La meg gjøre det helt klart: Regjeringen vil ikke gi noen folkerettslig «klarering» av den israelske sjøblokaden utenfor Gaza.
«Ingen humanitær krise?» spør Georg Morland, Line Khateeb og Elisabeth Palerud i Dagsavisen 5.
juli og Klassekampen 7. juli, og reiser prinsipielt viktige spørsmål knyttet til blokaden av Gaza både i et folkerettslig og et humanitært perspektiv.
La meg gjøre det helt klart: Regjeringen vil ikke gi noen folkerettslig «klarering» av den israelske sjøblokaden utenfor Gaza. Den norske holdningen er at blokaden er uakseptabel. Vi har fra norsk
side gjentatte ganger framholdt at det israelske stengningsregimet for Gaza må oppheves, og at noen lettelser alene ikke er nok. Denne holdningen bygger også på folkerettslige vurderinger.
Samtidig er dette en sak som reiser flere komplekse spørsmål. Blant annet etter en rekke rakettangrep rettet mot israelske befolkningssentra fra Gaza, har Israel et grunnlag i folkeretten for å
iverksette visse nødvendige og forholdsmessige tiltak for å hindre tilførsel av våpen og andre angrepsmidler til Gaza. Behovet for å hindre ulovlig smugling av våpen og ammunisjon til Gaza er også
bekreftet av FNs sikkerhetsråd. En adgang for Israel til å gjennomføre forbudsområder for skipsfarten i farvannet utenfor Gaza ble for øvrig også inkludert fra 1994 i sikkerhetsarrangementer i
henhold til Oslo-avtalene mellom Israel og PLO. Disse avtalene er også støttet av FNs sikkerhetsråd.
Det er imidlertid ikke likegyldig hvordan eller hvor kontroll- eller tvangstiltak, der slike skulle være nødvendige, faktisk utøves. Tiltak som i realiteten utgjør en kollektiv avstraffelse av
befolkningen, vil under enhver omstendighet være i strid med folkeretten. Det samme vil tiltak der formålet skulle være å nekte befolkningen tilgang til livsnødvendige varer, eller påføre
uforholdsmessige skadevirkninger. Videre kan man ikke uten videre akseptere inngrep mot internasjonal skipsfart på det åpne hav under påberopelse av krigens folkerett og en uspesifisert «væpnet
konflikt» med Hamas. Selv om det er en viss adgang til å regulere og forby skipstransport i en tilstøtende sone utenfor Gaza, må kontrolltiltakene dessuten gjennomføres med fredelige virkemidler.
Anvendelse av tvangsmakt må forbeholdes rene unntakssituasjoner. Tiltakene må under enhver omstendighet framstå som nødvendige og forholdsmessige ut fra trusselens karakter. Dette danner blant annet
bakgrunnen for Sikkerhetsrådets fordømmelse av de handlinger som førte til tap av menneskeliv om bord i skip som seilte mot Gaza i mai 2010.
Situasjonen i Gaza i dag er fremdeles vanskelig. For befolkningen er det ingen tvil om at livssituasjonen oppleves som kritisk, selv om matvaretilførselen er slik at vi ikke har å gjøre med en
humanitær krise i regulær forstand. FN-organisasjoner i området rapporterer om høy arbeidsløshet og utbredt fattigdom. En annen kilde til alvorlig bekymring er at de sterke begrensningene på
bevegelsesfriheten for folk i Gaza ikke er vesentlig endret. Slike sider ved stengningsregimet er etter vårt syn uforholdsmessige, og dermed i strid med folkeretten.
Dagens relativt høye økonomiske vekst i Gaza skyldes i hovedsak øket aktivitet på bygg- og anleggssektoren som følge av lettelser i innførselen av innsatsvarer, men industriell produksjon følger ikke
etter. Endringene kommer blant annet som følge av at jeg i Gaza 16. august 2010 undertegnet en avtale om styrket adgangskoordinering med UNDP. Dette norske prosjektet har ført til at det i første
halvår i 2011 har kommet inn 3.000 tonn sement og stål i Gaza samt 20.000 tonn fyllmasse. Internasjonalt finansierte prosjekter til en samlet verdi av 55 millioner dollar har som følge av dette blitt
igangsatt. Målrettet norsk innsats virker, og vi arbeider med andre prosjekter som vil kunne endre situasjonen ytterligere til det bedre for befolkningen.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.