Godfølelsen fra OL vil huskes lenge i Storbritannia. Men britene kan trenge entusiasmen også i hverdagen som venter.
For øyeblikket nyter de sola i Sør-Europa, Storbritannias politiske ledere. I trygg forvissning om at landet leverte et OL som skapte enorm entusiasme, glede og ikke minst etterlengtet stolthet blant britene, har de innvilget seg en kort sommerferie. Mens koalisjonspartnerne David Cameron og Nick Clegg er på hvert sitt sted i Spania, nyter opposisjonsleder Ed Miliband noen sensommerdager i Hellas.
Det er mulig feriedagene i de to kriserammede middelhavslandene minner de britiske politikerne på at noen har det verre. Men om få dager vender de hjem til et land som har OL-gleden bak seg og harde økonomiske realiteter foran seg.
Det er det Cameron og Clegg som skal takle. De kommer tilbake til en såkalt double dip-resesjon; etter svak vekst en periode etter finanskrisen, går pilene igjen feil vei. Dette har ikke skjedd siden 1970-tallet. For kort tid siden kom beskjeden om at Bank of England forventer null vekst i 2012. Før helgen kom en positiv melding om at arbeidsledigheten falt noe i de tre månedene fram til juni. Men dette ble raskt avfeid av flere eksperter som kun et kortvarig oppsving, framkalt av opptakten til OL.
Glansen av OL smittet aldri over på regjeringskoalisjonen. Målingene etter OL viser et fortsatt forsprang for Labour på rundt åtte prosentpoeng foran De konservative. Kun én av seks tror toryenes koalisjon med Liberaldemokratene vil vare til neste valg.
Så galt trenger det imidlertid ikke å gå for koalisjonen. Den har allerede holdt seg samlet gjennom flere interne konflikter, nå sist da Liberaldemokratene gikk på nok et prestisjenederlag ved at deres kampsak, reform av Overhuset, ble droppet. Og fortsatt holder velgerne en knapp på David Cameron når det gjelder personlige egenskaper som statsminister.
Men for velgerne er det til sjuende og sist kun én ting de vil måle regjeringen på: Økonomien. Siden koalisjonen kom til makten, er forbruket på offentlige investeringer blitt nesten halvert. Tanken er at man ikke kan barbere ned budsjettunderskuddet uten kraftige nedskjæringer over hele linjen. Men regjeringen trenger sårt solide tegn på at den stramme kuttlinjen hjelper. Det har den ennå ikke fått.
Et spark i siden fikk regjeringen nettopp da det kom fram at framtredende økonomer som tidligere støttet opp under strategien med å stramme inn maksimalt, nå har snudd. For to og et halvt år siden stilte 20 ledende økonomer i et skriv seg bak kuttstrategien toryene hamret gjennom at de ville gjennomføre dersom de vant valget samme år. To og et halvt år senere sier ni av dem at de mener strategien nå er feil, ifølge en artikkel i magasinet New Statesman før helgen. De ni mener det bør brukes mer penger på infrastruktur som igjen kan skape økonomisk vekst. Én holdt på sitt. De andre ville ikke kommentere, eller var beleilig nok på ferie.
At det selv for ekspertene er så vanskelig å peile ut riktig kurs, sier mye om hvor vanskelig den globale økonomikrisen er. Det er heller ikke mulig å forvente raske resultater når en stor økonomisk snuoperasjon skal tas, så det gjenstår å se om regjeringens strategi gir de ønskede resultatene på sikt.
Mens øynene var rettet mot det spektakulære OL øst i London, ble en ettårsdag markert i det stille; for storbyopptøyene som i de samme strøkene noen augustdager i fjor forvandlet gatene til rene krigssoner. Ett år senere har lite endret seg; langtidsarbeidsledigheten blant de unge stiger, selv om det også blant disse kom flere i arbeid i månedene før OL.
Opptøyene var resultat av forhold som har utviklet seg i år og tiår og som har ført til at mange unge føler seg marginalisert. Heller ikke dette er en utvikling som kan snus på noen måneder. Økonomikrisen gjør det enda vanskeligere. Den samme krisen gjør det vanskelig å følge opp ambisjonen som ble solgt inn da Tony Blair for sju år siden argumenterte for å få OL til Storbritannia: å inspirere en hel generasjon til å satse på idrett. Det er satt av penger til sportsformål for barn og unge, men kommunale kutt rundt om i landet rammer samtidig nettopp de samme formålene.
Så snart David Cameron var på plass i det solfylte Mallorca, kom det bilder i britiske aviser av ham og kona i feriemodus. I velkjent britisk pressestil ble det påpekt at statsministeren har jobbskoene på også i ferien.
Og det er liten tid til å hvile for statsministeren. Halvveis ut i regjeringsperioden er det nødvendig for toryene og Liberaldemokratene å vise hvorfor de bør få fortsette. Interne spenninger i regjeringen tærer på, og reformen av Overhuset som aldri ble noe av, har vekket hevnlysten hos juniorpartner Liberaldemokratene: De vil sette en stopper for De konservatives drøm om å endre valgkretsgrensene, så det skal bli lettere for toryene å bli gjenvalgt. Nå må Cameron og co. heller stole på sin egen evne til å snu skuta.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.