Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Ivar A. Iversen
Innlegg: 124
Kommentarer: 8

En stor europeer

- 821 visninger Innlegg

Navnet hans vil alltid stå der sammen med Lech Walesa, Helmut Kohl og Mikhail Gorbatsjov – som hovedperson i et av historiens største øyeblikk.

Men der Kohl og Gorbatsjov fikk sin storhet gjennom måten de reagerte på historiens krefter, var Václav Havel en av historiens virkelige arkitekter.

Havel var selv bevisst sin egen rolle som beveger. Historiens klokke stanset på halvveien etter Jalta- og Potsdam-konferansene som senket jernteppet over Europa, sa han i 1989: Nå hadde klokka begynt å gå igjen.

For Havel var kommunismen kun en 50 år lang parentes i verdenshistorien. Men den var en parentes han brukte store deler av livet på å bekjempe. Fra han på 1950-tallet begynte å skrive skuespillene som senere ble forbudt av kommunistene. Gjennom å grunnlegge dissidentbevegelsen Charta 77 noen år etter Prahavåren i 1968. Gjennom en lang rekke fengselsopphold, demonstrasjoner, tekster og opprop. Til den intense forløsningen gjennom fløyelsrevolusjonen i Praha i november og desember 1989.

Václav Havel var selvsagt som den første presidenten i det frie Tsjekkoslovakia, og gikk fra en fengselscelle til presidentkontoret i løpet av få måneder. Like kjederøykende og frittenkende som før. Ingen naturlig president, ikke alltid en vellykket president. Han mistet sin stjerne hos mange tsjekkere gjennom sine 14 år i embetet, og han ble selv skuffet over hyperkapitalismen som vokste fram i det tsjekkiske samfunnet gjennom 90-tallet.

«De karakteristiske post-kommunistiske mutasjonene, dilemmaene og ironiene ble konsentrert – nesten som i en arketype – i forfatterpresidenten Vaclac Havel», skriver Timothy Garton Ash, som fulgte Havel gjennom og etter fløyelsrevolusjonen, i boka «History of the Present».

Havel klarte ikke å forhindre at Tsjekkoslovakia ble delt i to drøyt to år etter revolusjonen. Men selv om det er dissidenten Havel som rager høyest i historien, spilte han en viktig rolle også som president, spesielt de første avgjørende årene. Garton Ash formulerer det slik: «Gjennom sine ord og handlinger både preket og praktiserte han en handlekraft og moralsk følsom moderasjon, en toleranse og anstendighet som var et svært viktig bidrag til den fredelige og siviliserte formen overgangen fra kommunisme fikk i Tsjekkoslovakia. Det var ikke noe uunngåelig ved dette. Uten ham kunne det blitt mye mer rotete og skittent, til og med blodig.»

I en tid med brå og voldsomme omveltninger flere steder i verden, er det mange land som kunne trengt en Václav Havel. Og i en tid der det europeiske fellesskapet framstår som en konstruksjon uten retning og visjon, er det verdt å minnes hvordan kontinentet så ut for bare drøyt 20 år siden. Og hvilket format det var over lederne som skapte en ny politisk orden av det politiske og økonomiske vrakgodset kommunismen etterlot seg. Václav Havel var blant de aller største av disse europeerne.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.

Øivind Armand Halvorsen
Innlegg: 3
Kommentarer: 515

Vrakgodset?

Kommentar #1

Václav Havel

Det var vel heller slik, når vi nå ser hva det virkelige resultatet er at Tsjekia i dag minner mer om et vrak. Denne presidenten har lagt til rette for en enorm arbeidsledighet. Det meste av de sosiale godene som var skapt i Tsekoslovakia er borte. Vitner det om storhet? Mannen hadde heller ingen forståelse av den miljøkrisen verden nå er inne i. Storhet?

Mikhail Gorbatsjov

Da jeg for to år siden besøkte Russland spurte jeg folk hva de mente om denne mannen. Ingen jeg snakket med likte ham. Kanskje ikke så rart når vi ser resultatet av hans virksomhet. 40 % lever i dag under fattigdomsgrensen. Arbeidsløsheten er enorm. Narkotika flommer inn over grensen og ødelegger ungdommen. På den annen side ser vi en liten klikk av super rike kyniske mennesker.Storhet?

Lech Walesa

Hvor har det blitt av "solidariteten?" Vi kan si akkurat det samme om Polen som om Tsjekia. Riktig nok ble en del av resultatet at de nå er avhengig av og en del av den miseren vi ser i EU. Har dette blitt en fordel for de polske arbeidere? Hvor er storheten?

Helmut Kohl

Ja er mann Høyremenneske, ja da kan jeg vel si meg enig fra et slikt ståsted. Men på samme måte som de andre "Storhetene" er det meste av de sosiale godene fjernet også her. Hva er stort i det?

Jeg ser jo som de fleste andre at det var skjevheter i disse landene. Skjevheter som kunne og burde ha blitt rettet på. I steden ble det skapt ren nød for store deler av befolkningen.

