At sigøynere kommer til hit for å tjene penger på tigging og blomstersalg kan vi ikke bebreide dem for, de er simpelthen pragmatiske i all sin elendighet og reiser dit det er penger å tjene. Men hva om våre politikere kunne oppvise samme pragmatisme?
Sigøynernes levestandard viser med all mulig tydelighet hvor lite som gjøres innen EU for å bedre de forskjellige lands levestandard. For blant alle de direktiver som utferdes fra EU er det ingen som har endret sigøynerens situasjon. De var lutfattige før EU, og er nøyaktig like lutfattige etter EU. Samtidig blir de sett på nærmest som Romanias hunder, en egen rase av langt lavere rang enn menneskelighet.
Vi hadde gjort det samme selv - om vi var i samme situasjon - vi hadde reist dit vi ble bedre mottatt og hadde et enklere liv. Der det var penger å tjene. Det er logisk. Det som er langt mindre logisk, er våre politikeres evne til heller å snakke i klisjéer og floskler, fremfor å søke reelle, fungerende og langsiktige løsninger på "sigøynerproblemet", der problemet først og fremst finnes. I Romania.
Dette er et Europeisk problem, et EU-problem. Og vi kommer langt tidligere frem til en løsning om vi innser det fremfor å gå inn i en polarisert hat-debatt med 22.juli-assosiasjoner. For det som behøves her er politisk handlekraft, ikke evinnelig og tidsødende debatt.
Politisk handlekraft er i våre dager i seg selv blitt en selvmotsigelse, og det er en skam at våre "fremste" heller tyr til politisk korrekt ordgyteri fremfor å søke reelle løsninger. Politisk handlekraft her vil være om EU presser Romania og andre land med samme problem, gjerne med trusler om utkastelse av EU, om de ikke snart begynner å behandle sigøynerne bedre. Samtidig kan EU-landene sammen og individuelt, legge forholdene langt bedre til rette så sigøynerne etterhvert kan bli selvhjulpne i sine egne land.
Alt dette kan gjøres med enkle løsninger som hurtig gir arbeidsplasser, eksempelvis med investeringer innen jordbrukssektoren, der det kreves svært lite kompetanse for å gjøre hovedtyngden av arbeidet. Og mat er som vi vet alltid etterspurt i alle land. Et eventuelt norsk investeringsprogram for matproduksjon i Romania kunne også blitt lønnsomt i seg selv, i sterk kontrast til annet norsk bistandsarbeide.
Men det er politisk handling som behøves, ikke en lang og ørkesløs debatt. Heller ikke behøves det opprettelse av hundrevis av "sosionom-stillinger" eller "vismannsgrupper" slik Torbjørn Jagland skryter av å ha fått gjort. For problemet vil fortsatt være her i uoverskuelig fremtid om det ikke handles nå, logisk og pragmatisk, slik sigøynerne selv gjør.