Mens alle andre i norsk toppfotball sliter, føler Molde at de restarter hele satsingen. På kapteinsbrua står Ole Gunnar Solskjær, Bjørn Rune Gjelsten og Kjell Inge Røkke arm i arm. Og smiler.
Bildet ved siden av disse linjer sprer misunnelse i Fotball-Norge. Det som kunne se ut som en splittelse med økonomiske og sportslige følger, endte med det motsatte. Gårsdagens presseseanse i Molde var både historisk og spesiell. Siste ukas bråk skyldtes intern kommunikasjonssvikt. Da punktum ble satt i går, var konklusjonen at fjorårets seriemester har knyttet den nevnte trioen enda sterkere til klubben. Og de forplikter seg personlig. Eierandelen til Aker overtas av Røkke og Gjelsten. Og Solskjær blir. I hvert fall inntil Manchester United måtte ringe. Og det gjør de ikke. Ikke ennå.
Det var altså en familiemiddag i Asker tirsdag kveld, med tre par til stede, som meislet ut framtida for det som for tida er Norges mest ressurssterke fotballklubb. Molde er ingen stor by, men når det er hjembyen til to av landets største fotballinvestorer, og klubben er managerskolen for Ole Gunnar Solskjær, er det sterke krefter som forenes. Det er uhyre sjelden at Kjell Inge Røkke stiller opp på en pressekonferanse for å snakke om private ting. Det var uunngåelig i går fordi hans fotballengasjement sitter i hjertet. Og hans to kompanjonger er ikke hvem som helst.
Det er tjue år siden Kjell Inge Røkke reddet Molde Fotballklubb fra konkurs. Bare fire år etterpå fikk denne trioen regissert norsk fotballs største suksesshistorie: Ole Gunnar Solskjær til Manchester United. Han ble der i over ti år og har et merkenavn deretter. Siden har Røkke og Gjelsten vært ut og inn av fotballen, blant annet ved kjøp av daværende Premier League-klubb Wimbledon med Egil Olsen som trener. Det har vært mange reiser med privatfly. I går varslet Ole Gunnar Solskjær å gå over til rutefly igjen. Det er nødvendig for både han og kompanjongene å tilpasse seg norsk virkelighet.
Hovedårsaken til siste ukes såpeopera hadde de nok rett i kunne oppsummeres med ett ord, sammensatt av to: Kommunikasjonssvikt. Noe av det de er enige om nå, er at ingen store beslutninger som angår en av de tre skal fattes før de har snakket sammen. Og spist middag. Den samkjøringen kan også få andre konsekvenser. Røkke, Gjelsten og Solskjær vil jobbe tettere sammen og ha hyppigere kontakt. Det vil også gi effekt for klubben i deres hjerter.
Bjørn Rune Gjelsten sa i går at eiernes langsiktige plan er å få Molde til å stå på egne bein økonomisk. I norsk fotball anno 2012 har det vist seg nesten umulig. Det har vært et langsiktig ønske fra Aker å komme seg ut av klubben. Rent praktisk har de ikke mye der å gjøre. Det er ryddigere at Røkke blir privat eier. For det er hans engasjement for klubben som er grunnen til at selskapet er der. Men arenaen skal fortsatt hete Aker stadion og fotballakademiet i selskapets navn skal fortsette. Men uansett kan «Røkkeløkka» være det folkelige oppnavnet på stadion til evig tid. For det er det den er. Røkkeløkka.
Årets store sportslige utfordring for Molde er å kvalifisere seg til Champions League. Men skal laget ha noe der å gjøre, må det bli betydelig bedre. Nåløyet blir trangere for hver sesong. Og i dag er ikke Molde stabilt gode nok til å komme inn i gruppespillet, og dermed inn til den pengebingen som kan innfri Bjørn Rune Gjelstens mål om å stå på egne bein. Men de kan bli det. Når rammene nå er spikret, kan all fokus handle om å utvikle laget. Skal de ha noe i mesterligaen å gjøre, må de ikke bare være Norges beste. De må være Norges suverent beste. Det er ikke Molde i dag.
Det er heller ikke realistisk å se Molde stå selvstendig økonomisk på lang tid. Moldes publikumsgrunnlag er for spinkelt. Klubbens suksess er tuftet på deres rike onkler. Slik må det fortsatt være. Og heldige Molde har dem fortsatt.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.