Vel, som sagt. Det avhenger av hvilket ståsted mann har. Selv er jeg arbeider og tenker som en sådan. I arbeiderpartiets "klasseløse" samfunn (Hvor femtitusen barn lever i fattigdom) er det kanskje ikke populært å tenke på denne måten lenger.

Roald B. Larsen
Innlegg:
Kommentarer: 69

Vaclav Havel og planeten vår

Kommentar #2

Mannen hadde heller ingen forståelse av den miljøkrisen verden nå er inne i.

Det er en glede å kunne fastslå at Vaclav Havel var bedre enn hva Øivind Armand Halvorsen vil ha det til i forhold til verdens miljøkrise.

Havel var en klar tenker på området global oppvarming og viktigheten av å endre vår miljøødeleggende og -farlige kultur. Her følger et utdrag fra et essay av ham, oversatt til engelsk og gjengitt i NY Times & International Herald Tribune i september 2007

http://www.nytimes.com/2007/09/25/opinion/25iht-edhavel.1.7630641.html

Planeten er ikke i fare, men det er vi, sier han. Dette er en moden analyse, fylt av selvinnlysende fornuft:
...
Scientific studies demonstrate that any changes in temperature and energy cycles on a planetary scale could mean a generalized danger to all people on all continents.

It is also obvious from published research that human activity is a cause of change; we just don't know how big its specific contribution is.

Is it really necessary to know that to the last percentage point, though? By waiting for incontrovertible precision, aren't we simply wasting time when we could be taking measures that are relatively painless compared to those we would have to adopt after further delays?

Maybe we should start considering our sojourn on Earth as a loan. There can be no doubt that for past hundred years at least, the Euro-American world has been running up a debt, and now other parts of the world are following its example.

Nature is now issuing warnings and demanding that we not only stop the debt growing but start to pay it back. There is little point in asking whether we have borrowed too much or what would happen if we postponed the repayments. Anyone with a mortgage or a bank loan can easily imagine the answer.

The effects of possible climate changes are hard to estimate. Our planet has never been in a state of balance from which it could deviate through human or other influence and then, in time, return to its original state.

The climate is not like some kind of pendulum that will return to its original position after a certain period. It has evolved turbulently over billions of years into a gigantic complex of networks, and of networks within networks, where everything is interlinked in diverse ways.

Its structures will never return to precisely the same state they were 50 or 5,000 years ago. They will only change into a new state, which, so long as the change is slight, need not mean any threat to life.

Larger changes, however, could have unforeseeable effects within the global ecosystem. In that case, we would have to ask ourselves whether human life would be possible. Because so much uncertainty still reigns, a great deal of humility and circumspection is called for.

We can't go on endlessly fooling ourselves that nothing is wrong and that we can go on cheerfully pursuing our consumer lifestyles, ignoring the climate threats and postponing a solution. Maybe there is no danger of any major catastrophe in the coming years or decades. Who knows? But that doesn't relieve us of responsibility toward future generations.

I don't agree with those whose reaction to the possible threats is to warn against the restrictions on civil freedoms. Were the forecasts of certain climatologists to be fulfilled, our freedoms would be tantamount to the freedom of someone hanging from a 20th-story parapet.

We live in a world ringed by a single global civilization comprising various areas of civilization. Most of them these days share one thing in common: technocracy. Priority is given to everything that is calculable, quantifiable or ratable. That is a very materialistic concept, however, and one that is drawing us toward an important crossroads for our civilization.

Whenever I reflect on the problems of today's world, whether they concern the economy, society, culture, security, ecology or civilization in general, I always end up confronting the moral question: what action is responsible or acceptable? The moral order, our conscience and human rights - these are the most important issues at the beginning of the third millennium.

We must return again and again to the roots of human existence and consider our prospects in centuries to come. We must analyze everything open-mindedly, soberly, unideologically and unobsessively, and project our knowledge into practical policies.

Maybe it is no longer a matter of simply promoting energy-saving technologies, but chiefly of introducing ecologically clean technologies, of diversifying resources and of not relying on just one invention as a panacea.

I'm also skeptical that a problem as complex as climate change can be solved by any single branch of science. Technological measures and regulations are important, but equally important is support for education, ecological training and ethics - a consciousness of the commonality of all living beings and an emphasis on shared responsibility.

We will either achieve an awareness of our place in the living and life-giving organism of our planet, or we will face the threat that our evolutionary journey may be set back thousands or even millions of years. That is why we must take this issue very seriously and see it as a challenge to behave responsibly and not as a harbinger of the end of the world.

The end of the world has been anticipated many times in the course of history and has never come, of course. And it won't come this time either. We need not fear for our planet. It was here before us and most likely will be here after us. But that doesn't mean that the human race is not at serious risk.

As a result of our endeavors and our irresponsibility our climate system might leave no place for us. If we drag our feet, the scope for decision-making - and hence for our individual freedom - could be considerably reduced.

Vaclav Havel is the former president of Czechoslovakia. Translated from the Czech by Gerald Turner.

Del dette innlegget: