François Hollande har satt fart på den europeiske protestbølgen mot innstramminger. Nå kan den toppes i Irland.

Etter at François Hollande i morgen blir tatt i ed som Frankrikes president, starter dragkampen med Tysklands forbundskansler Angela Merkel om den økonomiske strategien i Europa. Med Hollandes seier er kravene om mindre kutt og mer vekst sterkere enn noen gang under eurokrisen. Men mens toppene på kontinentet diskuterer den omstridte finanspakten i EU, er det øyfolket i vest som vil gi en konkret dom over avtalen.

Som vanlig er det irene som skal si sin mening. Irland er eneste land som skal holde folkeavstemning om finanspakten, som er signert av 25 land og som er ment å sikre sterkere budsjettdisiplin og mer stabilitet i medlemslandene. Og selv om ja-siden har forsprang er tendensen klar: stadig flere er skeptiske og heller mot å stemme nei i folkeavstemningen 31. mai. Det vil bli et viktig signal om stemningen på EU-grasrota etter Hollandes seier i Frankrike.

Men Hollandes seier har brakt så mye usikkerhet om hvordan finanspakten vil se ut at det rett og slett er usikkert hva irene skal stemme over. François Hollande har bedt om reforhandling for å få med tiltak som sikrer økonomisk vekst og flere arbeidsplasser. Dette har Tysklands Angela Merkel blankt avvist. Enden på visa kan eventuelt bli en mellomting der Hollande får gjennom satsing på flere veksttiltak, men at dette holdes utenfor finanspakten som dermed ikke trenger å reforhandles. Man vet ikke engang om dette blir avklart før irene skal stemme. Enkelte har bedt om utsettelse, noe den irske regjeringen, som vil ha irene til å stemme ja, har avvist.

Imens har nei-siden styrket seg, sterkt hjulpet av valgresultatene i Frankrike og Hellas. Også i lokalvalgene i Storbritannia og Italia i begynnelsen av mai har partiene som er imot ensidig fokus på innstramminger, gjort det bra.

Den irske nei-sidens fanebærer, partiet Sinn Féin, er nå Irlands nest mest populære parti, og har fått blod på tann etter valgresultatene i Europa. Selv om ja-siden fortsatt leder med 47 prosent på en måling, er nei-siden oppe i 35 prosent - og dette ble målt før Hollande-seieren i Frankrike. Kampen vil nå stå om de rundt 18 prosent som ikke har bestemt seg ennå.

«Det er en stille revolusjon på vei», sa Sinn Fein-leder Gerry Adams i et intervju med The Financial Times i forrige uke. Partiet, som de fleste forbinder det med IRA og konflikten i Nord-Irland, opplever nå at særlig unge velgere strømmer til i protest mot kuttene som rammer dem stadig hardere. Minst en firedel av ungdom under 25 år i Irland er blitt arbeidsledige under økonomikrisen.

Utfallet av folkeavstemningen i Irland vil ikke kunne stanse finanspakten direkte, fordi det kun kreves ratifisering fra 12 land for å få den satt ut i livet. Men et nei i Irland vil sette enda mer kraft bak kravene om mer tiltak for vekst og mindre av de økonomiske innstrammingene pakten vil kreve i hvert av landene. Det vil også svekke finanspaktens tyngde, siden Irlands befolkning er den eneste som får mulighet til å stemme over den.

Irene er blant dem i Europa som har fått føle den økonomiske krisen sterkest på kroppen. Som forutsetning for milliardlånene fra EU og IMF har myndighetene måttet gjennomføre en hestekur der skattene har økt, velferdsgodene er blitt barbert ned og tusener har mistet jobbene sine. Irland har opplevd den sterkeste utvandringen siden hungersnøden på 1800-tallet.

Etter tre års resesjon er Irland på vei til å komme seg, men det skjer sakte og fortsettelsen er usikker, ifølge en vurdering fra IMF i vinter. En viktig grunn til framgangen var økning i eksporten i 2011. Men arbeidsledigheten er på 14 prosent, og med færre i arbeid og dårligere kjøpekraft hos folk er det vanskelig å skape vekst. Og det er det som gjør at mange innstrammingstrøtte velgere i Irland og i Europa for øvrig ikke ser gevinsten av de kraftige kuttene.

Regjeringen i Irland peker på at den, som alle andre, er for vekst, og at finanspakten er veien å gå. Den frykter at et nei fra irene vil kunne skremme investorer og stanse den økonomiske hjelpen til Irland fra EUs krisefond. Den hjelpen viste seg helt nødvendig da den keltiske tigeren kollapset etter bankkrisen i landet. Det nei-siden kaller «innstrammingspakten», kaller ja-siden «stabilitetspakten». Uten den blir det bare enda mer kutt, påpeker regjeringen, som mener dette er den viktigste avstemningen om et Europa-spørsmål i Irland noen gang, selv om irene ikke denne gang kan velte avtalen direkte.

Men regjeringen har en hard kamp å kjempe de neste to ukene. I Europa er kravene om endring fra så mange ulike hold nå så sterke at de uansett ikke kan ignoreres. I en tid der det er vanskelig å se for seg en utgang av krisen, vil folk søke nye veier, enten de er franskmenn, grekere eller irer.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.