Da Ratko Mladic ble arrestert i Serbia var det et viktig framskritt for internasjonal strafferett, for ofrene og deres familier, og for Serbia og Bosnia. Men det var ikke siste skritt.
Det internasjonale kriminaltribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) ble opprettet av FNs Sikkerhetsråd i 1993 for å etterforske og dømme om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia. Det er reist tiltale mot 161 personer ved domstolen. I går ble den nest siste av dem pågrepet. Arrestasjonen er viktig fordi Mladic var så sentral i de alvorligste forbrytelsene i Bosnia og fordi den lange tiden på frifot skapte en følelse av straffefrihet i regionen.
Ratko Mladic var øverstkommanderende for den bosnisk-serbiske hæren fra 1992 til krigens slutt i 1995, og var sammen med politikeren Radovan Karadzic øverste leder for bosnia-serbernes utbryterrepublikk under hele krigen. Tiltalen mot Mladic lister opp 28 relaterte saker ved ICTY mot politiske ledere og Mladics underordnede. I disse sakene er mange allerede funnet skyldige i å ha deltatt i en sammensvergelse for å begå kriminelle handlinger (”joint criminal enterprise”). Essensen er at gruppen har handlet ut fra en plan om å endre befolkningens etniske sammensetning i omfattende områder i Bosnia for å sikre framtidig politisk kontroll. Midlene omfatter ifølge tiltalen mot Mladic, individuelt kriminelt ansvar og/eller kommandoansvar for folkemord, deltakelse i folkemord, forfølgelse, utslettelse, drap, deportasjon, umenneskelige handlinger, ulovlig terrorisering av sivilbefolkning, grusom behandling, militært angrep mot sivile og gisseltaking. De mest kjente enkeltforholdene er folkemordet i Srebrenica og beleiringen av Sarajevo, men tiltalepunktene har et langt videre geografisk nedslagsfelt. Det er mindre kjent at folkemordtiltalen også viser til den nordlige delen av Bosnia i krigens tidligere fase.
Det er ikke én dag for tidlig at Mladic må svare for denne tiltalen. I domstolens øyne er han juridiske sett uskylidig inntil det motsatte er bevist. I ledende historieskriveres øyne er han utvilsomt skyldig. En rettssak kan uansett bidra til å avklare ansvarsforholdene for enkeltforbrytelser mer nøyaktig. I den serbiske befolkningen både i Serbia og i Bosnia, er det imidlertid mange som ser på Mladic som en helt og en forsvarer av det serbiske folk. Disse holdningene er en konsekvens av manglende vilje til å erkjenne den nære historien hos politiske ledere og ledende samfunnsaktører. Skolebøker, mediedekning, politiske framstillinger og programmer og den serbisk-ortodokse kirkens framstilling har benektet eller fortiet grunnlaget for å fjerne heltestatusen.
Da Serbias President Boris Tadic i går holdt pressekonferanse om pågripelsen av Mladic hamret han inn at Serbia samarbeider med ICTY. Slikt samarbeid er et vilkår for videre EU-integrasjon, ikke minst takket være Nederland. Ingen bør være i tvil om at utleveringen av Mladic var slik motivert. Men ligger det også noe mer under? Tidligere president Kostunica sendte tiltalte av gårde til Haag under en forhandlet frivillighet, takket dem for deres innsats og offer for Serbia og ga dem pengestøtte og offisielle avskjedsseremonier. Dette bidro åpenbart til å undergrave forståelsen for domstolens arbeid. Denne gangen kan vi håpe at i tillegg til å imøtekomme internasjonalt press, er motivasjonen å bidra til forsoning gjennom erkjennelse av fortidens ugjerninger. Tadic sa at arrestasjonen av Mladic bidrar til å lukke et mørkt kapittel i Balkans historie. Jeg håper heller at dette er en markering av en vilje til å ta det mørke kapittelet inn i den offisielle historien, i all sin gru, slik at nåtiden og framtiden bedre kan skille mellom forbrytere og helter.
Mange ønsker seg raskere saksgang i ICTY og mindre mulighet for de tiltalte til å uthale prosessen og bruke domstolen som et podium for politiske utfall. På sikt er vi nok likevel best tjent med svært grundige rettsprosesser der de tiltalte får anledning til å legge fram sin sak på en måte de ser seg best tjent med. Jeg håper at ICTY og lokale domstoler på Balkan på denne måten vil sette befolkningen på Balkan, uansett etnisk bakgrunn, i bedre stand til å bygge framtiden på en felles forståelse av krigens ugjerninger. Aller viktigst er dette i Bosnia. Det er der forbrytelsene som Mladic er tiltalt for er begått. Det er i Bosnia at konsekvensene og spørsmålene om nasjonalt rettsoppgjør er mest brennbare. Lederen for den serbiskdominerte delen av Bosnia, Republika Srspska, Milorad Dodik har lenge angrepet landets domstol for å være urettferdig mot serbere. Parlamentet i hans del av landet tillyste en folkeavstemning om hele domstolens autoritet. Disse planene ble skrinlagt for en drøy uke siden etter press fra EU. Dodik har nære politiske bånd til Serbias president Tadic. Det er ulike oppfatninger om hvilke krav Serbia stiller til Republika Srpska, men det bør være et utvetydig krav om rettsoppgjør slik at domstolene kan gjøre sitt arbeid med full støtte fra landets politiske myndigheter. Det ville være i samme ånd som utlevering av Mladic til ICTY.