å løse problemet. Skulle jødene legge seg ned å dø eller skulle de prøve noe desperat for å overleve.

Æ bryte en våpenhvileavtale er ingen krigshandling med mindre bruddet innebærer å gå til krig mot noen. Det var Israel som gikk til krig mot Egypt i 1967 og startet krigen. Hvis du finner noen historikere som de siste femten årene har publisert noe som tyder på det motsatte skal jeg gi deg en rose, Gifford.

"This is our chance arabs, (merk at palestinere ikke ble nevnt)"

Som du vet, Gifford, så okkuperte Egypt Gaza på dette tidspunktet og Egypt har aldri behandlet palestinerne særlig pent. Nå var også dette den arabiske nasjonalismens tidsalder og palestinerne er jo også arabere så her er det ikke så veldig mye mystisk eller oppsiktsvekkende du har funnet tak i.

"Så forflyttet araberne sine militære styrker helt opp til Israels grenser. Syrerne hadde allerede sine styrker på Golan høyden"

Det er ikke noe som helst ulovlig i å foreta seg troppeforflytninger innenfor eget territorium.

"Israel hadde tydeligvis et problem etter disse arabiske krigshandlingene"

Men det var jo ingen krigshandlinger. Bare sionistiske fantasier.

"Skulle jødene legge seg ned å dø eller skulle de prøve noe desperat for å overleve."

Nå var det ingen som var i ferd med å angripe Israel så om israelerne hadde lagt seg ned så ville ingen drept dem. Hvorfor du referer til "jødene" (som om alle verdens jøder var under angrep) er det bare du som kan svare på. Jeg har stilt deg spørsmålet flere ganger, men du har fremdeles ikke hatt anstendighet til å svare meg.

Ellers er det bare å legge merke til at Israel-"vennene" heller ikke denne gangen klarer å forholde seg til det jeg skriver når de utgir seg for å kritisere meg eller det hovedinnlegget handler om. Det beste de klarer å komme opp med er en diskusjon om hva som skjedde i 1967 hvor påstandene deres strider mot vitenskapelig konsensus.

Møllersen er betuttet og forulempet når han sier:
"....Israel-venner klarer ikke å forholde seg til det JEG (les: Joakim Møllersen) skriver"

Kommentar:
Å forholde seg til den ideologisk fargeblinde Møllersens virkelighetsbeskrivelse, historieforfalskning og historiemanipulering er i seg selv en forkastelig målsetting.

Møllersens "googling" - for å finne brikkene som stemmer i hans eget ideologiske puslespill,
må han gjerne sysle med på rommet sitt, gjerne for seg selv.
For det har alltid vært og vil alltid være meningsløst å bruke energi på sort/hvitt-"tenkende" totalitære historie-"konstruktører".

Totalitære historie-"konstruktører" sitt verdensbilde har alltid være tåkelagt av et ideologisk "religiøst" forhold til rørsla, ideene, "proletariatets diktatur".

En annen ting:
Fundamentalistiske/totalitære ideologier som marxisme, kommunistiske, sosialisme og nazismehar historiske sammenfallende interesser og likhetstrekk:

Det er et faktum at
det er den ekstreme venstreside (marxister, Moskva-kommunister) sammen med den ekstreme høyreside (nazister), som propaganderer sort/hvitt anti-israelsk/pro-arabisk(palestinsk) virkelighetsoppfatning.

Det er også et faktum at
det er den ekstreme venstreside sammen med den ekstrem høyreside (nazister)
som er veldig forsiktig i sin kritikk av fundamentalistisk islamisme.

Det er også et faktum at
den ekstreme venstreside (marxister, Moskva-kommunister)
er mer opptatt av å fordømme et demokrati som Israel, og mindre opptatt av å fordømme islamistiske organisasjoner som PLO, Hezbollah/Hamas, Al-Qaeda og Taliban.

Det er også et faktum at
det er venstresiden som IKKE anser PLO, Hezbollah/Hamas, Al-Qaeda og Taliban som
TERROR-organisasjoner, og heller støtter deres TERROR som legitim "frigjøringskamp".

Det er også et faktum at
norske marxister sågar gikk offentlig ut etter 911 (11.09.2001) og
støttet en Sunni islamistisk organisasjons TERROR-anslag,
der 3000 mennesker (les:amerikanere) ble drept.
"Legitim frigjøringspkamp" omtales dette som av fundamentalistiske marxister -
også i Norge.

