Jeg er om mulig blitt enda mer betenkt over sommerens planlagte cruise til Middelhavet.
Altså, hele grunnen til at vi bestilte var jo at vi skal innom noen av Europas vakreste byer. Barcelona, Firenze, Roma, Napoli, Aten, Istanbul ... you name it, liksom! Jeg var allerede i full gang
med å lese meg opp på disse byenes historie, og bare boka om Firenze er jo reine mursteinen. Ja, jeg var klar for vakre Europa. Helt til jeg nylig tok danskebåten.
Sist helg tok vi det vi kan kalle et «prøvecruise» til København. Da vi skulle gå i land, ble alle skipets 2.000 passasjerer stående i en helt absurd lang kø for å komme ut. Tett i tett sto vi der, i
flere etasjer oppover, og framover gikk det med bittesmå museskritt. Det samme gjentok seg om ettermiddagen, da vi skulle om bord igjen. Dette gjorde oss alle sure og gretne. Og det slo meg: Til
sommeren må vi gjøre dette hver eneste dag. 12 dager i strekk.
Men – vi trenger da strengt ikke gå i land i absolutt alle Europas havner? Vi kan jo hoppe over noen, slik at vi slipper køen hver dag? Jeg kan jo for eksempel kutte ut Roma, der har jeg vært før.
Peterskirken ser dessuten sikkert helt klin lik ut. Jeg har også vært i Aten, og jeg kan godt huske hvor ubehagelig hett det var å stå på Akropolis under en brennvarm, ubarmhjertig sol. Og Firenze:
Den boka jeg leser er jo veldig grundig og god! Det er nesten som om jeg allerede har vært der også.
Så skal vi jo innom Mykonos på vei til Istanbul. Men ærlig talt: Har du sett en gresk øy, så har du sett dem alle, er det ikke noe som heter det? «Se Napoli og dø», heter det også. Det er jo temmelig
melodramatisk sagt. Skal du liksom legge deg ned og dø, bare fordi du nettopp har vært i land i en søritaliensk, nokså forsøplet havneby? Dessuten: Man kan da sikkert få et glimt av Napoli fra
båtdekket når cruiseskipet ligger til kai? Ja. Det kan jeg gjøre: Jeg kan ligge komfortabelt i en fluktstol på dekk. Jeg skal jo selvsagt reise meg opp innimellom, for eksempel når jeg skal hente en
ny paraplydrink i baren. Eller: Vi får nå se hva jeg rekker.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.