Som Zorica Mitic skriver i sitt innlegg nr 11, er det store flertall av de jugoslaviske krigfangene under krigen (89%) registrert som serbere. Dette kan knapt oppfattes på noen annen måte enn at disse personene selv ønsket å bli registrert som serbere. Sviktende språkkunnskaper kan ha ført til at personer har fått oppgitt feil navn, fødested og liknende i diverse lister, men knapt til at en person som oppgav å være kroat, ble registrert som serber (eller omvendt). Årsakene til en persons valg av etnisitet kan ha vært mange, redsel for represalier etter repatriering kan for eksempel ha fått personer som var kroater, til å oppgi at de var serbere.

Dette er imidlertid noe vi idag knapt kan vite noe om. I en slik situasjon blir det etisk særdeles betenkelig å omklassifisere døde mennesker, for eksempel ved å erklære en person som kroat (ut fra fødested eller andre kriterier) som i en liste er klassifisert som serber, og som vi derfor i utgangspunktet må anta at selv ønsket å bli betraktet som serber siden det var den etnisiteten vedkommende har oppgitt til den som laget listen. Kun i tilfeller der det foreligger klare beviser (brev, dagboksinnførsler eller liknende) for at en avdød person, for eksempel på grunn av redsel for forfølgelse, har oppgitt feil etnisitet, kan det være riktig å omklassifisere vedkommende. Alt annet må være et brudd på rimelig åpenbare forskningsetiske prinsipper.

Å etnifisere jugoslaviske krigsfanger slik prosjektleder gjør det - ved å insistere på sortering som viktig prosjektmål - er smålig, og da særlig med posthumt krampinnføring av nye nasjoner (serbiansk!? Hvorfor da ikke kroatiansk også?). Dessuten kan ikke jeg se at sorteringa er unnagjort, så hvis man først skal følge prosjektets logikk, bør man kanskje vente med å være bastant, sånn i forskningidealets ånd?

Jeg merker meg også at Ognjenovic tviler på at eksperter i russlandkunnskap kan uttale seg om jugoslavisk historie, mens hun selv later til å tro at det holder automatisk med at man er (eks)jugoslav (for historiker eller antropolog er hun ikke).

Det er kjent sak i logikken at det gĺr an trekke falske konklusjoner fra sanne premiser.

Et eksempel er: Alle krokodiler spiser kjřtt. Alle menneske spiser kjřtt. Derfor er alle mennesker krokodiller. La oss se dette i debatten som Zorica Mitic forsřker ĺ drive med: Jugoslavere er mennesker. Serbijanerne er mennesker. Derfor er alle serbijanerne Jugoslavere.

Du er i Norge nå....Her er det ingen som aksepterer dette vrøvlede prosjektet. Dere prøvde dere ifjor på NM, uten resultat, og dere vil heller ikke lykkes denne gang. Dette er ikke et sosiopatisk Balkan. Dere fikk ikke opphold her for å fortsette galskapen deres, men for å slipåpe unna den.

Dessverre, støtter Norge dette prosjektet. Håkon Blankenborg, avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet sier i en intervju for Trønder Avisa, vedr. åpningen av utstillingen på Falstadsenret(den 13.08.2012), at han ikke ser noe problem med at Norge økonomisk har støttet Memorial Museum Jasenovac i Kroatia som står bak det omstridte forskningsprosjektet.

Vi har fått vite fra andre instanser om at Gorana Ognjenovic har søkt og fått støtte. Fritt ord støtter prosjekt også.

Jeg ser ikke problem at hun har egne meninger og står for dem. Det største problemet er mangel på ytringsfrihet i medier og likt behandling av begge sider i saken. Mine kronikker mot Goranas prosjekt fikk ikke plass i Dagsavisen og VG andre år på rad.