Når drømmen ender på lagersalg.
Alt skal bort
Når drømmen ender på lagersalg.
For en som har søla vekk livet sitt på noe av det mest forgjengelige av åndsverk, så har Boka alltid vært høyverdig. Nesten skummel i sin institusjonaliserte viktighet. Derfor er jeg veldig ambivalent til den årlige lagertømminga til forlagsbransjen, Mammutsalget, som begynner til uka.
Avisjournalistikk må i sin natur være kjapp og overfladisk, men korrekt. Det er så langt bort fra boka, i hvert fall romanen, som det er mulig å komme. Etter at teksten din er lest (hvis man var heldig med at leseren kom så langt i avisen og faktisk gadd å begynne å lese) brukes den til opptenning, eller til å pakke inn fisk i. Det siste er klisjeen, men dessverre så gjøres det ikke lenger, så uttrykket er tømt for innhold. Ikke engang blomster er verdt å pakke inn i avispapir lenger. Det meste av det vi journalister gjør, går nå til gjenvinning.
Og akkurat som papiret, får vi journalister alltid, hvis det ikke har gått riktig gær‘nt, en ny sjanse. Vi har ikke tid til å dvele ved gårsdagens middelmådighet. Og med den nye tidas produksjonskrav i redaksjonene, så får vi helt bokstavelig en ny mulighet hver dag til å gjøre det bedre. Ikke at det alltid er stigning i programmet, men det er det som gjør det til et godt yrke, det er konkret og målbart. Du setter punktum og går hjem etter åtte timers arbeid med fradrag av lunsj og surr, så er det ny dag og blanke ark. Og dommen står der svart på hvitt om du har vært flink eller ikke.
Det er ganske OK, faktisk. Marerittet er å være offentlig utreder som leverer rapporten for en kommunal hylle etter halvannet års arbeid, får et «takk den skal vi ta til etterretning», og så går inn på kontoret igjen. Forestill deg tomheten etterpå! Eller enda verre; forfatter som ender som mammutmat. Er du først der, så er det slett ikke sikkert at du får noen ny sjanse.
Mandag, i det som før var en sjarmerende lagersjau annethvert år, men som nå - av helt åpenbare grunner - er blitt et årlig jippo, legges 1,5 millioner bøker ut på billigsalg. Men når du fråtser i opphørssalget, ikke glem hva som ligger bak ei bok!
Tenk deg å ha båret på bokdrømmen et helt liv. Og så en dag finner du motet, og du setter deg ned og skriver et manus. Det tar dager, uker, måneder og kanskje år. Dirrende sender du romanen av gårde til et forlag. De er interessert. Guds lykke på jorden. Du ringer mamma og hyler. Du kommer i kontakt med en forlagsredaktør. Han har innspill. Det må kuttes, utbroderes, skrives om. Manuset veksler fram og tilbake. Eltes, knas, kjæles med. Og for hver omdreining stiger forventningen. Drømmen om Skavlan, om Brage, fødes. Tankene om lanseringsintervjuet begynner å ta form. Forestillingene om hva vennene vil si.
Kjærlighetsbarnet er unnfanget. Så skal det leses korrektur av ekte fagfolk med årevis på Blindern. Så skal det lages et omslag, det skal velges typografi. Nye runder fram og tilbake. Timer inn, timer ut. Forkasting av designerens forslag til omslag. Nye utkast. Redaktører, forfatteren, designere, uspesifiserte forlagsfolk er heftig engasjert. Uker og måneder går før boka sendes i trykken. Og for hver dag som går, vokser Drømmen. Med så mange mennesker involvert som prøver så hardt så må det bli bra. Så må det bli en suksess. Kjærlighetsbarnet fødes. Du står med boka i hånda.
Alt dette. Og så ender fruktene av dine drømmer og arbeid i ei kasse på Storo. Under plakaten «Med inntil 80 % avslag». Huff, da er det bedre med daglig gjenvinning.
lars.west.johnsen@dagsavisen.no
twitter: @westjohnsen