Norge er et av ytterst få land i verden som har brede nettverkskontakter ikke kun med palestinske Hamas og Det muslimske brorskap i Egypt, men også med Libanons Hizbollah-organisasjon.
I forrige uke ble det klart at Norge i flere år har hatt en dialog med islamistgruppen Det muslimske brorskap som vil spille en avgjørende rolle i Egypt etter president Hosni Mubaraks fall.
Den som i norsk UD sitter på nettverkskontaktene med Hizbollah-geriljaen i Libanon er toppdiplomaten Geir O. Pedersen. Som FNs topputsending først for kun Sør-Libanon og fra 2007 FNs spesialkoordinator i Libanon, ble Pedersen kjent med spekteret av det splittede landets ledere, inkludert islamistgruppens representanter.
FORANDRING
Norges Midtøsten-politikk har forandret seg dramatisk siden 80-tallet da det ennå var kontroversielt å ha kontakt med Yasser Arafats palestinske frigjøringsbevegelse PLO. I forrige uke gikk utenriksminister Jonas Gahr Støre ut i en kronikk i New York Times der han oppfordret Vesten til et paradigmeskifte for å kunne innlede dialoger med islamistiske grupper.
Norge er i dag et av få land som har kontakter med de dominerende islamistiske gruppene som ligger i konflikt med Israel. USA og EU har valgt å avstå fra forbindelser med Hamas i protest mot islamistgruppens avvisning av fredsprosessen. Siden 1999 har USA definert Hizbollah som en terrorbevegelse.
Innad i Midtøsten har Iran nære kontakter med både Hizbollah og Hamas – gjennom sin finansiering, og enkelte arabiske regjeringer har åpne kontakter med alle de tre gruppene.
HIZBOLLAH TRUER
I 2006 truet imidlertid Hizbollah Norge med selvmordsangrep som hevn for karikaturene av profeten Mohammad som ble trykket i pressen.
– Hvis noen bestemmer seg for å sprenge seg i luften et sted i Norge eller Danmark står han helt fritt til å gjøre det, sa da Hizbollahs leder Hassan Nasrallah.
Israel fordømmer på sin side dialogen med islamistgruppene, og ser den som en «legitimering» av grupper som søker «landets ødeleggelse». Israelsk UD sier dialogen «styrker Midtøstens ekstreme elementer på bekostning av de moderate», og legger til at islamistene også «forfekter antisemittisme og rasisme.»
Hvorvidt dialogen med Hamas har ført til en moderering er vanskelig å måle. Men Hamas har, spesielt etter at gruppen tok kontrollen i Gaza i 2007, til tider vært mer pragmatisk og blant annet overholdt våpenhviler med Israel. Enkelte Hamas-ledere, som Ismail Haniyeh, har snakket om å akseptere en palestinsk stat langs 1967-grensene. Men andre understreker at våpenhvilen kun er midlertidig, og at Israels eksistens «aldri vil bli akseptert».
NØT FRUKTENE
Tross sin kritikk har Israel likevel sett frukter av norske kontakter med islamistbevegelsene. I 2006 brøt krigen ut mellom Israel og Hizbollah-geriljaen i Libanon, og det var den norske FN-diplomaten Geir O. Pedersen som forhandlet mellom partene om en våpenhvile. Arbeidet var imidlertid mer konfliktmekling enn dialog.
I dag, etter opprøret i Egypt, er forholdene igjen mer flytende. Hamas, som lenge har søkt internasjonal anerkjennelse, er styrket av omveltningene, og vil trolig i framtida i større grad kunne støtte seg til Det muslimske brorskap i Egypt, og dermed ikke trenge i like stor grad anerkjennelsen fra Vesten.
Egypt styres ennå av militæret, men i dag, etter at Mubarak er borte, posisjonerer islamistene i brorskapet seg mer og mer åpent. Sheikh Yusuf Qardawi, som senest i fjor hyllet Hitler og uttrykte et håp om at muslimer vil gjennomføre et nytt Holocaust mot jøder, har kommet hjem fra eksil og inntatt en lederstilling blant Egypts islamister.
NY KRIG
I en preken direktesendt på Egypts fjernsyn fra Kairos berømte Tahrir-plass, hvor flere hundre tusen hadde møtt opp for å se ham, snakket Qardawi fredag for første gang om en ny krig mot Israel.
– Beskjeden til folket i Palestina er at dere skal bli befridd. Jeg håper min neste preken skal holdes i al Aqsa moskeen i Jerusalem, sa han til jublende tilhørere.
Siden 1979 har Israel hatt en fred med Egypt, det største og viktigste arabiske landet. De regjerende generalene i Kairo sier landet er forpliktet til «alle internasjonale avtaler», inkludert fredsavtalen, men forholdet er allerede tilspisset. I går, for første gang på 30 år, passerte to iranske krigsskip gjennom den egyptiske Suez-kanalen og inn i Middelhavet.