Det er også et faktum at
Arabiske fundamentalistisk islamistiske regimer har hatt sammenfallede interesse med Moskva-kommunismen/sosialismen og med Hitler-tyskland nazismen -
bl.a. i sin felle interesse i å utslette jøder og DEMOKRATIET Israel.

Dette er historiske fakta.

PS!
Joakim Møllersens sort/hvitt beskrivelser (les:Israel-hat) er en brikke i dette spillet,
der han trygt innenfor Vestlig demokratis beskyttelse fortsatt
sitter på sitt rom og "googler" - helt til han finner de anti-israelske brikkene -
som passer inn i hans ideologiske puslespill.

Araberne startet krigen I 1967

Nasser said in a speech to Arab trade unionists in May 1967: “We knew the closing of Tiran meant war with Israel. When war comes it will be total, and the objective will be Israel’s destruction. This is Arab power.”

President Johnson had in a broadcast on May 23. Said: “The blockade of Tiran is illegal and potentially disastrous to the cause of peace. Tiran is an international waterway. Egypt had committed aggression in the Straits, harming vital US interests.”

Not until after the 1973 war, with their army’s honor restored, did Egyptians begin to speak out about the causes of 1967. Thus, Saah al-Hadidi, chief justice in the trials of officers held accountable for the defeat, wrote that, “I can state that Egypt’s political leadership called Israel to war. It clearly provoked Israel and forced it into a confrontation.”

Det har du ikke. Du har bare kommet med tirader av usakligheter slik du fortsetter med nå.

"Møllersen er betuttet og forulempet..."

Slettes ikke. Jeg vil bare ha det klart at verken du elle andre Israel-"venner" her inne på forumet har vært i nærheten av å ha noe som ligner en diskusjon med meg da dere nekter å forholde dere til hva jeg faktisk skriver. Du må slettes ikke diskutere noe som helst med meg, men det er det jo ganske latterlig at du påstår å ha gjort det når det slettes ikke er tilfelle.

Ellers hadde jeg satt pris på om du kan sitere meg korrekt i stedet for å putte dine egne ord mellom sitattegn og tillegge dem meg.

Araberne startet krigen I 1967

Vi som husker dramatikken I mai/juni 1967 fra aviser og TV var vel aldri I tvil om at araberne var krigshisserne . Dette kom vel meget godt frem i en artikkel Jens Bjørneboe skrev i Dagbladet etter krigen.

Israel og araberstatene - et åpent brev til norsk, radikal ungdom
av Jens Bjørneboe

Det dreier seg i den nåværende, imperialistiske kapitalisme ikke lenger om undertrykkelse og utbytning av jordens fattige, - men om en økonomi som ikke kan eksistere uten krig. Bare krigen i Midtøsten innbrakte norsk skipsfart de milliarder som måtte til for å redde budsjettåret 1967.

Kapitalismen ernærer seg ikke av utbytning, men av likplyndring i ordets direkte betydning. Dette er mitt politiske syn. Jeg ser intet håp fra vestlig hold. Sosialismen - det nåværende alternativ til likplyndringen - har spilt fallitt: ikke ett sosialistisk land i verden tillater sine innbyggere bevegelses-, ytrings- og informasjonsfrihet. Mine russiske kolleger sitter i fengsel. Utviklingen går i en klar reaksjonær retning. Jeg ser ikke mer håp for fremtiden i Kreml enn i Pentagon.

Jeg skriver dette i dyp fortvilelse, men likevel i den overbevisning at det går an å leve uten håp, - man kan leve uten å lukke øynene for virkeligheten.

