Det skulle bare en fotballandskamp til med litt for mange innkast, før spillestildebatten i norsk fotball var i gang igjen. Når Vålerenga sesongdebuterer på hjemmebane i kveld, skal vi få se hva den handler om.
I hver eneste kamp Drillo leder Norge, vil det være et latent kritikerkorps som angriper utførelsen hvis ikke resultatet faller positivt ut. Mot Danmark var Norge heldige, som dette laget har vært
så mange ganger før. Det pussige er at landslagssjefen i over et år har pekt på den samme svakheten som kritikerne nå angriper: Den manglende kreativiteten på den norske midtbanen. Men ettersom
resultatene har vært strålende, har han sjelden endret på et vinnende lag.
To av kandidatene som Drillo selv har vurdert, og som ifølge VIF-trener Martin Andresen muligens ikke passer inn i Drillos tankegang, skal nedkjempe Aalesund i kveld. Mohammed Fellah og Harmeet Singh
er flittig brukt på aldersbestemte landslag, men har aldri fått sjansen på øverste nivå. Fordi de ikke har konkurrert ut de som har vært der. Rosenborgs Markus Henriksen fikk sjansen i fjor. Før det
trodde mange at Per Ciljan Skjelbred skulle bli Norges nye styrmann. Men det er fortsatt Henning Hauger som står ved rattet.
Vålerenga scoret flest mål av alle topplagene i fjor, og Fellah og Singh var to nøkkelmenn bak suksessen. Singh er grovarbeideren, mens Fellah er kunstneren som kan utføre det helt uventede. Og det
er primært den typen landslaget trenger og kritikerne etterlyser. Men per i dag er han ikke trent for en hel kamp.
Det er et ambisiøst og spennende prosjekt Martin Andresen kjører i Vålerenga. Laget skal styre alle kampene det spiller. Treningene er preget av dette. En forenklet læresetning: Det er bedre å ha
ballen i eget lag enn å gi den til motstanderen. De klarte det ikke mot Viking, men fikk litt heldig med seg tre poeng. Hjemme skal det se helt annerledes ut. Og klarer de det i den grad at også
Drillo må hente spillere herfra? Det er ikke opplagt.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.