Spekulasjonene om samarbeidsforholdene i EU er alltid fargerike. For et par år siden erklærte et utall anerkjente økonomer at euroen er dødsdømt. Er det en fargerik beskrivelse? På en måte ja - iallfall er den veldig dramatisk. Men spurte noen om hvilket betalingsmiddel landene skulle gå over til? Nei, absolutt ikke - det hadde tydeligvis ingen betydning for dem. Denne lille bagatellen at daglig foregår millioner av transaksjoner i euro gadd de ikke skjenke så mye som et glimt av en tanke.. Hvilken valuta de skulle bruke dagen etter at euroen var død spurte ingen om enda de hadde topp utdannelse med topp karakterer.

Og nå skal altså Hellas ut av euroen og EU. Men hvilken valuta skal grekerne gå over til? Hva er deres alternativ? Kunne noen tenke seg å gidde å tenke så lenge som tre sekunder gjennom det? BBC viste for noen dager siden et ganske veilededne program der ulike helt alminnelige grekere fikk svare på spørsmålet: hvilken valuta foretrekker du - dracme eller euro?

Alle som en foretrakk euro. De var ikke et øyeblikk i tvil. Med euro hadde de fått stabil valuta og lave renter. Med dracmen hadde de på slutten en rente på 25 %. Det ville de bare ikke tilbake til.

Og velger de dracme så blir renten ikke bare 25 % men kanskje 250 % - kanskje mer. Verdien på dracme ville falle som sten. Verdien av gjelden i euro forblir akkurat den samme og må betales med bortimot verdiløse dracmer. Og så kommer skrivebordsteoretikernes videre ressonnement: De stryker bare utenlandsgjelden. Sier at de er en suveren nasjonalstat med gresk lov osv. Men hva vil kreditorene si og ikke minst gjøre? Det vet vi foreløpig lite om, men vi må regne med at de blir illsinte. Akkurat hvor forbanna de blir er jo også et område egnet for faregrike beskrivelser. Tror jeg skal ligge lavt i terrenget der. Lar meg like fullt friste til å si at den amerikanske borgerkrigen 1860-1865 kom som resultat av at sørstatene meldte seg ut av unionen. Det likte ikke nordstatene og saken ble løst på slagmarken. Alle vet at den amerikanske unionen forble den samme etter krigen - utmeldelse av søstatene var ganske enkelt umulig.

Så min konklusjon er i grunnen at grekerne har ikke noe alternativ og de vil i grunnen heller ikke ha det. De kjenner sin plass i EU og euro og vil forbli der.

Men det finnes et sett av politiske løsninger i EU. Her er det også rom for fargerike beskrivelser. Det diskuteres nå heftig ikke bare euro bonds men også project bonds. Man nevner The European Investment Bank og flere andre finansielle arrangementer. Den politiske balanse innad i EU er vel også flyttet noen steg i retning av veksttanker, akseptere underskudd etc. etter at Hollande vant valget i Frankrike. Ut over det er det vel nærmest håpløst å spå noe om Hellas og for den saks skyld EUs fremtid akkurat nå.

Men da har vi i alle fall skilt ut noe. Hellas forblir i EU og euro. De finner en politisk løsning.