Krigen i Midtøsten gjør enhver unnskyldning umulig: Moskva forsøker å hjelpe araberstatene til å oppfylle deres klart uttalte program: å utrydde restene av det jødiske folk. Gang etter gang er programmet blitt uttalt: drep jødene, utslett Israel! - Selv den mest elementære innsikt i Midtøsten-krigen gir visshet om at det arabiske program ikke er en spøk, men smakløst, åndssvakt alvor. En arabisk seier over Israel ville medføre de samme massakrer som Hitlers massemord for 30 år siden. Etter en arabisk seier ville ikke et spedbarn, ikke et foster i mors liv, ikke ett menneske, bli spart for de velkjente arabiske henrettelsesmetoder. De tyske gassovner ville være de rene velferdsklinikker i sammenligning med den arabiske fremgangsmåte. Selv USAs napalmsteking av barn i Vietnam ville blekne i sammenligning. Araberstatene representerer i dag de mest reaksjonære, mest fremskrittsfiendtlige krefter på jorden: oljesjeikenes og olje-dollarmillardærenes land er i dag de største markeder for slavehandelen som finnes. Statsoverhodene er medlemmer av FN, de har underskrevet alle de chartrer og menneskerettighetserklæringer som finnes, men deres status-symboler er ikke lenger Mercedes'er og Cadillac'er: det er antall slaver, som i Afrika dyrkes på barnefarmer, samles hos den snille Haile Selasse i Etiopia, og eksporteres videre til Midtøsten og det demokratiske India. Jeg henviser blant annet til norske misjonærers gjentatte ytringer i norsk TV. Den moderne arabers livkilde er olje.

Det neste punkt i Midtøstens betydning er det militærpolitiske: innflytelse over Midtøsten er avgjørende for stormaktenes kamp. I denne imperialistiske maktkamp deltar Sovjetunionen i samme grad som USA og tidligere England og Frankrike. Denne kamp om makten over Midtøsten er det man i Moskva kaller hjelp til undertrykkede folk, imperialismens offere. Offerne er mine politiske meningsfellers "oppfatning" av Midtøstens situasjon. Jeg er dypt skamfull over å høre venstre-radikalere prise den halv-idiotiske Nassers krigsgale politikk. Bare bruddstykker av Nassers ytringer strekker til som bevis på at man ikke bare har med åndssvak militarist, men også med en bevisst forræder mot sosialismen å gjøre.

Før krigen i Midtøsten brøt ut, brakte norsk TV en (eller flere) sendinger fra gatelivet i araberstatene, fremfor alt fra Egypt. Det var samtaler med engelsktalende arabere, og det var lyder av hylene, av blindt opphissede, uvitende, nasjonalistiske menneskemasser: "Vi vil ha krig!" - "Vi vil utslette Israel!" - "Vi ønsker krig, vi trenger krig!"

Tegninger og tekster fra arabisk presse er verre: De viser en hatpropaganda, en voldsmentalitet, et stupid jødehat, en "antisemittisme" (araberne er jo selv semitter!) som bare munner ut i en eneste tanke: massakrér jødene! Den arabisk-egyptiske propaganda ligger på et intellektuelt nivå, som man antakelig må gå til Sydstatenes Ku-Klux-Klan for å finne maken til.

U Thant ble som man vil huske i Egypt mottatt med folkemassens hyl: Vi vil ha krig! Vi vil ha krig!

De fikk sin krig. (Hvis man vil vite hvordan det ville ha gått, hvis krigen var blitt vunnet av oljemillionærene og slavehandlerne, da bør man anmode den israelske ambassade om et eksemplar av "A Selection of Cartoons from the Arab Press".)

Som alltid rammet krigen de uskyldige barn, kvinner, gamle syke, krøplinger og alle de infantile soldater som alltid er lydige mot sine militære foresatte, inntil død, lemlestelse og utslettelse. Det er en av våre sørgelige plikter å hjelpe disse uskyldige offere, fordi deres egne mange-millionærer og Nassere ikke vil gjøre det selv.

Jeg er ingen olding ennå, og slik som verden ser ut, vil jeg håpe at jeg slipper å bli det. Men jeg er gammel nok til å huske et par ting som jeg ikke engang glemmer når jeg sover. Min egen årgang, 1920, tilhører de årganger, som virkelig falt i krigen.

Jeg var i Nazi-Tyskland både før og under krigsutbruddet i 1939. Jeg har hørt hylet fra tyske borgere: Vi vil ha krig! Vi trenger en ny krig! Drep jødene! Slakt jødene! - Jeg har sett de samme tegninger i Julius Streichers organ "Der Stürmer". Det begynte like etter Hitlers maktovertakelse, og det dannede Europa trodde det ikke. Vi fikk se at det stemte: tyskerne fikk sin krig, Hitler, Streicher og besteborgerne vant i første omgang krigen, og man fikk se hva de hadde ment: nemlig hvert ord de hadde sagt.

