Håndballjentenes finaleplass i OL forteller igjen hvordan vinnerkultur kan drive et lag. Dette blir finalen for to av OLs virkelige små nasjoner.
I dette OL er Norge blitt håndballens svar på fotballens Italia. Laget som slurver seg gjennom innledningsspillet for så veldig ofte å havne i en finale. Det er ikke tilfeldig når det skjer gang på gang.
For en uke siden skrev vi om det tafatte norske spillet, om verdenstopper som plutselig ikke fungerte. Men samtidig også om muligheten for å spille seg i form. Akkurat som Italia i årets fotball-EM da de igjen kom helt til finalen. Forskjellen var at de ikke var favoritten på forhånd.
Det var de norske håndballjentene, og foran lørdagskveldens finale mot Montenegro er de det ennå. Men laget har ikke vært gode lenge. Det historiske vendepunktet i 2. omgangen mot Brasil, er lagets største bragd så langt. De siste 20 minuttene av den kampen vant de 12-3. Da var tre av verdens beste håndballspillere nesten ikke involvert. Katrine Lunde Haraldsen, søsteren Kristine Lunde-Borgersen og Heidi Løke var nesten ikke involvert. Og Linn Jørum Sulland, som scoret elleve mål mot Sør-Korea i innledningsspillet, hadde mistet siktet.
I semifinalen mot Sør-Korea var de der alle sammen. Derfor ble kampen nesten ikke spennende i det hele tatt. Norge er i OL-finalen fordi Thorir Hergeirsson har den bredeste stallen. Hans største konkurrent har vært det kvelende favorittstempelet. I en OL-finale legges alt til side. Vi husker hvordan Norge sjokkåpnet mot Russland i Beijing og avgjorde nesten før publikum hadde satt seg.
Norge - Montenegro er ingen klassiker i internasjonal håndball. Lagene har bare møtt hverandre en gang, da Norge vant med ett eneste mål i VM i fjor. Montenegro har ingen titler. Ganske naturlig ettersom den unge nasjonen bare er seks år gammel. Men de har altså Bojana Popovic, antagelig verdens beste utespiller, som legger opp og spiller sin aller siste kamp lørdag kveld. Regien er lagt.
Men Montenegros utfordring er å finne alternativer hvs de norske jentene klare å temme henne. Det er ikke lett, men mulig. Montenegro har aldri vunnet noe, Norge er en mesterskapsmaskin. Og den vanskelige OL-veien kan være en fordel for Norge. De har erfart hvor lite som skiller fiasko fra suksess. Det er ingen fiasko å tape en OL-finale, men det er en historisk suksess å vinne den.
Det er bare fem nasjoner som har vunnet OL-gull i kvinnehåndball: Sovjet (2), Jugoslavia, Sør-Korea (2), Danmark (3) og Norge. Kanskje det var noen spillere fra Montenegro på Jugoslavias vinnerlag i 1984. OL-finalisten med 650.000 innbyggere slo ut Frankrike og Spania, nasjonene Norge tapte for da det kladdet som mest i forrige uke. Er det rart de ser mulighetene? Men alle håndballkamper lever sine egne liv. Særlig i OL.