Hun har holdt ut ville familieskandaler og et dusin statsministere. Midt i diamantjubileet står dronning Elizabeth sterkere enn på lenge.
I dag blir det popkonsert ved Buckingham Palace, og i går fløt over tusen båter nedover Themsen. For mange er det først og fremst et par ekstra fridager. Men når dronning Elizabeth markerer 60 år på tronen i fire dager til ende, feires en dame som har trosset alle kriser.
For dronningen har tallene på sin side: En måling i The Guardian viser at 69 prosent mener Storbritannia ville hatt det verre uten kongehuset, mens 22 prosent mener det ville vært et bedre land å bo i dersom kongehuset ble avskaffet. Først og fremst har nok de aller fleste briter en halvhjertet holdning til spørsmålet. Men dette er uansett det største gapet siden denne målingen ble startet i 1997.
Så var da også 1997 et bunnår for dronningen. Selv om hun selv beskrev året 1992 som et «annus horribilis» etter en brann, en skilsmisse, en separasjon (og enda en senere samme år) i familien, var 1997 verre for hennes forhold til folket. Britene følte seg fjernere fra kongehuset enn på lenge i dagene etter at prinsesse Diana døde. Filmer er laget og mye er skrevet om de avgjørende septemberdagene da en hel nasjon sørget i Londons gater mens dronningen holdt seg i Skottland. Det måtte overtalelse til fra statsminister Tony Blair for å få landets statsoverhode til å vise medfølelse ved å komme til London og tale til folket.
Men dette er et av unntakene hvor dronningen har tråkket feil gjennom sine 60 år. Hun har opptrådt korrekt og diskré, aldri med overstrømmende følelser, men med vennlighet. Og ikke minst med kongelig verdighet, i motsetning til flere av hennes familiemedlemmer.
Uendelig mye har skjedd siden den 25 år unge Elizabeth fikk budskapet om farens død under et besøk i Kenya i 1952. 86-åringen har besøkt 116 land, og sittet på tronen gjennom 12 statsministere. Tony Blair beskriver i sine memoarer hvordan hun likefram gjorde ham oppmerksom på sin overlegne erfaring under hans første nervøse audiens som nyvalgt statsminister: «De er min tiende statsminister. Den første var Winston. Det var før De var født.»
Det var bare måneder før de vanskelige dagene etter Dianas død. Men etter bunnperioden på 1990-tallet, har kongefamilien kommet sterkere tilbake. Dronningen har i løpet av denne perioden bestemt at kongefamilien skal betale skatt, og at det skal være større åpenhet rundt pengebruken. Den største boost kom likevel i fjor vår under bryllupet mellom prins William og Kate Middleton.
Og hvorfor reise seg mot noe som fungerer greit, og se bort fra flere hundre års tradisjon - det er tankegangen som ligger bak de 69 prosentene som vil beholde kongehuset: «If it´s not broken, don´t fix it».
Kongehuset er også samlende i en tid der britenes identitetsfølelser i stadig større grad knyttes til nasjonene England, Skottland, Wales og Nord-Irland, snarere enn Storbritannia. Selv Skottland, der sterke krefter trekker mot uavhengighet, kommer til å forbli under den britiske tronen dersom skottene trekker seg ut av unionen.
Dronningen er dessuten statsoverhode for 16 land i Samveldet. Gjennom dronningen får britene en smak av storhetsfølelsen de så gjerne vil beholde, selv om glansen er borte fra det en gang så mektige imperiet.
Republikanere? Jo, de finnes. De har sin egen organisasjon, og bruker store hendelser som dette til å argumentere for galskapen i monarkiet. Som under prinsebryllupet i fjor, da de holdt sin egen markering på Red Lion Square. Noen kilometer vekk fra de jublende massene ved Buckingham Palace hadde en håndfull blide republikanere sin egen fest - helt fritt for trengsel.
«Hva har vi å feire?», spør republikanerne, som mener det er hårreisende at millioner av pund forsvinner i løpet av disse fire junidagene, når britene står oppi en av de verste økonomiske krisene noensinne.
Men så lenge dronning Elizabeth lever, vil det nettopp kun være de mest prinsipielle monarkimotstanderne som hever stemmen. Det er hun som person som har sørget for kongehusets vedvarende popularitet, til tross for folkets feider med henne. Verre kan det bli når den langt mindre populære prins Charles tar over. Men britene kan nok alltids holde ut noen år med Charles og Camilla når de vet at den nye generasjonen med prins William og Kate kommer etter.
Slik har monarkiet i Storbritannia igjen sikret sin overlevelse i flere tiår til. Mange millioner pund skal brukes, og kongehuset skal glede og forarge i mange år før det vil skje noen dramatisk holdningsendring som taler for å fjerne institusjonen som rett nok er både gammeldags og udemokratisk. Festen i disse dager er bare med på å forsterke de positive verdiene briter flest tross alt forbinder med kongehuset. Det britiske folk vil neppe reise seg mot dette før lenge etter dronning Elizabeths tid. Enn så lenge er hun høyst til stede - og hennes mor ble 101.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.