Det er ferietid i Europa i august, men eurokrisen tar ikke pause.
I løpet av sommeren og ikke minst de siste par ukene har vi også sett eksempler på at de hardnende frontene mellom landene i eurosonen har kommet enda sterkere til uttrykk.
Utsagn fra både tyske, greske og italienske politikere tyder på at tonen er blitt langt hissigere i det siste. En tysk politiker harselerte med at Hellas «må flytte fra mamma». En italiensk avis hadde et bilde av Tysklands forbundskansler Angela Merkel med armen hevet ved siden av ordene «Det fjerde riket».
Italias statsminister Mario Monti bekreftet i et intervju med Der Spiegel nylig at det i italiensk politikk er en økende uvilje mot Tyskland og eurosonen, og også mot Merkel personlig. Mistroen vokser mellom på den ene siden de gjeldstyngede middelhavslandene Spania, Italia og Hellas, og på den andre siden de mer økonomisk stabile landene lenger nord, særlig Tyskland.
Denne uka advarte Tysklands utenriksminister Guido Westerwelle mot at den stadig skarpere tonen kan være farlig for Europa. Det er en advarsel man skal lytte til. For diskusjonen om hvordan eurosonen skal komme seg ut av krisen har utviklet seg til å handle om noe langt mer enn konkrete politiske løsninger.
Frustrasjonen på begge sider har framkalt fordommer og mistillit mellom partene som i seg selv kan gjøre det enda vanskeligere å finne en løsning på de allerede svært krevende problemene i eurosonen. Det er faretruende i ei tid der nettopp samarbeid er mer nødvendig enn noen gang.
«Frustrasjonen på begge sider har framkalt fordommer og mistillit.»