Et OL i Oslo vil skape flere boliger og nye idrettsanlegg til tusener og samtidig gi hovedstaden et bedre rykte utad.
Innlegget er skrevet sammen med Jacob Danbolt Ajer, 1. nestleder i den frivillige organisasjonen Oslo 2022.
Oslo står overfor en stor befolkningsvekst i årene som kommer. Et OL i Oslo i 2022 vil bli et stort byutviklingsprosjekt som vil gi en start på arbeidet med å møte framtidens behov. I dag skal Oslos bystyre behandle OL-spørsmålet.
OL i 2018 blir holdt i Asia, og Nord-Amerika har hatt to vinter-OL de siste ti årene. Alt tyder derfor på at det er Europas tur i 2022. Norge har opparbeidet seg et svært godt rykte i idrettsverdenen etter flotte mesterskap som Oslo-OL i 1952, Lillehammer-OL og Ski-VM. Oslo har svært gode sjanser for å få OL i 2022.
Kraftig befolkningsvekst vil gi behov for mange nye boliger. Deltakerlandsbyen som vil bli bygget til et OL vil inneholde opp mot 4.000 rom. Disse vil senke noe av boligpresset i Oslo. Deltakerlandsbyen fra OL i ‘52 ble til studenthybler ved Sogn. Slik bruk kan også være et alternativ for deltakerlandsbyen fra et OL i 2022. Universitetet i Oslo har alene nesten 30.000 studenter. Flere studenthybler vil både være et etterlengtet tilbud for mange av disse og redusere presset i resten av boligmarkedet.
Det beregnes at økningen av folk som vil ønske å jobbe eller studere i Oslo vil bli langt større enn 4.000 rom. Det kan føre til at en stor del av befolkningen må bo i utkanten av byen og i områdene rundt, som Lillestrøm, Lørenskog og Drammen. Et OL vil føre til mange nye infrastrukturutbygginger. Noen av disse vil bli bygget på grunn av lekene, mens andre allerede er planlagt.
Et OL vil sørge for at de faktisk blir gjennomført med høy kvalitet innen en fast frist. Med gode vei-, jernbane- og kollektivtilbud vil det være mulig å bo i byene og tettstedene rundt Oslo uten at reisetiden inn til byen blir for lang. Dette legger et ytterligere grunnlag for befolkningsvekst i Oslo-området. Utbedringene og moderniseringen i kollektivtilbudet OL vil gi, vil også gjøre hverdagen enklere for dem som allerede bor i byen.
Med høy befolkningsvekst vil også antallet barn og unge i Oslo og behovet for flere idrettsanlegg øke be-traktelig. Det er viktig for framtidens folkehelse at barn og unge ikke blir sittende foran en dataskjerm hele dagen. Med høy befolkningsvekst vil anleggssituasjonen i Oslo bli ytterligere forverret.
Til et OL i Oslo vil man kun bygge anlegg som kommer breddeidretten til nytte. Hallene vil brukes til isidretter under OL, men vil bli bygget som fleridrettsanlegg slik at hallene vil kunne brukes av mange ulike idretter i ettertid. Dette kan også komme sommeridretten til gode. Anleggene vil ha svært stor bruksflate. Et godt eksempel er Vålerengas plan for en OL-hall med plass til 12.000 tilskuere.
Planen inneholder også en hall for håndball, kampsport og svømming, i tillegg til store grøntarealer. Anlegget skal finansieres med et nytt boligområde med 700 leiligheter. På den måten slår man to fluer i en smekk: Det blir bygd nye leiligheter folk kan bo i og anlegg de kan drive idrett i.
OL utgjør en unik mulighet for å gi byen et etterlengtet løft og generelt gi hovedstaden et bedre rykte utad. Arrangementet vil befeste Oslos status som verdens vinterhovedstad og være et enormt landsdekkende kulturarrangement. Åpningsseremonien vil være en av de største kulturbegivenhetene man kan arrangere. Dette vil heve byens status som kulturby.
Å arrangere mesterskap som de olympiske vinterleker utgjør tidenes utfordring for Oslo, men bør samtidig sees på som en unik mulighet for byen. Ikke minst for å vise at vi som hovedstad er i stand til å takle større arrangementer og utfordringer i framtiden.
Som administrerende direktør for Vancouver-OL har sagt: «Jeg kan ikke se for meg at Vancouver som by i framtiden kan bli utsatt for en utfordring som vi ikke er i stand til å løse, fordi vi har sett hvordan folk kan samle seg for en god sak!»
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.