Den har fått lite pressedekning her i Norge, men skandalen som de siste par ukene er rullet opp rundt den britiske bankkjempen Barclays, er en sak som kan få globale konsekvenser.

Den er heller ikke den eneste i sitt slag, lignende opprullinger er underveis både i USA, Canada og EU.

Barclays har allerede fått bøter på 450 millioner dollar av amerikanske og britiske myndigheter for sine forsøk på å manipulere LIBOR-renta. Dette er en rente som brukes for å sette en pris på handel med verdipapirer mellom banker i Storbritannia.

Ut ifra det som er kommet fram, virker det som om Barclays har drevet to typer manipulasjon. Mest alvorlig er rentefiksingen som er gjort for å tjene penger selv. Det kan være snakk om den største svindelen med verdipapirer i verdenshistorien, skriver The Economist. For LIBOR-renta angår et gigantisk marked, med aktører verden over.

Men Barclays later også til å ha justert ned renta kunstig etter at finanskrisen slo inn i 2007. Da var målet å redde seg selv og andre banker fra å gå under på grunn av panikken i finansmarkedene som truet med å tørke inn hele lånemarkeder. Her er motivene mer forståelige, men det er likevel svært tvilsomt at banken selv har påtatt seg rollen som regulerende instans.

Saken har nok en gang avdekket hvilken makt verdens største banker sitter med og betydningen av grundig og effektiv regulering. Dette er ikke den første saken i sitt slag. Storbankenes rykte er blitt betydelig svekket de siste årene. Som The Economist skriver på lederplass: Det er på tide å forandre måten finansbransjen drives på - og bankenes kultur. Det er ingen liten oppgave.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.