De fleste trodde Martin Andresen hadde sin siste dag på jobben i Vålerenga i går. Sånn gikk det ikke. Martin Andresen har fortsatt tillit.
- Vi har evaluert Martin, og vi har evaluert hele opplegget. Hele den langsiktige ideen, som han har fått støtte for, sa Vålerenga-leder Åge Petter Christiansen etter timer med møter om Martin Andresen og Vålerengas framtid.
- Vi har tro på Martin. Mange klubber ville tatt den kortsiktige og feige utveien, fortsatte han.
«Søvnløs om natta - bevisstløs om dagen», skrev en VIF-supporter på Vålerengas nettsted for et par dager siden. Det forteller ganske nøyaktig om hvordan det har vært i og rundt klubben den siste tida - ja, eller enda lenger enn den siste tida. For de fleste vi snakket med før «skjebnemøtet» går, og det var folk med inngående innsikt i klubben, var overbevist om at Martin Andresen måtte gå. Resultatene er elendige (bare tre poeng ned til Lillestrøms kvalikplass), lederstilen hans er under sterk kritikk, Dr. Jekyll og Mr. Hyde, som en som har vært med på innsiden formulerte det for oss, intern uro i ei spillergruppe som er splittet. Sponsorer som har begynt å rasle med sablene - og sterk misnøye blant supporterne, noe banneret med «Nok er nok» på treningsfeltet tirsdag skulle vitne om.
Så hvorfor fikk Martin Andresen fortsette? Vi ser to muligheter.
* Han har greid å overbevise Vålerenga-lederne om at hans ideer for Vålerenga er riktige og om ei lysende framtid med dem.
* Det ble for dyrt å kaste ham - noe som skal ha kostet fem millioner kroner. Martin Andresen har fortsatt ett og et halvt år igjen av kontrakten med klubben.
Da Martin Andresen overtok Vålerenga før sesongen 2008, manglet det ikke på ambisjoner. De skulle bli best i Norge innen 2010. De skulle bli best i Norden innen 2013. Og de skulle bli unike i Europa. Ikke noe har slått til eller kommer til å gjøre det. Og det har ikke manglet på ressurser til å nå disse hårete målene. I løpet av sin regjeringstid på Valle har han hatt 616 millioner kroner til rådighet. I stedet har spiralen de siste årene bare skrudd seg nedover. I løpet av ei uke har Vålerenga blitt kastet ut av cupen (1-3 for Sandefjord) og tapt for jumbolaget Stabæk (1-2), som ble slått ut av et middelmådig 2. divisjonslag, Asker, samme kveld som Vålerenga sa farvel.
Martin Andresen har dratt rundt på studiebesøk. Til Trond Sollied i Belgia, til Barcelona og til Brasil. Ideen som har kommet opp etter reisevirksomheten, virker å være at sidebackene ikke har lov til å gå i angrep. Banens midtlinje har vært stoppunktet. Dermed har Vålerenga, sannsynligvis, vært det eneste fotballaget i verden der sidebackene ikke skal sørge for doblinger på kanten. Jeg vet i alle fall ikke om noe annet lag med en sånn filosofi. Martin Andresen forklarer hvorfor dette ikke fungerer med manglende ferdigheter - hos spillerne - og mangel på selvtillit. - Vi må trene slik at vi blir gode nok til å spille på den dominerende måten vi ønsker, sier han og drømmer om Barcelona.
Nå er det ikke bare de siste resultatene som har ført til krisestemning i Vålerenga. Det har ulmet lenge. Litt av den dårlige stemningen i klubben kan illustreres med noe som skal ha hendt under treningsoppholdet på La Manga i vinter. Etter trening skal Harmeet Singh og Muhammed Fellah ha gått rett forbi VIF-TV som ville ha et intervju. De skal ha boikottet sin egen mediekanal. Det forteller sitt om kjemien i klubben. Det skal også ha vakt oppsikt at han ga spillerne fri ei uke i februar, mens andre norske klubber trente for livet. Ideen skal han ha fått fra en fysioterapeut i Barcelona.
Så spørs det om urolighetene nå er over i Vålerenga. Jeg tror ikke det. Det vil være dyrere å rykke ned enn å betale ut Martin Andresen. Derfor kan det virke som om VIF-ledelsen har valgt følgende: Å tisse i buksa for å holde seg varm.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.