(Manchester City - Manchester United 1-0). Det var kanskje tidenes mest sette Premier League-kamp. Spillemessig innfridde den ikke. Men den kan bety et veiskille i kanskje verdens viktigste fotballby.
Natt til 1. mai ble farget lyseblå i Manchester. 44 år etter at Manchester City ble seriemester, også da i duell med Manchester United, leder de ligaen på bedre målforskjell. Det betyr at City nå kan styre dette selv inn. Men vi er på ingen måte sikre på at de gjør det.
For det paradoksale kan skje at det ikke var nok å slå United i begge kampene (6-1 og 1-0) i en sesong da bare disse to lagene kjempet om ligagullet. Snubler de mot Newcastle eller Queens Park Rangers i de to siste kampene, blir sølvmedaljene et nederlag som svir. Dette er seriespillets store force. Det finnes ingen finaler. Det handler om ikke å snuble. Hadde ikke United snublet mot Wigan i forrige uke, hadde ikke dette scenariet oppstått. Derfor takker vi blant andre Wigan for at de to Manchester-lagene kommer likt ut på oppløpssiden. Med City den kanskje avgjørende meteren foran.
Manchester United har allerede samlet flere poeng enn da de ble seriemestre i fjor. Da kan statistikere påstå at de har forbedret seg. Men ingen sammenligner poengsummer fra år til år. Det teller ikke. Alle som følger dette spillet, har tabellen som sin lille bibel. Selv ikke det faktum at City har vunnet begge de interne kampene, rokker ved hvordan stillingen er til slutt. Men ender City øverst, kan det bety et veiskille. For da har eierne sett at det er mulig. Og fotballkapitalismen tar enda et steg i blå retning.
Denne mandagskvelden var City et bedre fotballag enn United. De røde presset høyt fra start og tok initiativet. Men de hadde ikke krefter til å styre kampen med fysikk og løpsstyrke. City hadde individuelle ferdigheter som skapte ubalanse. Og de hadde belgieren Vincent Kompany som ble kveldens matchvinner. Først og fremst ved å stange inn kampens eneste mål, men også ved å temme Wayne Rooney.
To runder gjenstår. Manchester City leder, men må vinne de to siste. Nå har de presset på seg. Skaper det en ny situasjon? Flertallet i deres internasjonale stall har ikke noe forhold til fotballhistorien og 44 år uten ligatittel. Men nå vil de bli minnet om det. Hver dag. Det handler om å fokusere på det enkle. Neste fotballkamp, for eksempel.
PS! Uniteds to siste: Swansea hjemme, Sunderland borte. Citys to siste: Newcastle borte, Queens Park Rangers hjemme.