ÅRÅSEN: (Lillestrøm-Vålerenga 1-1). Årets to beste norske fotballkamper er spilt på Lillestrøm. Da kommer det kanskje en seier for hjemmelaget snart også.
Det er store sprang i fotballopplevelsene i Norge. De traurige kampene er det mange av, men på Åråsen søndag kveld fikk vi se hva norsk klubbfotball kan by på. Supporterduellen er velkjent og intens, men når vi har notert innpå 20 åpne målsjanser og begge lags keepere blir kåret til deres lags beste, har i hvert fall underholdningsverdien vært upåklagelig. Så er fotballens marginer innrettet slik at det beste laget ofte ikke vinner. Lillestrøm har opplevd det i begge sine hjemmekamper, mot Rosenborg og VIF. Rosenborg utlignet på overtid med en offside-scoring, mens Vålerenga var heldige som kom også fra denne kampen med poeng. Det kan de takke keeper Lars Hirschfeld for.
Det mest overraskende med årets VIF-lag er variasjonen i prestasjon innenfor samme kamp. I går starter de strålende og kunne ha punktert kampen før den var begynt. Mohammed Fellah og Harmeet Singh bestemte rytmen fra start. Men så ble de nedkjempet og Lillestrøm fikk vist fram sine offensive kvaliteter. Dem er det mange av. Men avslutteregenskapene er ikke på samme nivå. Det er nesten ubegripelig at Bjørn Bergmann Sigurdarson kom fra denne kampen uten scoring. Han kunne stått med hat trick. Og ble i tillegg snytt for et åpenbart straffespark. Ikke rart han ble plukket ut til dopingkontroll etterpå.
For det er umulig å tro at dette laget skal gå særlig lengre uten seier. Sigurdarson var både avslutter og servitør, og et lag som skaper et tosifret antall sjanser mot Vålerenga, må før eller siden få uttelling. Skulle man tro. Men det kan også vokse til et kompleks. Målscorere er avhengig av selvtillit og gode opplevelser. Islendingen var frustrert da han gikk av Åråsengresset denne kalde kvelden.
Vålerenga fortsetter å være et spillemessig mysterium. Denne gangen var det på Håvard Nielsens venstreside alt skjedde, da han fikk utnyttet farten sin mot det som kan bli Lillestrøms største problem: Trege forsvarsspillere. Tanksenter Marcus Pedersen kunne gitt VIF 2-0 tidlig da han kom alene med keeper, men også han slåss mot en spiss farligste motstander: Mangel på selvtillit. Så langt står han med bare et mål.
Over 10.000 tilskuere kom seg innenfor portene søndag og det såkalte hatet mellom supporterne ble dyrket gjennom 90 minutter. Etterpå var det tilløp til slåssing i Lillestrøms gater. Men rivalene skal være glade de har denne duellen. Det er det nærmeste vi kommer en klassiker i stor-Oslo. Spillemessig var dette også en av de beste. Sjanser oppsto foran begge mål til siste sekund av kampen. Men det er like åpent hvor disse to lagene havner på tabellen. Potensialet har vi sett hos begge, men hvem klarer å ta det ut? Vålerenga har fått godt betalt så langt, Lillestrøm det motsatte. Og slik kan det gjerne fortsette. For det finnes ingen vedtak om at fotball skal være et rettferdig spill. Men det er hyggelig når det gir oss underholdning og drama. Som denne kvelden hadde nok av.