Har tyrkerne drept 30.000 kurdere og én million armenere?

Det hevdet den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk i et intervju med sveitsisk media i 2005. Ingen våger å snakke om disse mindre gloriøse kapitlene i tyrkiske historie, mente nobelprisvinneren. I helgen dømte en domstol Pamuk til å betale 6.000 tyrkiske lire, omkring 25.000 kroner, for uttalelsene. Det vil si – for å ha fornærmet den tyrkiske nasjonalidentiteten, også kalt brudd på paragraf 301.

Det er ikke første gang tyrkiske intellektuelle har blitt saksøkt for å ha svertet Tyrkia. Men normalt har anklagene blitt avvist tidlig i rettssystemet. Advokaten som står bak søksmålet mot Pamuk, Kemal Kerinçsiz, står alene bak mer enn 40 tilsvarende saker mot tyrkiske journalister og forfattere. Søksmålet mot Pamuk ble henlagt i første runde, men Kerinçsiz anket saken til høyesterett, der han nå fikk medhold. Kerinçsiz tilhører en gruppe konservative advokater som står bak de fleste 301-rettssakene. I 2008 ble han og rundt 100 av hans medsammensvorne arrestert, mistenkt for å være med i den ultranasjonalistiske undergrunnsorganisasjonen Ergenekon, med tette bånd til militæret, som angivelig har utført terrorisme, politiske drap og planlagt statskupp.

Pamuk har havnet i kryssild mellom en nasjonalistisk-sekulær kampanje og statsminister Recep Tayyip Erdogans religiøs light-regime. Denne gang har retten felt en dom hovedsakelig i favør av Ergenekon, ikke Erdogan. Den sittende regjeringen føler ikke samme tilknytning til landsfader Ataturks antireligiøse arv som tidligere regjeringen, men det er likevel den og nasjonalforsamlingen som har ansvaret for lovverket.

Med dommen har Tyrkia trappet opp en krig det ikke kan vinne, i hvert fall ikke hvis det overordnede målet for politiske justeringer om dagen er å gjøre seg lekker for EU. Mange stater har lover mot majestetsfornærmelse og blasfemi, men de som straffes bedriver som regel sarkasme eller snakker usant. Pamuk har bare sagt det som sant er.

Tyrkia er en pavekirke på overtid – desperat benektende overfor Kopernikuser som påpeker kjensgjerninger. Så lenge myndigheter tolker 301 som den gjør, må paragrafen bort før det blir aktuelt med et EU-medlemskap. Ellers kan vi i framtida risikere at folk også dømmes for fornærmelse av tyrkiskheten fordi de sier at Tyrkia i 2011 dømte folk fordi de sa sannheten. Det er ingen liten forbrytelse det heller.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.