I disse dager blir Russland medlem av WTO. Dette vil kunne gi grunnlag for vekst i russisk økonomi, og kraft til utviklingen av forholdet mellom Russland og Europa. Nå må vi utnytte muligheten til å skape tettere forbindelser og større integrasjon.
La meg begynne med det positive. Russland og Europa har en lang historie med tett samarbeid. I Norge strekker denne tradisjonen seg flere hundre år tilbake med Pomorhandelen i nord. Nå opplever vi at Norge fornyer dette samkvemmet med praktiske samarbeidstiltak. Den enighet som er oppnådd om delelinjen i Barentshavet er et viktig skritt på vegen, et annet er avtalen om grenseboerbevis i deler av Finnmark.
La det også være sagt at næringslivet både i Russland og i Europa kjenner hverandres styrker og svakheter. Det har vi erfart gjennom en rekke fremgangsrike samarbeidsprosjekter innen energisektoren, mekanisk industri, anleggssektoren og andre industrier. Men vi har også opplevd vanskeligheter og problemer slik som bl.a. Telenor har fått føle på kroppen gjennom tvisten omkring VimpelCom. Det sørgelige er at disse negative historiene som oftest begynte med en mulighet, og kunne ha blitt en suksess - hvis de ikke var blitt stoppet av møtet med den harde russiske virkeligheten.
Det gjelder ikke minst de stadige og uventede endringene i ”spillets regler” som utenlandsk næringsliv står overfor. Et eksempel på dette er kunngjøringen om at skatten ved utvinning av gass og naturressurser i Russland vil øke dramatisk frem mot 2015. Det setter lønnsomheten i fare for planlagte utenlandske investeringer i russiske gassprosjekter. Med slike utspill gjør russiske myndigheter det svært vanskelig å planlegge langsiktige investeringer i Russland.
Samtidig er de grunnleggende økonomiske forutsetninger for investeringer i Russland mer positive enn på lenge. Russland er inne på ”topp tre” internasjonalt når det gjelder gull- og valutareserver, og bærer ikke på en tung gjeldsbyrde (utenlandsgjelden tilsvarer 10 prosent av BNP). Dette er forutsetninger som de fleste EU-land bare kan drømme om. Russland har også en unik tilgang til kompetanse og menneskelig kapital: 77 prosent av unge russere har høyere utdanning. De ikke bare innser behovet for endring, men har den kompetansen og motivasjonen som trengs for å bli en pådriver for endringene.
Hvordan Russland skal utnytte sine muligheter er avhengig av hvilke politiske og økonomiske endringer Russlands nye politiske ledelse vil ta initiativ til. Medlemskapet i Verdens Handelsorganisasjon kan i denne sammenhengen bli en positiv faktor. Gjennom dette medlemskapet påtar Russland seg en forpliktelse til å gjennomføre forandringer i landets sosiale, politiske og økonomiske liv. En generell nedgang i tollsatser vil motvirke toll-byråkratiet; og Russlands integrering i systemet for internasjonal handel vil redusere den politiske risikoen for utenlandske investorer. Russlands WTO-medlemskap vil dermed kunne skape grobunn for et bedre næringsklima og en utvidet planleggingshorisont - sentralt dersom landet skal tiltrekke seg flere investorer.
Samtidig som Europa krever at Russland skal forandre seg og gjennomføre reformer, må også Europa revurderer sine holdninger overfor Russland. Et fornyet partnerskap må være et gjensidig forhold. USA og Europa har lenge vært en del av ”den gamle verden”, mens fokus og oppmerksomhet nå har flyttet til BRIKS-landene, hvor Russland er det eneste som er beredt til å la landets økonomiske utvikling inngå i et gjensidig avhengighetsforhold til Europa. Som utenlandske investorer krever vi trygghet for våre investeringer i Russland, men da må også russiske selskaper få den samme tryggheten for sine europeiske investeringer. I Europa bør det være like regler og rettigheter for alle utenlandske investorer. Et tydelig, første skritt ville være en forandring av visa bestemmelser, noe som ville være et klart signal om åpenhet og tillit.
Tilbake til avtalen som norske og russiske myndigheter har inngått om innføring av et eget grenseboerbevis for innbyggere i grenseregionen mellom de to land i Finnmark. Dette åpner for ubegrensede grensepasseringer, og gir dermed en mulighet for integrering mellom de to regioners arbeids- og næringsliv. Norge har fått dette til selv om landet er med i Schengen-samarbeidet. Jeg håper myndighetene i andre Europeiske land kan ta lærdom av denne ordningen.
Russlands medlemskap i WTO gir hele Europa en mulighet til å skape et helt nytt regime for samarbeid mellom våre land. Vi trenger nye holdninger med respekt for visabestemmelser, frihandel og partnerskap. Slik vil et økt næringssamarbeid styrke båndene mellom Russland og Europa. Vi befinner oss tross alt på samme kontinent og er gjensidig avhengig av hverandres utvikling.