Hvorfor er valget i Hellas så viktig? Fordi det ikke handler kun om Hellas, men om framtida til hele Europa.
Blir valgresultatet slik at det til uka virker mest sannsynlig at Hellas tvinges ut av euroen, kan det skape en umiddelbar dominoeffekt i finansmarkedene. Det vil raskt ramme statsgjelda til
Spania og Italia, og dermed hele den europeiske økonomien.
«EUs skjebne avgjøres de neste dagene», sa Spanias utenriksminister dystert torsdag. Og la til: «Om Titanic synker, tar det alle med seg, også de som reiser på første klasse». Altså Tyskland.
I flere måneder har EUs ledere derfor drevet bevisst dobbeltkommunikasjon: De andre EU-landene skal hjelpe Hellas med gjelda. Men samtidig: Euroen skal bestå selv om Hellas forsvinner ut av euroen.
Fra opprettelsen av det europeiske krisefondet i fjor til løftene om inntil 100 milliarder euro til spanske banker sist helg: Målet har hele veien å bygge en brannmur mot det som lenge har sett ut
som en nær uunngåelig gresk kollaps.
Nå nærmer sannhetens time seg, og budskapet ser ikke ut til å ha synket inn. Torsdag steg renta på tiårige spanske gjeldsbrev til over sju prosent, et nivå som tidligere har vært regnet som grensen
for hva det går an å betjene for staten over tid. Samme dag spratt den italienske gjeldsrenta også markert i været under en gjeldsbrevauksjon.
Over hele verden forbereder myndigheter og sentralbanker seg på krisetiltak hvis et nytt «Lehman-øyeblikk» inntreffer og investorer får panikk over helgen. Japan, Kina, India – overalt er eurokrisen
øverst på sakskartet, meldte Reuters i går. Sveits‘ sentralbank truer med å innføre kapitalkontroll for å hindre penger i å forsvinne fra landet. Den britiske sentralbanken la i går 100 milliarder
pund på bordet til egne banker.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.