Ytringsfriheten sikrer nettopp at hvem som helst kan mene hva som helst. Denne bør også gjelde for prinsesser.

Jeg har da ikke sett noen som har sagt eller ment at prinsessen ikke har ytringsfrihet eller at hun har brutt denne på noen måte.

Denne saken dreier seg om hva som forventes av en representant fra kongehuset og om kloke eller ukloke valg.

Jeg føyer meg inn i rekken av de som mener at det er uklokt å offentliggjøre private englesyn, skrive bok om det og tjene penger på det når man er endel av kongefamilien.

Men retten til å gjøre det i forhold til ytringsfriheten har hun selvsagt. Så det er absolutt ingen grunn til å presisere det.

Jeg klarer ikke se dette som annet enn et forsøk på knebling og "konformering". Og da mener jeg ikke nødvendigvis bare ditt innlegg, men alle som skal "mene noe" om dette. Politisk korrekt er det helt sikkert ikke å snakke om engler, men vi har - i tillegg til ytringsfriheten - også religionsfrihet. Og det bør derfor være fritt frem for nettopp hvem som helst, både Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Og prinsesser.

Om en ser litt på bakgrunnen her kan en ane en liten "religionskrig", selv om ikke alle parter i debatten kaller seg religiøse. Men det å ikke være religiøs er bare en religion det også som alle andre religioner. Nemlig et valg man har tatt basert på tro. Eller vet humanetikere at Gud ikke finnes?

Jeg tror vi er langt bedre tjent med toleranse, og at ting får stå eller falle for egen maskin. Ingen skal behøve å bli spottet for sin religion i vår tid, ikke muslimer, ikke bahaier, ikke kristne, og heller ikke de som velger å tro på engler. La dem være i fred.

Jeg skummet gjennom Aftenposten-nettpraten med Hanne Nabintu Herland forleden (http://www.aftenposten.no/nettprat/Vi-kan-da-umulig-mene-at-det-er-synd-pa-omtrent-hele-verdens-befolkning-fordi-de-ikke-kommer-fra-Norge-6762234.html#.T0EjfeW8-So). I et av svarene hun ga, viste hun til en ISSP-undersøkelse fra 2008, der det visstnok fremgår at over 70 % av nordmenn tror på en gud.

De to nevnte damers engletullball er strengt tatt ikke noe verre enn en hvilken som helst religiøs tilbøyelighet. Nå er vel tro en "flytende greie" som ikke nødvendigvis kan måles i tall, men hvis det virkelig er slik at så mange nordmenn fortsatt er troende, burde ikke englesvadaen være så irrelevant.

Prinsesse/monarki + religion = anakronismekrøsskløpp

Du slår til lyd for ytringsfrihet. Det er bra. Det gjør jeg også. Det blir derfor et paradoks når du antyder at vi som diskuterer prinsessens rolle og englesyn gjør dette som et forsøk på knebling og konformering.

Dette er nonsens. Jeg synes det er interessant og bra at mennesker har ulike oppfatninger om prinsessens rolle, hvordan hun representerer kongehuset og hennes kommunikasjon med hester og engler. Det skulle bare mangle. Noe annet hadde vært merkelig. Og jeg synes det er bra at dette blir diskutert og at ulike holdninger kommer til uttrykk.

Jeg kan heller ikke se at jeg har sagt noe som helst om mitt eget livssyn og jeg vet ikke om det er politisk korrekt eller ukorrekt å snakke om engler. Jeg vil anta at det er mere korrekt i Krf enn i SV, men for meg har det null betydning. Dessuten har jeg aldri spottet noen som har andre meninger og holdninger enn meg selv, men gjerne diskutert det.

Du burde kanskje vurdere om ikke ditt eget angrep på diskusjonen her ligger nærmere det du antyder er forsøk på knebling.

Det høres jo uomtvistelig litt bakstrebersk ut at Kong Salomo, Jørgen Hattemaker og prinsessen skal få ha meninger og meningers mot, mens vi i mellomsjiktet skal være rause nok til å holde munn.