Dessverre husker jeg mer. Jeg husker Moskva-prosessene. Jeg husker at Sovjetunionen under sin allianse med Hitler utleverte et ukjent antall tyske kommunister og jøder til masseutryddelse og gassovner, til tortur og massakrer. Veien fra Karraganda til Belsen og Buchenwald gikk i rett linsje. Jeg kjenner et par mennesker som gikk den veien.
Og de vestlige venstre-radikalere plapret lydig etter Moskva. De var lydige under Moskva-prosessene, de var lydige under Hitler-alliansen. Denne bikkje-lydigheten - helt fra 20-tallet av - var den holdning som moralsk ødela venstre-radikalismen, - for årtier og årtier fremover.

Under Hitler-herredømmet ble jødene forrådt av England. Hitler var villig til å slippe dem ut - alle som en. England hadde i årene før krigen "intet sted å gjøre av dem." Fullastede emigrantskip ble sendt tilbake fra "Palestina", som det den gang het, - tilbake til Hitler som løste "problemet" på sin måte. Skip lå på havnen utenfor Palestinas kyst, uten at emigrantene ble sluppet i land, de lå der til de råtnet, - på samme måte som rumenske jøder ble henrettet ved å kjøres omkring i fullstappede godsvogner på jernbanen inntil det ikke kom flere lyder ut av vognene. Flyktninger ble tilbakevist til Hitler fra en rekke andre land. De hadde ikke "papirene" i orden.

I hele Churchills (nobelprisbelønnede) krigshistorie blir ikke jødemassakrene nevnt med ett eneste ord. Etter dette liker jeg ikke Nobel-prisen lenger.

Jødene ble den gang forrådt av alle, like grundig som de er blitt av Sovjet i Midtøsten i dag.

De ble massakrert i mellom 5 og 6 millioner. Dere som er unge nå: Mener dere at vi som husker det, skal late som om vi har glemt det? Skal vi lyve! Bare få år etter millionmassakrene i Tyskland-Polen, begynte den Sovjet-russiske antisemittisme å gjøre seg gjeldende, samtidig med at det viste seg at de russiske militærinteresser i Midtøsten var truet av en livskraftig, jødisk stat. Israel står den dag i dag i veien for den russiske militærstrategi, kontrollen over et av verdens viktigste strategiske punkter, samt oljekildene.

Slik som Sovjet sluttet seg til Hitler, da det passet, slik har Nasser og Sovjet i dag sluttet seg til kong Hussein, oljemilliardærene, og slavehandlerne.

Vi så det, og vi husker det. Det er vår oppgave å huske.

Det egyptiske hyl har jeg hørt før, på et annet tungemål. De bloddryppende avistegningene av slaktede jøder har jeg sett før, i et land som ligger nærmere enn araberstatene.

Forræderiet mot Israel blir gjentatt time for time. Ved hver tale i FN, ved hvert fredstelegram, ved hver tale i Pentagon og ved hver moralpreken i Kreml.

Men denne gang lar restene av dette folket seg ikke slakte som lam på alteret. De er organiserte, og de har våpen. Uten dette ville de bli massakrert på ny, - denne gang definitivt.

Jeg tror ikke på Vesten. Jeg tror ikke på Østen. Jeg tror ikke på FN. Jeg tror ikke på UNESCO. Jeg tror bare på hva jeg vet selv, og det er ikke til å bli særlig glad av.

I det hele fins bare ett eneste, stort og flammende lyspunkt: Nassers olje brenner! Jeg gratulerer Israel.

Nasser brukte i en tale nylig uttrykket "vår seierrike hær". Noen dager etter et nederlag som savner historisk motstykke. Det vise hans nivå som tenker. Hans nivå som sosialist.

Til de unge, radikale i dag har jeg en bønn: Vær ikke så lydige! Vær mistenksomme! Vær ulydige! De som vil "lede" dere, de lyver!

Dette har vi vært gjennom før Gifford. Du klarer fremdeles ikke min lille utfordring om å framvise én historiker som de siste 15 årene har produsert materiale hvor det framgår at noen andre enn Israel startet Seksdagerskrigen.

