«Babycall» fikk flest priser, mens den på alle vis frittalende «Få meg på, for faen» ble beste norske kinofilm under Amanda-utdelingen i Haugesund i går kveld.
HAUGESUND (Dagsavisen): Jannicke Systad Jacobsens film om ungdommelig kåtskap i Bygde-Norge har skapt overskrifter både her hjemme og nylig i USA. Filmen er basert på Olaug Nilssens roman og er blitt noe av en kultfilm siden den ble priset første gang på Tribeca-festivalen i New York for halvannet år siden. Nå har den seilt opp som Norges beste spillefilm i 2011 foran tre andre nominerte: «Babycall», «Kompani Orheim» og «Pushwagner».
Amanda-showet ble TV-overført fra Festiviteten i Haugesund kvelden før filmfestivalen offisielt åpner med «Kon-Tiki» som første film ut. Ingrid Bolsø Bærdal ledet showet foran store deler av den norske filmbransjen. Noen kunne juble over pris, skuespiller Joachim Calmeyer fikk æresprisen etter et liv på scenen og foran filmkamera, blant annet i «Salmer fra kjøkkenet» nå i nyere tid, og noen gikk nok skuffet hjem. Pål Sletaune tilhørte neppe siste kategori, selv om filmen ikke ble kåret til årets beste. Han kapret manusprisen for «Babycall», mens Noomi Rapace fikk prisen for beste hovedrolle i samme film. Her spiller den etter hvert verdensberømte svensken fra «Prometheus» og Stieg Larsson-filmene i et psykologisk, nervepirrende drama mot Kristoffer Joner. Han ble ikke belønnet for denne rollen. Derimot fikk han Beste mannlige skuespillerpris for rollen som den alkoholiserte faren i «Kompani Orheim». Cecilie A. Mosli fikk like fortjent birolleprisen for måten hun lever seg inn i moren til Jarle på i samme film, som er basert på Tore Renbergs bok.
Nettopp Joners rolle i «Kompani Orheim» er en av de mest oppsiktsvekkende skuespillerprestasjonene i årets Amanda-heat, i skarp konkurranse med Anders Danielsen Lies såre personportrett i Joachim Triers «Oslo, 31. august». Begge var skarpe persontegninger, skapt av skuespillere som legger seg selv på blokka. Men at den største spenningen i årets prisutdeling knyttet seg til nettopp denne prisen, bringer oss til kjernen i det som synes å være hele problemet med en prisutdeling der åpenbare favoritter er utelatt allerede i nominasjonsrunden og hvor prisene derfor blir usigelig forutsigbare.
Juryformann Jan Eggum har brukt mye tid og mange ord på å forklare hvorfor verken fjorårets mest kritikerroste film eller den største publikumssuksessen fikk muligheten til å bli foreviget i Amanda-øyemed. Men vi er ikke blitt stort klokere. Nå fikk Joachim Trier regiprisen for «Oslo, 31. august», uten å være nominert i klassen for beste film. Morten Tyldum var nominert for regien på «Hodejegerne», men filmen står igjen uten pris i den offisielle Amanda-utdelingen. «Oslo, 31. august» er kåret til en av norgeshistoriens beste filmer og av behengt med priser fra før, mens «Hodejegerne» er en både norsk og internasjonal suksess. Men altså sannsynligvis droppet fra den gjeveste Amanda-komiteen for å skape «spenning» i prisutdelingen. Effekten er den motsatte. Det er ingen tvil om at «Få meg på, for faen» fortjener en Amanda. Men prisen ville blitt enda gjevere om konkurransen hadde vært til å forstå.
Dermed ble det også klart at debatten rundt årets nominasjonsprosess var langt mer spennende enn selve Amanda-prisene. Det må være en alvorlig erkjennelse også for Amanda-komiteen. Skal prisen bli tatt på alvor, må også nominasjonsprosessen være av en slik art at den fanger opp de filmene som faller innenfor det langstrakte Amanda-året. Skal Amanda bli noe mer enn en forutsigbar øvelse i kunsten å prise norske filmer ut fra taktikk og «alle skal med»-retorikk, behøves en større gjennomgang av både organiseringen og tankene omkring prisen og hva den skal være.
mode.steinkjer@dagsavisen.no
Dagsavisen gikk i trykken før Folkets Amanda ble delt ut i går kveld.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.