Det er blitt populært å gi alt en personlig vinkling. Jeg gir mitt bidrag ved å si at en av mine største politiske seire kan gå i oppfyllelse før sommerferien.
Før jeg kommer til dette, frister det meg å kommentere den siste EU-målingen som viste at oppslutningen om norsk medlemskap nå er nede på 25 prosent. «Det norske folk finner det lurest å stå
utenfor», lød en avisoverskrift.
Antakelig en riktig observasjon. Vi finner det lurest for oss selv. Hvordan er det blitt slik? Det må være fordi landets politiske lederskap totalt har gitt opp å resonnere med folk om hvilke
omgivelser vi befinner oss i. Da blir den eneste referanserammen oss selv. Ett av skremmebildene vi har holdt oss med her i landet, har vært at EU er en stormakt som motarbeider alt vi er glade i. Og
da kommer jeg til min personlige seier.
I juli i fjor startet Europarådet forhandlinger med EU om at EU skal underlegge seg Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og slutte seg til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Europarådet har i dag 47 medlemsland. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen under Europarådet har etablert det mest omfattende menneskerettighetsmaskineriet noensinne i verdenshistorien. Det
er etablert en rad med overvåkingskommisjoner som rapporterer om brudd på menneskerettighetene i medlemslandene. På toppen av dette maskineriet finnes Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som
800 millioner mennesker kan bringe sin sak inn for, hvis de mener deres rettigheter er brutt i hjemlandets domstoler.
Det er dette systemet EU nå vil bli en del av. Det innebærer at også de beslutninger som EUs organer tar, må være i samsvar med Menneskerettighetskonvensjonen. Hvis ikke, kan EU-borgerne klage EU inn
for domstolen i Strasbourg.
Når har en stormakt noensinne underlagt seg et omfattende overvåkingsapparat og en internasjonal domstol? Svaret er aldri. Stormakter har ønsket å stå fritt til å gjøre hva de vil. Og de har gjort
det. Sovjetunionen ville aldri underlegge seg andre enn sitt eget kommunistparti. USA har ikke villet bli en del av Den internasjonale straffedomstolen. Heller ikke Kina.
Ja, EU er en stormakt. Men det er en stormakt som frivillig underlegger seg felles normer og verdier og som lar seg utsette for å bli dømt av en overordnet myndighet hvis reglene ikke følges.
Dette baner veien for at Europa blir ett sammenhengende område med samme standarder når det gjelder menneskerettigheter, demokrati og rettsstatlige prinsipper: alle – små og store land, samt EU som
en stor blokk – på like fot.
Forhandlingene mellom Europarådet og EU er vanskelige. Men den politiske viljen er sterk. Mandag i forrige uke hadde jeg en to timer lang middag med EU-kommisjonens president Barroso. Vi gikk gjennom
alle vanskelige temaer. Det synes mulig å nå fram til en folkerettslig avtale før sommeren.
Det første jeg fikk til som ny generalsekretær i Europarådet var å få Den russiske føderasjon til å undertegne tilleggsprotokollen til Menneskerettighetskonvensjonen. Denne protokollen åpnet for
forhandlingene med EU. Dermed hadde Russland godtatt å få EU inn i Europarådet som en partner. Protokollen åpnet også for reformer av Menneskerettighetsdomstolen slik at den kan bli enda sterkere.
Russland anerkjente dermed også domstolens overordnede rolle i Europa.
Jeg vil tro at det som er i ferd med å skje er veldig «lurt» for Norge: at EU og vårt naboland Russland bindes sammen i Europarådet.
Det hadde vært en idé at to viktige instanser i vårt demokrati – regjeringen og den frie presse – bidro til å opplyse om slike fundamentale og dype prosesser som skjer på vårt kontinent. Slik at det
ikke bare er kortsiktige hensiktsmessigheter som styrer hva vi synes er lurt. Man behøver ikke argumentere for medlemskap i EU, bare ta et ansvar for at vi opprettholder et visst vidsyn.
Europa er det eneste kontinentet på kloden som har gjennomført FNs universelle menneskerettighetserklæring. Vi ser nå hvor viktige disse universelle rettighetene er som drivkraft for forandring i
Midtøsten og Nord-Afrika. Det er disse rettighetene som befestes ytterligere på vårt kontinent ved EUs inntreden i Europarådet. Det settes dermed to nye streker under det faktum at Europa er blitt et
kontinent for fred i stedet for krig.
Perspektiv
[...]
Innlegget er også merket med:
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.