Som du allerede vet (fordi jeg har postet det før i debatter med deg) mener CIA, Mossad, Lyndon B. Johnson, Menachem Begin og Yitzhak Rabin det stikk motsatte av deg i denne saken. Vi prøver å friske opp minne ditt litt Gifford:

“Egypt var ikke klar for krig; og Nasser [Egypts president] ønsket ikke krig.", Mossad-sjef, Meit Amit.

"The Egyptian army concentrations in the Sinai approaches did not prove that Nasser was really about to attack us. We must be honest with ourselves. We decided to attack him.", tidligere statsminister i Israel Menachem Begin.

"I do not believe that Nasser wanted war. The two divisions he sent into Sinai on May 14 would not have been enough to unleash an offensive against Israel. He knew it and we knew it.", tidligere statsminister Yitzhak Rabin.

I stedet for denne meningsløse diskusjonen som du har tapt gang på gang, Gifford, kan du jo prøve å kommentere makkverket av et innlegg som Hercz har skrevet og hold deg noenlunde til saken.

Krigshissende arabere i 1967

Israel ble angrepet av totalt 7 arabiske land. Med en slik overmakt sier det seg selv at det ikke var Israel som søkte konflikten. Alt annet er ulogisk. Kanskje noen sitater fra de arabiske lederne den gang kan belyse situasjonen bedre.Her er noen eksempler.

President Nasser, Egypt, 27. mai:"Our basic objection will be the destruction of Israel. The Arab people want to fight. The mining of Sharm el Sheik is a confrontation with Israel. Adopting this measure obligates us to be ready to embark on a general war with Israel.

Cairo radio, 30 May:" With the closing of the Gulf of Akaba, Israel is faced with two alternatives either of which will destroy it. It will either be strangled to death by the Arab military and economic boycott, or it will perish by fire of the Arab forces encompassing it from the south, from the north and from the east."

President Aref, Irak, 31. mai:"The existence of Israel is an error which must be rectified. This is our opportunity to wipe out ignomity which has been with us since 1948. Our goal is clear, to wipe Israel off the map."

Al Akhbar newspaper, Cairo, 31 mai." Under terms of the military agreement signed with Jordan, Jordanian artillery, co-ordinated with forces from Egypt and Syria, is in a position to cut Israel in two at Kalkilya where Israeli territory between Jordan and the Mediteranian is only twelve kilometers wide."

Ahmed Shukairy, PLO, 1. June:" This is a fight for the homeland, it is either us or the Israelis. There is no middle road. The Jews of Palestine will have to leave. We will facilitate their departure to their former homes. Any of the old Palestine population who survive may stay, but it is my impression that none of they will survive."

Jeg kan jo avslutte med et lite sitat fra Martin Gilberts bok:

On may 25. 1967, encouraged to do so by Egypt, the governments of Syria, Iraq, Jordan and Saudi Arabia moved their troops to the border of Israel. This was the first time since 1949 that arab armies had gathered in such large numbers. The movement of troops was accompanied by an outburst of anti-Israeli statements by the Arab leaders and their government controlled media, which convinced the Israelis that war was imminent.

Dette fant israelerne så truende at de mobiliserte like etter. Det er vel ikke så rart.

Israel angrep Egypt. Dette vet du jo. Dessuten er den israelske militære overlegenheten udiskutabel. Som USAs president Lyndon B. Johnson sa til sine israelske venner: "You'll wip the hell out of them". Dette mente han og amerikansk etterretning uavhengig om alle araberlandene skulle angripe Israel samtidig . Dette kan du lese om på CIA sine hjemmesider: https://www.cia. gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/csi-publications/csi-studies/studies /vol49no1/html_files/arab_israeli_war_1.html

"Dette fant israelerne så truende at de mobiliserte like etter."

Men dette har jo blitt avvist av både Menachem Begin og Yitzhak Rabin. De var ikke redde araberlandene, de var fullt klar over at de var militært overlegne. At de harvet over disse landene på seks dager og invaderte store deler av deres territorier uten at disse hadde noen sjanse til å slå tilbake sier vel sitt om den militære overlegenheten.

At du siterer et over førti år gammelt leserinnlegg og en rabiat sionist som til og med motsier deg og innrømmer at Israel startet krigen sier sitt om hvor tynne argumentene dine er.

Takk, Erik!
Det er betimelig at vi minnes Jens Bjørneboes frustrasjon over venstresidens villfarelse og naivitet.
Totalitære ideologier - marxisme, moskva-kommunisme og nazisme -
har historisk vist seg å ha både likhetstrekk og sammenfallende interesser.

