I dag vedtar norsk idrett å gå videre med sin OL-søknad for Oslo i 2022. Men det er regjeringen som har siste ord. Og hvilken regjering kommer?
Det var tidvis stor stemning under gårsdagens idrettsledermøte i Stjørdal, som i dag endrer status til ekstraordinært idrettsting. Det er innkalt av én årsak: Om norsk idrett skal søke vinter-OL i Oslo i 2022. Alle er ikke for, men flertallet sier ja. Fordi erfaringen fra vinterlekene på Lillehammer var at det ga et løft for hele idretten. Det er i hvert fall idrettens eget svar.
Gårsdagens åpningsmøte benyttet kulturminister Anniken Huitfeldt til å legge fram Idrettsmeldingen, der regjeringen går inn for å endre tippenøkkelen til idrettens fordel. Da var hun mildt sagt på hjemmebane. Endringen kan gi idretten 600 millioner ekstra i året, i hvert fall hvis det norske folk fortsetter å støtte Norsk Tipping og deres spill. Huitfeldt kom til Stjørdal nesten rett fra Bislett Games, der hun fikk se ekstrem, kostbar toppidrett på nært hold. Men på et anlegg som faktisk er åpent for alle som vil bruke det. Slik må det også bli på kommende OL-anlegg hvis en søknad skal ha noen verdi.
I enhver forsamling hvor idrettsledere samles, er det idrettsanlegg som står øverst på agendaen. Slik har det vært i alle år. I et samfunn med tilsynelatende fysisk forfall blir det enda viktigere å tilrettelegge for aktivitet. Da må anlegg bygges for alle. Torsdag kveld var Usain Bolt hovedpersonen på Bislett. I dag og i morgen er det hundrevis av barn som skal gjennom «Donald Duck-lekene» på den samme arenaen. Slik er byggingen av Bislett blitt en suksess. Men samtidig er Oslo den byen som er blitt hengende lengst etter i anleggsutbygging. Befolkningen øker raskere enn hva idretten klarer å håndtere.
Men idretten har også sin interne utfordring i å holde på medlemmene, særlig når de går fra å være barn til ungdom. Alle fotballspillere skal ikke bli som Wayne Rooney. Alle skiløpere skal ikke bli som Petter Northug. Derfor vil regjeringen at idretts-tilbudet til ungdom skal styrkes på alle områder, også i form av lavterskel- og ikke konkurransebaserte aktiviteter.
Da må de som organiserer idrett her i landet ha evnen til å tenke mange tanker samtidig. Og i dag handler debatten om hvorvidt et OL kan være med på å øke aktiviteten og begeistringen, eller om et spisset arrangement i Oslo-regionen vil gå ut over anleggssituasjonen i resten av landet. Det vil ikke minst representantene fra Troms og Finnmark hevde. Sårene har på ingen måte grodd etter at idrettsstyret sa nei til Tromsøs ønsker om å søke vinterlekene i 2018.
Men nå får idrettsstyret det vedtaket de ønsker seg. Alle vinterforbundene er for, pluss de store sommeridrettene. Fotballforbundet støtter søknaden, under forutsetning av at idretten bare blir sittende med 11 prosent av regningen. Resten må staten og de berørte kommunene ta. Det er også idrettsstyrets forslag. Det er en halvering av hva staten krevde ved 1994-lekene. Hva regjeringen vil kreve nå, ville ikke Huitfeldt svare på i går.
Denne uka sa Oslo bystyre ja med et overveldende flertall, men regjeringspartner SV stemte imot. I Arbeiderpartiet er det sterke krefter både for og imot. Den store usikkerheten rundt hele prosjektet ligger utenfor tingsalen til Norges Idrettsforbund: Stortingsvalget i 2013 og den globale finanskrisen. Hvordan ser den ut om et år? Det er midt inne i denne tidslinja regjeringen må gi sin eventuelle statsgaranti. Det skal neppe store bølgeskvulpet til av ny finansiell uro inn over landet før skepsisen øker dramatisk.
«Vi blir flere og vi blir eldre», sa Anniken Huitfeldt på Hell hotell i går. Det er kortversjonen av utfordringen som hele samfunnet møter, enten det handler om utdanning, arbeid, pensjon, helse eller idrett. De to siste postene henger logisk nok sammen. En sprekere befolkning er en sunnere befolkning. Men blir vi sprekere av å arrangere OL? Kanskje, hvis vi får bruke de flotte anleggene som blir stående. Samfunnsregnskapet kan settes opp på utallige måter. Det gjenspeiles atten år etter OL på Lillehammer. Var det en suksess? Ingen har fasiten. Svaret avhenger alltid av hvem du spør. Og du kan alltid få det svaret du ønsker deg.
Publisert i Dagsavisen lørdag 9. juni.