Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Alle meninger / Verden / Europa
Dagens leder
Innlegg: 379
Kommentarer:

Ennå ikke reddet

- 658 visninger Innlegg

En ny uke, en ny redningspakke. Men ingen redning i sikte for euroen ennå.

At det nå er Spania, eurosonens fjerde største økonomi, som må be om kriselån utenom finansmarkedene fra Brussel, understreker at eurokrisen langt ifra er over. Den er tvert om blitt mer alvorlig.

Spania får nå inntil 100 milliarder euro for å finansiere en banksektor som er nær konkurs på grunn av en mangeårig boligbobles kollaps. Hvor pengene skal komme fra, er ikke klart. Men det er en betydelig sum det er snakk om. Det europeiske krisefondet som skal tre i kraft fra 1. juli, er totalt på 500 milliarder. Hvis en femtedel lånes ut til Spania allerede før fondet offisielt er oppe og går, viser det at EUs brannmur ikke er bunnsolid.

Kriselånet til Spania kan bidra til å dempe frykten i finansmarkedene. Men roen kan bli kortvarig. Allerede til helga er det nyvalg i Hellas. Der kan resultatet bli at grekerne sier nei til å fortsette nedskjæringene de er pålagt av EU, men samtidig nei til å gå ut av euroen. Da vil frykten være tilbake for fullt igjen over hele Europa.

Stadige kriselån er ingen redning. Mer grunnleggende endringer må til i de kriserammede eurolandene om valutaunionen skal fungere. Statsminister Jens Stoltenberg skisserte fire tiltak i et intervju med E24 i helga: Fornyelse av offentlig sektor, grunnleggende strukturreformer i gjeldstyngede land, få skattesystemene til å fungere og regulere finansmarkedene bedre.

Det sier seg selv at dette ikke er tiltak som kan gjennomføres over natta, om de i det hele tatt er mulige å få til. Isteden fortsetter eurogruppens maraton av nye krisemøter og kriselån. Slik vil det trolig fortsette en god stund framover.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.

André Rohde Garder
Innlegg: 89
Kommentarer: 2298

Bankvesenet er ingen hellig ku

Kommentar #1
Dagens leder – gå til den siterte teksten.

Stadige kriselån er ingen redning. Mer grunnleggende endringer må til i de kriserammede eurolandene om valutaunionen skal fungere. Statsminister Jens Stoltenberg skisserte fire tiltak i et intervju med E24 i helga: Fornyelse av offentlig sektor, grunnleggende strukturreformer i gjeldstyngede land, få skattesystemene til å fungere og regulere finansmarkedene bedre.

Det sier seg selv at dette ikke er tiltak som kan gjennomføres over natta, om de i det hele tatt er mulige å få til. Isteden fortsetter eurogruppens maraton av nye krisemøter og kriselån. Slik vil det trolig fortsette en god stund framover.

Dagsavisens leder avslutter med;..."Slik vil det trolig fortsette en god stund fremover".., og det er en korrekt observasjon, men jeg ville heller foreslått å skrive, "slik vil det fortsette i årevis fremover". For ingen politiske eller finansielle tiltak vil her vise seg å ha noen effekt. Finanskrisen vil gå sin egen nådeløse gang, helt til all inndrivelig gjeld er vasket ut av systemet. Og først da kan markedet og kredittinstitusjonene starte sin lånekarusell påny.

Den enkle årsaken til at ingen tiltak vil nytte er det faktum at markedet er mettet, og dette igjen setter en effektiv stopper for flommen av kreditt ut til det samme markedet. Dette betyr også at finanskrisen er helt og fullt i hendene på markedet selv, og den som tror en gruppe politikere og sentralbanksjefer kan snu eller tvangsfore en allerede mettet verdensøkonomi bør snarest oppsøke lege. For det vet vi historisk at de ikke vil klare. Uansett hvilke tiltak som settes inn.

Årene fremover vil derfor preges av stadig tilbakevendende kredittkriser med fallende priser i markedet. Og fallende pengemengde, siden pengemengden kun kan økes eller opprettholdes på dagens nivå med stigende priser. For det er kun stigende priser som gjør at vi låner, og dermed får mer penger ut i markedet. Stabile eller fallende priser i markedet bremser derimot denne kreditten effektivt. Dette er problemet.

Politikere og sentralbanksjefer burde heller se på de langsiktige løsningene, som Dagsavisens leder også foreslår, men Stoltenbergs løsninger er ikke løsninger. De er derimot gammel og unyttig medisin. Og de har vært prøvd før. Disse løsningene vil ikke nytte.

De langsiktige løsningene en heller bør se på er de strukturelle mekanismene i kredittmarkedet, og hvordan disse mekanismene fungerer - eller ikke fungerer - overfor det reelle og resterende markedet, eller det vi kjenner som økonomien.

Da vil en fort se at dagens bankvesen ikke er bærekraftig annet enn under oppgangstider, mens det i nedgangstider derimot fungerer som en blodtørstig piraja som ruinerer hele samfunn, og legger land etter land øde. Og forhåpentligvis vil en da se på nye løsninger for pengesystemer og banker. Systemer som fungerer både under opptur og nedtur.

Del dette innlegget: