Det er ikke lenge siden det var utenkelig. Nå virker det sannsynlig: Hellas kan bli tvunget til å forlate eurosonen.
Dette er ikke noe ønskelig scenario, verken for grekerne, EU eller verdensøkonomien. Men det er en naturlig konsekvens av dramaet som nå utspiller seg i Aten.
Etter alt å dømme blir det nyvalg i Hellas 17. juni, etter at alle forsøk på å danne en regjering etter valget 6. mai har mislykkes. Greske velgere sendte to klare budskap med flertallet de stemte inn gjennom valget 6. mai: De sa nei til de brutale spareprogrammene EU har tvunget myndighetene til å gå med på. Og de sa ja til fortsatt euromedlemskap.
Problemet er at de to ikke kan kombineres uten videre. Hellas skulle aldri vært med i eurosonen i utgangspunktet. At grekerne ble med, kan de andre eurolandene langt på vei takke seg selv for. Men det er grekernes eget ansvar at de i årene etter jukset med regnskapene for å få økonomien til å se bedre ut enn den var. Og at de lånte over evne for å finansiere en økonomi det ikke var grunnlag for.
Det er fullt forståelig at greske velgere stemmer mot sparekuren de nå er pålagt. Den er brutal mot mange, og det er ikke gitt at medisinen er den rette om målet er å skape vekst som kan gjøre Hellas betalingsdyktig igjen.
Men til syvende og sist står grekerne selv ansvarlige for egen gjeld. De kan ikke forvente at eurolandene, og Tyskland spesielt, skal være villige til å låne ut enda mer penger uten å stille krav tilbake. Da presser det virkelige valget seg til slutt fram: Fortsatt sparekur eller farvel til euroen? Det er et langt vanskeligere valg enn å stemme fram et parti i et nytt valg til nasjonalforsamlingen.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.