"Det riktige er å omtale Vestbredden som et omstridt område.` (sitat, Jarle Mathiassen)"
Først vil jeg kommentere første avsnitt, - dette med at Vestbredden er et såkalt omstridt område.
Kanskje jeg tar feil av deg, men jeg fornemmer at du er av den mening at det ikke er så nøye hva man kaller området. Du kan ikke ta mer feil.
Vestbredden ER et omstridt område formelt og folkerettslig sett, eller - "disputed area" som det heter på engelsk. Også Gaza er det.
Mange europeere stritter imot her, og det er kanskje ikke så rart fordi generasjon etter generasjon av oss har levd på en gedigen arabisk løgn. Regissert av araberlandene godt hjulpet av KGB og Securitate, og med sjefsløgneren og sjefsterroristen Arafat, som forøvrig var nevøen til selveste stormuftien. Et Europa hungrig etter olje var mer eller mindre lydige mål.
Det har seg sånn at om et land vinner land i krig, blir det okkupert/administrert av seierherrene. Ja, de har faktisk plikt til det. Inntil forhandlinger kan komme i stand om fred og sikre grenser. Men araberne ville ikke ha verken forhandlinger eller fred, og hva gjør man da?
Oslo-prosessen representerte spede forsøk på fred, og Israel ga palestinerne indre selvstyre, og trakk sine styrker ut fra store deler av Vestbredden. Da er området de trakk seg ut fra ikke lenger okkupert!!
Men araberne ville fremdeles ikke ha fred. Tvert i mot satte de nettopp i disse årene i gang med den verste terror verden har sett. Noe som igjen førte til at de jøder som bor på Vestbredden måtte beskyttes rent fysisk - med et gjerde.
Hva gjør man med et område man har fått kontroll over, og hvor fienden ikke vil ha fred? Man kunne reokkupere det, skjønt egentlig forholder det seg sånn at området aldri har vært okkupert av Israel, fordi det var Jordan som okkuperte det, og for så å ha blitt vunnet tilbake av Israel.
Eller man kan annektere det, altså innlemme det i Israel. Så fikk de som ikke ønsker å bo der, tvinges til å flytte ut. Mange seierherrer har gjort det sånn i løpet av historien.
Kjerneproblemet er, som vi stadig mer vil se klart i tiden som kommer, at araberne vil ha alt. De vil ikke nøye seg med 99.9 %. De vil ha alt.
"Ja, den som gir seg først er en dritt - er det et ordtak som heter. Passer kanskje her, eller hva? Det kan jo være opp til leseren å avgjøre."
Her skjønner jeg ikke riktig hva du mener. Mener du at et land som er i krig frivillig skal gi seg uten at fienden gir seg? Da virker det å skorte på forståelse for selve krigens logikk. Er det den feilaktige tolkningen av proporsjonalitet i krig som ligger bakom?
I krig er det som regel sånn, men ikke alltid for alle, at enten dreper du eller så blir du selv drept. Eller for lands vedkommende, og spesielt mht. Israel, enten så overlever man eller så gjør man det ikke.
Stilt overfor en fiende som har tatt seg dypt inn på et lands territorium, men som er drevet tilbake til den grensen som var før, sier man vel ikke da som så at nå har vi klart oss så bra at vi slutter her. Så kan fienden konsolidere sine stillinger og, hente uthvilte tropper og forsyninger før de setter inn et nytt angrep. Selvsagt måtte Hitler knuses når de først hadde erklært ham krig. Selv om mengder av uskyldige sivile ble drept. Det er slik krigen er, - rå, og ytterst umenneskelig.
Jeg mistenker veldig mange for å ha mistet dette totalt av syne. Man skjønner ikke hva Israel daglig står overfor. Hva de har måttet stå overfor i over 60 år. Hele tiden å ha måttet kikke seg over skulderen av frykt for en selvmordsterrorist, og som i alle år har hørt at de blir ønsket livet av, gjør kanskje noe med en over så lang tid. Israel får ikke engang lov å renske opp i terroristreir eller fengsle terrorister uten at det er en krigsforbrytelse.
Det er så lett å synse og føle når man aldri - ALDRI har opplevd noe annet enn fred, trygghet og velstand.
Forsto jeg deg rett, eller er denne kommentaren helt malplassert i forhold til det du mente å si?