Det er viktigere enn noen gang med oppmerksomhet om de mange grunnleggende bruddene på demokratiske rettigheter i Hviterussland.
I «Mørket i Minsk» (Dagsavisen 22/3) etterlyser Norske PEN, Human Rights House Foundation og Helsingforskomiteen et sterkere engasjement fra norske myndigheter for å bidra til en positiv demokratisk utvikling i Hviterussland.
Situasjonen i landet er alarmerende, og det er få tegn til snarlig bedring. Det er derfor viktigere enn noen gang med oppmerksomhet om de mange grunnleggende bruddene på demokratiske rettigheter i Hviterussland. En åpen debatt om hvordan Norge best kan bidra, er like viktig. Her representerer de tre ovennevnte organisasjonene kunnskap og erfaring vi skal lytte til.
Norge har et sterkt engasjement og en klar linje overfor Hviterussland. Regjeringen vedtok i 2007 en konkret strategi for håndtering av forholdet til landet, og vi har siden da mangedoblet vår støtte til demokratitiltak og styrking av det sivile samfunn. Denne støtten overstiger i år 20 millioner kroner. Særlig etter presidentvalget i desember 2010, da regimet slo hardt ned på demonstranter og arresterte flere av opposisjonens presidentkandidater, har vi intensivert vår støtte. Norge har for eksempel engasjert seg spesielt for å sikre driften av eksiluniversitetet European Humanities University i Vilnius. Norge har konsekvent sluttet seg til EUs linje hva angår målrettede sanksjoner mot regimet. Vi har gjentatte ganger fordømt hviterussiske myndigheters overgrep og maktmisbruk, senest i forbindelse med prosessen mot menneskerettighetsforkjemperen Ales Byalyatski og henrettelsene av to terrordømte etter en rettssak med store prosessuelle svakheter.
UD innkalte 15. mars den hviterussiske ambassadøren i Stockholm til et møte, der vi i klartekst ga uttrykk for vårt syn på den foruroligende utviklingen i landet. Dette innebar en klar støtte til EUs linje, etter at regimet i Minsk hadde bedt Polens og EUs ambassadører forlate Hviterussland. Også via vår ambassade i Ukraina har vi nylig framført det samme klare budskap.
Det er imidlertid all grunn til å opprettholde presset. Dette gjør vi i alle relevante internasjonale fora. Sanksjonsregimet må opprettholdes og kontinuerlig oppdateres for å bli mest mulig treffsikkert. Derfor har vi sammen med EU innført utvidede sanksjoner mot enkeltpersoner og foretak fra 23. mars.
I en situasjon der sanksjonsregimet betyr sterkt begrenset myndighetskontakt, er arbeidet i regi av organisasjoner som Norske PEN, Human Rights House og Helsingforskomiteen viktig. Disse og en rekke andre aktører gjør en uvurderlig innsats for å fremme en demokratisk utvikling i Hviterussland. Dette arbeidet støtter vi.
I møte med den vedvarende negative utviklingen i Hviterussland tror jeg vi alle - myndigheter, internasjonale aktører og frivillige organisasjoner - føler frustrasjon og maktesløshet. Vi er derfor avhengig av fortløpende dialog og idéutveksling - nasjonalt som internasjonalt innenfor rammen av organisasjoner som OSSE og Europarådet - om hvilke tiltak som best kan bidra til å snu utviklingen i Hviterussland. Det er i alles interesse at Hviterussland igjen blir innlemmet i det europeiske verdifellesskapet, der landet hører hjemme.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.