For en uke siden vant mayaindianeren og kappgjengeren Erick Barrondo fra Guatemala sølv i London-OL. Dette var Guatemalas første OL-medalje noen gang og kanskje den viktigste medaljen i lekene.
Siden bergenseren Erik Tysse ble tatt i doping, skal han ha brukt nesten to millioner kroner på å bli renvasket. I løpet av den to år lange utestengelsesperioden, har norsk idrett samtidig lønnet doperens trener og godkjent et eget uttaksstevne på dagen for suspensjonens utløp. Tysse ble nummer 14 da 20 kilometer kappgang fant sted i Londons gater sist lørdag. Han var over to minutter bak Guatemalas sølvmedaljevinner, Erick Barrondo. Kontrasten mellom Tysse fra det rike Norge og Barrondo fra det blodige Guatemala maner i sannhet til ettertanke.
Da den 21 år gamle mayaindianeren hadde vunnet Guatemalas første OL-medalje, strømmet jublende mennesker ut i gatene. Supermarkedene ble stengt. Det var folkefest i fattigstrøkene. Der holdt mennesker i alle aldre rundt hverandre og gråt hemningsløst. Rett etter målgang i London kommenterte sølvmedaljevinneren sin triumf på denne måten: «Jeg håper at noen i morgen kommer hit med et ønske om å bytte inn en pistol eller en kniv i et par joggesko, for å begynne med idrett». For å skjønne uttalelsens dybde og forstå dramaet bak det Barrondo formulerte, er det nødvendig å skildre litt av Guatemalas grusomme historie.
Under den blodige og voldsomme borgerkrigen i Guatemala fra 1960 til 1996 ble 220.000 mayaindianere slaktet ned. Landets forskjellige diktatorer så på indianernes krav om et verdig liv som kommunisme. De blodige regimenes soldater ble beordret ut i indianerområdene for å likvidere og drepe. Titusener ble slengt i massegraver. En av diktatorene var til og med norsk, Kjell Laugerud Garcia fra Hokksund. Han var først forsvarsminister. Deretter tok han makten i landet gjennom et militærkupp i 1974. Han satt i fire år. Som NRKs latinamerikakorrespondent intervjuet jeg i 1992 Norges generalkonsul i Guatemala om indianermassakrene. Erik Laugerud mente det var nødvendig med «opprydningsaksjoner» i indianerområdene for å «bekjempe kommunismen». I 1996 ble det undertegnet en fredsavtale for Guatemala. Nordmannen Petter Skauen fra Kirkens Nødhjelp sto sentralt i forhandlingene som pågikk i Norge.
Sølvmedaljevinner Erick Barrondo er mayaindianer og kommer fra en fattig familie i provinsen San Cristobal Alta Verapas. Han ble født inn i ekstrem fattigdom og bor i dag i et lite trehus sammen med sine fire brødre, sin forlovede og sine foreldre. Ingen av foreldrene kan lese eller skrive. Under borgerkrigen ble titusener av mayaindianere likvidert i denne provinsen. Trolig finnes det ingen annen provins i Guatemala der det er avdekket flere massegraver. I dag er områdene her preget av brutal vold, bandekriger og narkotika. Midt i denne virkeligheten har den 21 år gamle sølvvinneren etablert en egen organisasjon, der han prøver å få unge mennesker til å bytte ut bandemedlemskap med idrett og utdanning. 8.000 barn og unge er blitt med i Barrondos arbeid. Like før han reiste til OL i London brukte kappgjengeren sine siste penger på å kjøpe foreldrenes første fjernsynsapparat. Dermed kunne de se sønnens konkurranse og triumf under OL.
Da Erick Barrondo vant 20 kilometer kappgang under de panamerikanske lekene i Mexico i fjor, var det få som la merke til det i Guatemala. Etter seieren tok han en overfylt buss hjem fra Mexico og tilbake til sitt hjemland sammen med sin kubanske trener Rigoberto Medina. Nå omfavnes han av den eliten som i alle år har sørget for å holde indianerbefolkningen nede. President Otto Perez Molina, som selv en gang var militær leder i Guatemalas diktatortid, har ringt og gratulert. Presidenten sa han var stolt. Nå vil de mektige, som stort sett ser på landets indianere som mindreverdige, holde seiersfest for sølvmedaljevinneren, og bruke det som propaganda for å holde på egne posisjoner.
Det finnes mange eksempler på slikt i OL-historien. Kommunistpartiet i Tsjekkoslovakia misbrukte langdistanseløperen Emil Zatopek som vant tre OL-gull i 1952. Zatopek ble brukt av regimet helt til han støttet demokratiet under Praha-våren i 1968. Da ble han utstøtt. I Guatemala i 1952, da den fattige mayaindianeren Doroteo Gumach Flores vant Boston maraton som første latinamerikaner, sto eliten i kø for å bli avfotografert sammen med seierherren. Før han slo gjennom hadde han jobbet som utbyttet klesarbeider. Lønnen var så dårlig at han ikke kunne forsørge familien sin. Flores døde i fattigdom i fjor etter å ha brukt sine siste år på å plukke opp golfballer for den rike overklassen i Guatemala.
I dag avholdes 50 kilometer kappgang under OL i London. Alex Schwazer fra Italia vant øvelsen i Beijing for fire år siden. Han er nettopp avslørt og tatt i doping. Erick Barrondo fra Guatemala deltar i dag. Måtte mayaindianeren vinne.
«Jeg håper at noen kommer hit med et ønske om å bytte inn en pistol eller en kniv i et par joggesko.»
Erick Barrondo