Den radikale venstreside (marxister, kommunister) og den ekstreme høyreside er i dag veldig forsiktige i sin kritikk av fundamentalistisk islamisme. De har fortsatt den samme sort/hvitt anti-israelske/pro-arabiske virkelighetsoppfatning, som den gang.

Arabiske totalitære islamistregimer har historisk hatt sammenfallende interesse med Moskva-kommunismen/sosialismen og med Hitler-tyskland nazismen, bl.a. i sin felle interesse i å utslette jøder og det kapitalistiske/demokratiske Israel.

Den radikale venstreside er opptatt av å fordømme Vestlige demokrati som USA og Israel,
MEN er svært forsiktige med å si noe kritisk/negativt om islam og dens fundamentalistiske tolkere av Koranen. På den måten spiller den radikale venstreside på lag med totalitære regimer og fundamentalistiske islamist organisasjoner, som PLO, Hezbollah/Hamas, Al-Qaeda og Taliban.

Osama Bin Ladens Sunni-islamistiske organisasjons TERROR-anslag mot bl.a. tvillingtårnene på Manhattan der 3000 mennesker ble drept, er eksempel på hva norsk radikal venstreside betrakter som legitim ”frigjøringskamp”.

Hezbollah/Hamas sine terror-raketter/bomber mot israelske byer, kafeer, busser og tettsteder omtales på samme måte, som legitim "frigjøringskamp".
Det er ikke det minste rart at Jens Bjørneboe etter krigen var frustrert over villfaren radikal ungdom. Jens Bjørneboe brukte sågar betegnelsen "åndsvak" om Moskva-tiljublende sosialister, kommunister og marxisters ideologiske kortslutninger.

Når vi i tillegg har en rødgrønn regjering, som er nesten alene i Europa om å ikke anse PLO, Hezbollah/Hamas, Taliban og Al-Qaeda som terrororganisasjoner, er bildet komplett og ringen sluttet.
Invitasjoner av Hamas og Taliban-representanter til samtaler på regjeringskontorene
er ”brikken i puslespillet” med sin symbolpolitiske ”sprengkraft”.

Venstresiden befinner seg generelt i en schizofren skvis når det gjelder for eksempel muslimske innvandrere!
Venstresiden går ut og støtter muslimer og islamisme generelt fordi de er en minoritetsgruppe. Heller burde de være de svakestes støtte og forkjemper.
Å støtte de aller svakeste kunne dagens venstreside oppnådd dersom de sluttet med å se gjennom fingrene med undertrykkelse av de aller svakeste, som er ofrene for patriarkalsk, religiøst begrunnet islamistisk undertrykkelse.

Å støtte muslimers islamisme generelt har venstresiden gjort på den ”hellige” antirasismens alter, som synes å ha blitt ett av venstresidens mantra.

Det må være en av de villeste uttalelsene jeg har lest på en stund. Jeg tror ikke jeg trenger å eksemplifisere for at folk skal forstå.

"Arabiske totalitære islamistregimer har historisk hatt sammenfallende interesse med Moskva-kommunismen/sosialismen og med Hitler-tyskland nazismen, bl.a. i sin felle interesse i å utslette jøder og det kapitalistiske/demokratiske Israel."

Forhåpentligvis vet du at i dag er USA den største eksponenten for å støtte opp under arabiske diktatorer - gjerne islamistiske. USA har styrker på saudiarabisk og jemenittisk jord og selger våpen til de samme diktatorene. Saudi-Arabia er sannsynligvis det verste av alle disse regimene - og det mest islamistiske. USA solgte våpen og ga militærhjelp til Egypt under Mubarak. Egypt hadde et lovverk basert på sharia. USA har en stor marinebase i Bahrain. I landet gjelder strenge religiøse lover og regimet slo hardt ned på demonstrasjonene i forbindelse med den arabiske våren. Protestene var så store at de hadde problemer med å kontrollere dem. Da var det godt at Saudi-Arabia kunne sende inn styrker for å undertrykke demokratiforkjemperne. Mye tyder for øvrig på utstrakt hemmelig militært samarbeid mellom Saudi-Arabia og Israel.

