Nasjonen skjønte ikke helt hvorfor Henrik Ingebrigtsen vant EM-tittelen på 1500 meter. Tirsdag kveld fikk vi svaret. Han var tre tideler fra OL-bronse. Og avsluttet raskest av alle.
Først spurtet håndballjentene fra Brasil og løp seg rett inn i semifinalen. Så leverte Henrik Ingebrigtsen oppløpssidens nest raskeste spurt på 1500 meter. Og løp seg rett inn i framtiden.
Han var i sin første OL-finale og han visste rett og slett ikke hvor god han var. Han kom til mål full av krefter. Han startet ikke spurten tidligere fordi meritterte løpere lå rundt han. Denne respekten rister han raskt av seg. Væremåten hans forteller det. Vi kan allerede glede oss til VM neste år.
Norge er ikke bortskjemt med mellomdistanseløpere i verdenseliten. Henrik Ingebrigtsen valgte bort langrenn og satset på løping rett og slett av klimatiske årsaker. Det snør sjelden på Sandnes. I sommer avlivet han Lars Martin Kaupang eldgamle norske rekord. Så tok han Knut Kvalheims mile-rekord fra samme tiår. Året da Abba vant Grand Prix. Tider fra 70-tallet er eldgamle. Ikke minst for Henrik som er 1991-årgang. I går senket han rekorden igjen: 3.35,43. Han var fem år da Vebjørn Rodal vant OL-gull på 800 meter i Atlanta.
Gullvinner Taoufik Makhloufi ble først diskvalifisert fra alle gjenstående øvelser fordi han ikke gjorde sitt beste i forsøket på 800 meter, som han kun brukte til oppvarming. Heldigvis ble dommen omgjort. Han var helt suveren. Men på de siste 60 metrene var det mannen bak i feltet som løp raskest. Det er en sjelden opplevelse.
Henrik var eneste europeer i finalen. Han har tatt enorme steg på usedvanlig kort tid. Han ble sist på en engelsk mile under Bislett Games bak alle afrikanerne. Men han tok EM-tittelen. Og med tirsdagens 5. plass i OL er Henrik årets sensasjonelle gjennombrudd i norsk toppidrett. Han har den viktige kombinasjonen av nysgjerrighet, lidenskap, fandenivoldskhet og ydmykhet. Men frykter ingen. Alt dette vil bringe ham enda lenger. Og han er allerede kommet langt. For å være helt presis: Tre tideler fra OL-bronse.