Mario Monti vil fleksibilisere arbeidslivet i Italia, hvilket bl.a. betyr flere midlertidig ansatte, økt inn- og utleie av arbeidskraft og svekket oppsigelsesvern.

I Dagsavisen (23/2) roser Ivar Iversen teknokraten Mario Monti som nå leder en ikke folkevalgt italiensk regjering etter pålegg fra EU. Litt overraskende at Dagsavisen i tillegg bruker representanter for høyresida i Italia og Polen som referanser.

Baksida av medaljen drøftes ikke: Angrepene på faglige rettigheter og fagbevegelsen. Monti vil fleksibilisere arbeidslivet som det heter på EU- og høyresidespråk. Det betyr i klartekst flere midlertidig ansatte, økt inn- og utleie av arbeidskraft og svekket oppsigelsesvern. For å få til det siste vil Monti endre den italienske arbeidervernloven slik at ansatte kan sies opp uten saklig grunn. En lovendring som sikkert arbeidsgivere i alle land kan ønske seg, men som jeg ikke har sett at noen partier i Norge går inn for.

For å begrunne forslaget brukes ingen moderne argumenter. Tvert om brukes tradisjonelle splitt og hersk-argumenter, der unge og eldre settes opp mot hverandre, slik motstandere av fagbevegelsen har gjort i mer enn hundre år. Problemet for de rundt 30 prosent arbeidsløse unge italienere er å finne en jobb og ikke bli oppsagt fra en.

Italiensk fagbevegelse har tidligere protestert mot lønnskutt for offentlig ansatte og økt pensjonsalder. Man er selvsagt imot innstrammingspolitikken og angrep på tariffavtalene, fordi det øker både arbeidsløsheten og forskjellene. Nå rustes det til kamp mot forverringsforslag fra «Super Mario». LO i Oslo støtter denne kampen og har invitert en representant fra den italienske fagbevegelsen CGIL til å holde appell på Youngstorget 1. mai.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.