"Den radikale venstreside (marxister, kommunister) og den ekstreme høyreside er i dag veldig forsiktige i sin kritikk av fundamentalistisk islamisme. De har fortsatt den samme sort/hvitt anti-israelske/pro-arabiske virkelighetsoppfatning, som den gang."

Kritiseres de som kritiseres skal. Jeg har ingenting til overs for gruppene du nevner, men det er å slå inn åpne dører å bruke mye energi på å kritisere disse. Det er konsensus i Norge at islamister ikke er noe til tess: Det er fint. Da er det bortkastet tid å gjenta dette. Det blir som å starte et stort korstog for å informere landet om at jorda er rund. Det er ikke nødvendig.

I Norge er forskjellen mellom grusomhetene begått av f.eks. USA og Israel og de begått av la oss si Syria og Iran at en en stor gruppe mennesker hyller drapene begått av den første gruppen mens det ikke er noen som forsvarer det regjeringen i Syria gjør for tiden. Ingen trenger forklaring for å forstå at drap av demokratiforkjempere i Syria er galt, men dessverre er det en del folk som ikke forstår at drap av palestinere og irakere ikke er greit. Da ser en del folk, f.eks. jeg, det som en dyd av nødvendighet å forklare både de som forsvarer og hyller drapene og de som blir utsatt for disses innlegg at de har feil.

"Osama Bin Ladens Sunni-islamistiske organisasjons TERROR-anslag mot bl.a. tvillingtårnene på Manhattan der 3000 mennesker ble drept, er eksempel på hva norsk radikal venstreside betrakter som legitim ”frigjøringskamp”. "

Her er du helt på jordet Mathiassen.

"Hezbollah/Hamas sine terror-raketter/bomber mot israelske byer, kafeer, busser og tettsteder omtales på samme måte, som legitim "frigjøringskamp"."

Nok en gang bare fabler.

"Når vi i tillegg har en rødgrønn regjering, som er nesten alene i Europa om å ikke anse PLO, Hezbollah/Hamas, Taliban og Al-Qaeda som terrororganisasjoner"

Mener du seriøst at regjeringen ikke anser Al-Queda som er terrororganisasjon? Mener faktisk at de fleste i Europa anser PLO som en terrororganisasjon?

Jarle Mathiassen er så fullstendig på jordet med sine kommentarer at folk bare må tilgi meg om jeg ikke gidder å svare ham fra tid til annen i fremtiden. Sakligheten er for øvrig nær null, noe han har til felles med sin meningsfelle Erik Gifford.

Mossad og krigshissingen fra Egypt i 1967.

Møllersen har det med å påstå at jeg ikke svarer på spørsmål. Det har jeg gjort. Jeg har anbefalt han å sende spørsmålene til moroprogrammet “Fleip eller fakta”.

Påstandene han kommer med er så fjernt fra virkeligheten at det bare kan karakteriseres som løgnaktige historiefabrikasjoner. En av dem er at Israels regjering og etterretning ikke trodde Egypt ville gå til angrep.

Først må vi ha klart at krigen startet da Egypt brøt våpenhvilen 14. mai 1967 ved å okkupere den demilitariserte sonen Sinai og senere blokkere Tiran for alle ship til og fra Israel.

Før 14. mai var det ingen i hverken regjering eller etterretning som trodde at Egypt ønsket en ny krig. Dette var fordi Egypts økonomi ble ansett som svak, dessuten var Egypt opptatt med en krig i Jemen hvor de prøvde ut giftgass som våpen.

Dette endret seg selvfølgelig etter 14. mai og etter blokkeringen av Tiran var ingen i tvil om at det ville bli krig.

As Egyptian troops advanced in rapidly increasingly numbers into Sinai, Radio Cairo exulted: ”Our forces are in a complete state of readiness for war.” And Nasser himself added:” Brothers, it is our duty to prepare for the final battle in Palestine.”

May 17. After massive Egyptian buildup of military forces, probabely with poison gas canisters, in Sinai and Gaza, Israeli leaders now were convinced a war was coming. From Radio Damascus everybody heard loud and clear the message:” The war of liberation will not end except by Israel’s abolition.”

Troops from Syria, Jordan, and Iraq were also advancing towards the borders with Israel. Rabin said “it was clear to all of us that we had reached the point of no return.” He got permission to mobilize 2 brigades.

Her er amerikanernes forståelse av våpenhvileavtalen I 1956.

