Vålerenga, Brann, Rosenborg og Viking. Slik skulle tilskuertabellen i norsk toppfotball sett ut etter antall innbyggere i byene de opptrer i.
Sportslig burde tabellen vært i nærheten av dette også. Publikumstabellen stemmer nesten. Disse fire ligger øverst med Rosenborg på topp. Men alle fire opplever at publikum svikter dem. De sliter med å ligge over 10.000 i snitt på hjemmekampene, det reelle besøkstallet er til og med mindre.
Sist søndag bikket det under 10.000 på Lerkendal da Rosenborg spilte 0-0 mot Odd Grenland. Det var en liten milepæl i negativ forstand. I kveld får vi syretesten på fotballinteressen i Oslo. Vålerenga - Rosenborg i en sommervarm hovedstad er kampen som skulle vært «packat» som de sier i nabolandet. Men det skjer ikke. Kampen er ingen stor snakkis i Oslo. Det er ikke feberhete tilstander rundt to lag som har én ting felles akkurat nå: Å ha tapt 0-1 for Hønefoss. Tålmodigheten er i ferd med å ta slutt hos supporterne. Klanen går på overlæret. De venter og venter og venter på et Vålerenga som skal blomstre. Foreløpig er det bare gartneren som har lykkes på Ullevaal.
Hvert eneste år tror man at storbylagene skal dominere fotballen fordi det er her publikumsgrunnlaget og sponsorpotensialet er størst. Det siste er riktig. Og nettopp Vålerenga, Rosenborg, Brann og Viking er også velsignet med de største ressursene og har de dyreste lagene i drift.
Men interessen synker. Lagene presterer ikke bra nok. Underholdningsverdien er for lav. Beveger vi oss et kvarter vestover fra Ullevaal, blir tilstanden bare verre. Stabæk har på sine første fem kamper på Nadderud ikke scoret et eneste mål.
Men oppmerksomheten rundt fotballen er det lite å si på. Synd det er bare ett navn som selger: Ole Gunnar Solskjær. Men han spiller ikke.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.