De ville endre så mye. Men nå er nok et nederlag et faktum for Liberaldemokratene, lillebror i den britiske koalisjonen.
Mens nasjonen er oppslukt av de olympiske leker i London, er siste runde i et spill på den politiske arena blitt sluttført. Mandag kom beskjeden fra visestatsminister Nick Clegg, som også leder Liberaldemokratene: Det blir ikke noe av en reform av det gammeldagse Overhuset i parlamentet. Dermed er nok en kjernesak tapt for Liberaldemokratene, halvveis i perioden i regjering med De konservative. Og nok en sak viser sterke splittelser i den historiske koalisjonen.
Et mer demokratisk politisk system var noe av det Liberaldemokratene ville tilføre ved å sitte i regjering. Partiet vil ha et Overhus med medlemmer som i størst mulig grad velges av velgerne, og ikke utpekes slik som i dag.
Endring av Overhuset har vært på agendaen i over et århundre, men bortsett fra da Labours Tony Blair fikk avskaffet arvelordene (med unntak av 92) da han var nyvalgt statsminister, har lite skjedd med lordenes kammer.
Da toryene og Libdem gikk sammen i koalisjon etter valget i mai 2010, var det en del av avtalen man skulle forsøke seg på en Overhus-reform, slik Clegg og co. ønsket. Men selv om også De konservative og Labour sier de er for en endring, er det uenighet om hvordan det skal skje, og de to store er langt mer lunkne til reform enn Liberaldemokratene. I juli ble det klart at det ikke var flertall for reformen i Underhuset, blant annet på grunn av en gruppe konservative som nektet å gå med på det.
Libdems siste håp var at statsminister David Cameron skulle klare å samle sammen nok støtte blant sine partifeller til å få arbeidet med reformen på bena igjen. Da det ble klart at dette ikke gikk, var det spikeren i kista for reformen. Koalisjoner handler om å gi og ta, og nå anklager Nick Clegg toryene for å ha brutt kontrakten som ble laget i maidagene 2010.
Libdems nederlag kommer halvannet år etter at de tapte en annen viktig kampsak for å få britisk politikk mer demokratisk: folkeavstemningen om et nytt valgsystem. Den gang gikk toryene motvillig med på å holde avstemningen, men partiet kjempet hardt mot endringen Libdem ville ha inn - og forkjemperne for endring led et sviende nederlag.
I tillegg har Liberaldemokratene blant annet tapt i en viktig sak om studieavgifter, som de før valget ville senke, men som de i stedet måtte gå med på å heve kraftig.
Tapene svekker åpenbart Libdem kraftig, fordi velgerne ikke ser poenget med at partiet sitter i regjering. Også Cameron, som ikke tøylet sine egne partifeller, kan komme svekket ut av det. Nå vil nemlig Liberaldemokratene hevne seg ved å blokkere for De konservatives store drøm om å endre valgkretsgrensene på en måte som kan sikre toryene flere plasser i parlamentet ved framtidige valg.
Imens har Labours forsprang på målingene økt til det høyeste siden valget, ifølge en måling presentert i The Independent i går. Men «folk flest» gråter neppe mange tårer over den tapte Overhus-reformen. Libdem har presset på for viktige og sårt tiltrengte reformer, men disse fanesakene har aldri kommet høyt på listen hos velgerne. For dem er det økonomiske bekymringene i et land i resesjon som er viktigst.
Koalisjonen vil overleve krangelen om demokratiske reformer i første omgang. Det er velgernes dom over økonomien som vil telle.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.