: “ Dulles pledged that the US would regard any Egyptian attempt to revive Tiran blockade as an act of war to which Israel could respond in self-defense under Article 51 of the UN Charter. Britain and France also acceded to this agreement, as did Canada and several other Western countries.”

. May 19. PM Eshkol warned : “There is going to be a war.”

Later he doubled the number of mobilized reserves and number of tanks in south brought up to 300. He wanted plans for reopening the Straits by force. But he was still counseling prudence.

President Johnson had in a broadcast on May 23. Said: “The blockade of Tiran is illegal and potentially disastrous to the cause of peace. Tiran is an international waterway. Egypt had committed aggression in the Straits, harming vital US interests.”

The Chief of Mossad, Meir Amit, flew to US May 31. After a talk with James Angleton, he went to a meeting at CIA headquarters. There he met thirty Middle East experts who “opened the books” on their estimates on Arab forces and found that they agreed entirely with Israel’s opinion. The department head, Jack Smith, told him: You’ve been preaching to the converted.”

Både Mossad og hele den Israelske regjeringen var overbevist i sine analyser om at en invasjon av Israel ville komme.

Alt annet er blank løgn og historiefabrikasjon.

Det er tydeligvis Møllersen som er på jordet.

Her er dokumentasjon på norske marxisters offentlige støtteav TERROR.

Her er det Osama Bin Ladens Sunni-islamistiske organisasjons
TERROR-anslag mot bl.a. tvillingtårnene på Manhattan der 3000 mennesker ble drept,
som støttes.

Dette er bare ett eksempel på hva norsk radikal venstreside betrakter som
"legitim frigjøringskamp”.

De er marxister, herr Joakim Møllersen
http://tromsoo.com/ja rmath/leserinnlegg/madsgilbert.htm

http://tromsoo.com/jarmath/leserinnlegg/Leger_for_terror.pdf

http://tromsoo.com/jarmath/leserinnlegg/Forsvarer_angrepet.pdf

Poenget mitt er fortsatt det samme:
Venstreekstremisme (marxisme, kommunisme) er like forkastelig som
høyreekstremisme (nazisme) er like forkastelig som
islamistisk ekstremisme.

TERROR a la Hamas er like forkastelig som
TERROR a la Breivik (22.07.11, 77 drept i Norge) like forkastelig som
TERROR a la Osama Bin Laden (11.09.2001, 3000 drept)
osv.
osv.
osv.

Joakim Møllersen er tydeligvis ideologisk programmert til å lukke øynene for slikt...

Utsletting av Israel

Det er blitt så vanlig blant marxister og palestina komiteer å snakke om at Israel må trekke seg tilbake fra okkuperte områder og tilbake til “ 1967 grenser”.

Da skulle en jo tro at alt var bare fryd og gammen før 1967 og at Israel levde i fred og vennskapelighet med sine arabiske naboer.

Eller, hvordan var nå dette igjen.

I 1964 ble en organisasjon, al-Fatah,( The Conquest) stiftet av en som het Yasser Arafat. Deres mål var å få jødene bort fra okkupert land, som var hele Israel. Dette var altså før 1967 så Fatah må jo ha misforstått dagens marxister.

På et møte i Kairo 14. januar 1964 ble de arabiske statene også enige om å stifte United Arab Command (UAC). Øverstkommanderende skulle være den egyptiske hærsjefen Ali Amer. Formålet til UAC var å få jødene bort fra okkupert land, altså hele Israel.

Men, hei der ute, dette var jo før 1967! Har de helt misforstått dagens marxister i 2011?

I 1964 ble det også stiftet en organisasjon til, Palestine Liberation Organization (PLO). Den første formannen ble Ahmad al-Shuqayri. Dette var egentlig en jobb nazimuftien a-Husseini hadde ønsket seg, men ikke fikk. Foreningens formål var faktisk å få jødene bort fra okkupert land, altså hele Israel. Israel skulle utslettes fra kartet.

Hei igjen, er det fortsatt noen med, dette var altså nok en gang før 1967!! Er dette en stor misforståelse, skjønte de ikke den gang hva dagens marxister ville si i 2011.

Det var jo etter 1967 Israel skulle trekke seg tilbake fra okkupert område, ikke før!

Hvis noen skulle bli en smule forvirret vil det være veldig forståelig.