Inngangen til årets idrettsting ble preget av anklager om mulig korrupsjon og økonomisk kriminalitet. Sentralt sto idrettspresidenten og 1. visepresident. Tilfeldig? Neppe.
– Dette er rørende, varmt og stort for meg, sa en gråtkvalt idrettspresident Tove Paule etter å ha blitt møtt med stående applaus da hun entret talerstolen på Idrettstinget for første gang i går.
Etter åpningstalen dundret applausen løs enda en gang.
Der og da ble det klart at de – og i går lurte alle på hvem de var – som hadde startet skittkastingen mot Tove Paule og 1. visepresident Odd-Roar Thorsen, hadde skutt seg selv i foten, ja, kanskje i
begge føttene til og med. For etter VGs «avsløringer» om at Odd-Roar Thorsen skulle ha mottatt 250.000 kroner for jobben som visepresident, ble det uro i organisasjonen. Og verre var det hvis det var
sant at Tove Paule hadde lovt ham dette om han trakk sitt presidentkandidatur på Idrettstinget i Skien i 2007. Begge to tilbakeviser naturligvis at dette har skjedd.
Uansett: Er det tilfeldig at disse «avsløringene» kommer akkurat nå? Jeg tror ikke det. For denne svertekampanjen mot Tove Paule kommer rett etter at det ble klart at hun kunne bli leder i den nye
valgkomiteen. Den som skal tre i kraft foran neste idrettsting om fire år. Det er krefter som ikke ønsker henne i den posisjonen, og da er det svært beleilig å grave fram det som kan se ut som grums
akkurat nå. Den nåværende lederen av valgkomiteen, Arvid Sulland, har da også med sine uttalelser vært med på å helle bensin på bålet.
Nå er det faktisk slik at Odd-Roar Thorsens honorar slett ikke er noen nyhet og langt mindre noe å avsløre. Dette ble bestemt allerede på det første styremøtet i det nye idrettsstyret som ble valgt i
2007. Da redegjorde Tove Paule for hvordan hun kunne tenke seg arbeidsfordelingen i styret, og mange oppgaver falt på 1. visepresident. Etter denne redegjørelsen gikk Tove Paule og Odd-Roar Thorsen
på gangen, mens resten av styret diskuterte blant annet hvilket beløp denne kompensasjonen skulle ha. Og slik ble det gjort hver eneste gang dette spørsmålet var oppe. Dette har med andre ord vært
kjent i fire – 4 – år uten at noen har reagert. Hvem er det som tjener på at det blir en stor sak bare et par dager før Idrettstinget starter? Er det nok en gang det evige kivet om makt og penger? Og
er det særforbund som ligger bak og tror de kan tjene på denne saken?
Hvis vi ser på de vedtakene som ble fattet på forrige idrettsting, vil vi se at det var lite tegn til uenighet om de store sakene. I saker står norsk idrett stort sett samlet. Når det ikke er saklig
uenighet, må det være andre motiv som ligger bak. Igjen handler det om makt og penger. For det er heller ingen uenighet om at det sittende styret har levert varene. Norsk idrett har kanskje aldri
stått så sterkt som den gjør etter denne fireårsperioden.
* Økonomien er meget sterk etter økonomiske katastrofetider for bare noen få år siden. Overskuddet hvert av de fire siste årene har vært større en budsjettert, og NIF har nå en egenkapital på 32 millioner kroner.
* NIF har et rekordstort antall medlemskap på hele 2.087.000 millioner.
* NIF-styret har sammen med resten av det frivillige Norge fått gjennom momskompensasjonen. I 2010 betydde det 154 millioner for landets idrettslag, og dette kan øke til 400 millioner i 2014.
* Grasrotandelen gjennom Norsk Tipping har tilført idrettslagene 180 millioner kroner.
* NIF har framstått som en samfunnsaktør både riks- og lokalpolitisk.
* Aldri har NIF vært tatt med i så mange høringer på Stortinget som nå.
* Norsk toppidrett står svært sterkt.
*Arbeiderpartiets landsmøte vedtok å endre tippenøkkelen, slik at norsk idretts andel skal bli på 64 prosent. Det vil i så fall bety 600 millioner kroner mer til idretten.
Derfor er det ikke rart at Tove Paule kom med en forsiktig kritikk av valgkomiteen for at flere fra det sittende styret er blitt veid og funnet for lette til å sitte i det styret som skal velges
søndag. Bare to fra det gamle styret har fått fornyet tillit. Børre Rognlien – 2. visepresident i det sittende styret – vil bli valgt til ny president, men også han føler seg dratt ned i skitten
etter siste tids skriverier. Han føler også at det er motstandere som jobber i det skjulte. Men heller ikke han vet hvorfor.
– Vårt omdømme er bygd opp gjennom 150 år. Men det kan bli revet ned i løpet av meget kort tid, sa Tove Paule i går. Og hun fortsatte: – Norsk idrett fortjener bedre enn det vi har opplevd de siste
dagene. Norsk idrett går godt. Norsk idrett er levende.
Søndag får vi kanskje se hvem som står bak det som nå er virvlet opp. Hvis de greier å ta seg opp på talerstolen, da, etter å ha skutt seg selv i begge føttene.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.