«En gal manns verk» ble den 101 dager lange seilasen i 1947 kalt. Men Kon-Tiki-ekspedisjonen fortsetter å gi næring til en stadig ung og usikker nasjon.
«Vi skal lytte til legendene og bruke dem som pekepinn», sa Thor Heyerdahl til Dagsavisen kort tid før han døde i april 2002. Da var allerede planene om filmen «Kon-Tiki» begynt å ta form, og i dag, ved åpningen av Den norske filmfestivalen i Haugesund, kan et av Norges fremste ikoner legge ut på en ny reise, om enn i en annen form og mot nye mål. Alt dette på grunn av en liten reddhare fra Larvik som overvant forsiktigheten ved å følge sine instinkter og lengsler.
For verdens voksne befolkning er Thor Heyerdahl fortsatt den nordmannen som er mest kjent internasjonalt. Antatt 60 millioner alene har lest boken om Kon-Tiki-ferden. Alle hans skriftlige og vitenskapelige etterlatenskaper er blitt en del av UNESCOs verdensarvarkiv, og i glansen av Oscar-statuetten han fikk for dokumentarfilmen om Kon-Tiki, oppsto det en verdensomspennende livsstilskultur som fortsatt er kjent som «Tiki». Her hjemme kommer Ragnar Kvam jr. med det siste av tre biografiske bind om Heyerdahl i høst, en fortelling som maler mannens liv med bred pensel. Men viktigst av alt, Thor Heyerdahl formidlet til alle at verden kan bli et bedre sted om arven fra fortida forvaltes på riktig måte. Med filmen kan nye generasjoner bli kjent med en unik historie og en eventyrlig mann.
Spillefilmen «Kon-Tiki» bygger på historien om Thor Heyerdahls første store ekspedisjon, da han sammen med fem andre førte en primitiv balsaflåte fra Peru til Tuamotu-øyene for å bevise at Polynesia ble befolket fra Sør-Amerika. De 101 dagene i rom sjø var for et øyeblikk å regne i forhold til arbeidet med å få aksept for teorien. Heyerdahl møtte stengte dører og latterkuler over alt, og denne delen av historien er like dramatisk som selve overfarten, noe filmen heller ikke legger skjul på. Men i folks bevissthet er det selve reisen som står fast. En historie om seks mann på en balsaflåte fenget en hel verden.
Paradoksalt nok viser historien om Heyerdahl og Kon-Tiki veien inn i det annerledeslandet vi liker å tro at Norge er. Han var bryggersønnen fra Larvik som ikke kunne svømme, men han hadde en mor som var levende opptatt av Darwins lære og hadde selv en nesegrus beundring for Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Kombinasjonen av dette, ispedd en nesten hensynsløs jernvilje og et selvbilde av en annen verden, gjorde at han utfordret det umulige. Og vant. I dag trenger vi kanskje denne tanken mer enn noensinne.
Norge er fortsatt en ung nasjon, og selv om vi liker å tro at vi for lengst er blitt verdensvante kosmopolitter, er sannheten snarere at vi er fulle av komplekser. Vi trenger helter vi kan samle oss om og forbilder som peker ut en riktig kurs i en stadig mer sammensatt og sårbar hverdag. Heyerdahl representerer den typen helt som vi sårt trenger i en tid da både nasjonen og det kollektive selvbildet er blitt sendt i knestående. Og det er lite som er så egnet i formidlingen av denne helten som en bredt anlagt spillefilm. «Kon-Tiki» er derfor på papiret, før publikums dom faller, like velkommen som «Ni Liv» var i sin tid, eller «Max Manus» da den kom. Det handler ikke først og fremst om hvorvidt historien som nå er dramatisert er historisk korrekt eller ikke, for det vil en spillefilm rettet mot et stort publikum sjelden være. Det handler om å formidle en flik av historien som gir næring til vår bedømmelse av dagens samfunn. Slik kan filmen om Heyerdahl og jakten på Tiki - «den første mann» - treffe bedre enn noen kunne drømme om.
Kon-Tiki-ekspedisjonen har et historisk sus over seg, men det gjør ikke Heyerdahls øvrige ekspedisjoner mindre viktige. Han var solid plassert i samtida, men viste en glødende lidenskap for å knekke fortidas mysterier og rette opp alle feilene fra i går. Reisene og teoriene hans ga spenning og eksotisk koloritt i hverdagen og åpnet dører inn til andre tider og verdener. Gjennom vågemot i klasse med en Roald Amundsen og en Fridtjof Nansen formidlet han til hver enkelt at verden kan bli et bedre sted for alle hvis arven fra fortida forvaltes på riktig vis. Så får det være at bakspeilet viser at han også kunne ta feil og at virkeligheten ikke alltid stemte med hans indre kartmåler. DNA-prøver og andre moderne vitenskapelige målemetoder kan knuse balsa og siv, men poengene hans står fast. Det umulige er mulig: Ra-reisene og Tigris, Galapagos, Påskeøya, Tucume i Peru, pyramidene i Gimar på Tenerife og sist pyramideprosjekter på Sicilia og utgravningene etter spor av Odins opprinnelse ved Dons utløp. Det siste ble som så mye annet av Heyerdahls virke en rød klut i offentligheten og akademia. Heyerdahl var omstridt, ikke bare for teoriene som utfordret vitenskapen og satte konformitetene i forlegenhet, men også for sin væremåte og sin standhaftighet. Likevel sto han fjellstøtt i sin samtid og møtte kritikk, hån og motstand i øyehøyde.
Heyerdahls barndomshelter Nansen og Amundsen hadde det til felles at de slapp taket i livlinja og la ut på reiser som ikke innebar en returmulighet. På samme vis gjorde Thor Heyerdahl livet til et eventyr. Da han slapp tauet etter slepebåten utenfor kysten av Peru, var det ingen vei tilbake. Akkurat som polarheltene over isødet hadde han ingen garantier for at verken han eller mannskapet ville komme levende fra møtet med det største havet av dem alle. Dette gjorde at Heyerdahl fikk suset av de gamle oppdagerne over seg. Og i likhet med eksempelvis Nansen var han i tillegg en høyst moderne ambassadør for noen av de verdiene vi den dag i dag priser høyest. Han var en venn av verdenssamfunnet, han kjempet mot intoleranse og maktmisbruk, og fremmet menneskeverdet uavhengig av tro og geografiske stengsler. At han ble oppfattet annerledes av sine motstandere gjør at bildet av ham ikke er fullkomment og at diskusjonen rundt hans person og hans virke fortsatt ulmer. Og kanskje er det heller ikke en fullkommen og ufeilbarlig helt filmen vil vise oss. Nettopp dette feilbarlige og menneskelige i all storheten er med på å gjøre gårsdagens helt til framtidas mann.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.