Hvis det er forventningene, er det et stygt anslag mot ytringsfriheten.

Somebody had to say it and you did that. (:

Jeg ler meg i hjel etter at jeg har lest inlegget ditt og selv om jeg holder ofte mine meninger til meg selv vil jeg kommentere på englesaken.

Det å tro på engler er ikke noe feil men det å ville overbevise den og tjene på den er feil. Ja, jeg mener at det er feil. Hvis noen tror på engler og ser dem må det være nok for henne eller han. Det er ikke noe du skal tjene penger på og overbevise den med påstender som å finne fjær i lommeboka og på klærne.

Samme feil gjorde Paulo Coelho i sine bøker når han tjente millioner på sin bok "Alkymisten" og prøvde oppskriften til andre bøker, blandet med andre temaer og det ble helt smakløst. Jeg mistet interesse i bøkene hans.

Prinsesse er kanskje selv overbevist av sin vennine Elisabeth Samnøy og vil ikke undersøke selv. Det ser sånn ut at hun trenger en mentor som skal hjelpe henne til å vite hva skal hun med potensialet sitt, hvordan skal finne mening med livet sitt.

At hun finner på tullete ting er barnslig og patetisk. Jeg håper at folk skal bruke noe annet før det kommer ut en DNA test av fjær. Det heter Common sense.

Ikke dumt det du sier her for religion kan man gjerne diskutere så mye man vil for meg, men om du ikke har lagt merke til den dårlig skjulte lattermildheten og harseleringen av "engletroen" har du neppe lest alle innleggene i denne tråden, eller fått med deg denne debatten på det jevne i det daglige.

Det er der det skurrer for meg, ikke i det å diskutere om Gud er sånn eller sånn eller om engler fins. For det er sikkert en legitim diskusjon og debatt på alle måter. Der det derimot skurrer kraftig er når diskusjonen går over i nedlatenhet og min tro er bedre enn din tro. Da er vi fort tilbake i den mørke middelalder hvor den rette troen ble bestemt av noen få men ordentlige djevler;)

Hege Ulsteins innlegg har en kreativ og morsom vinkling, men enda mer overraskende hadde det blitt om jeg ikke hadde sittet med en følelse av at jeg har lest dette før. Jeg ser det er publisert i går kl. 04:03, så det er neppe sannsynlig.

Nå har ikke jeg noen personlig kontakt med engler, så det kan ikke være derfra jeg har det heller? For all del, det er ikke noe ukjent virkemiddel å gi seg ut for å skrive for andre, og her var det effektfullt for formidling av flere poeng.

Hvorvidt det er Heges mening er av underordnet betydning, men av innlegget framgår at offentlighet, forlag og presse er holdt for narr, og det er brukt til dels kraftige adjektiv og formuleringer i den tilsynelatende avsløringen.

Märthas engler er behørig debattert i flere år og har fått et kraftig oppsving i forbindelse med den siste boklanseringen. Det er interessant å se hvordan dette temaet engasjerer, og hvor viktig det er for mange å vise hvordan de stiller seg til nettopp dette.

At det er så vesentlig for enkelte å demonstrere uenighet, gjør at man blir litt nysgjerrig. Som flere har påpekt i denne diskusjonen er vel engeltro et heller harmløst fenomen, men det hersker jo den reneste englefobien blant enkelte.

Alt som defineres som avvikende skal helst latterliggjøres og harseleres med, og ironi er i så måte et effektivt og ufint virkemiddel. At det i tillegg er en offentlig person, som en prinsesse en gang må finne seg i å være, som «kommer ut av skapet og fremstår som unormal» gjør ikke saken bedre.

Jeg har ikke sett hvite fjær eller oppfattet andre uforklarlige fenomen, men at jeg ikke er i stand til å registrere saker med mine mer eller mindre sløvede sanser, betyr ikke nødvendigvis at de ikke eksisterer. I den sammenheng vil jeg sitere Ole Paus klassiker: «Et rykte vil ha det til at jorda er rund, men man tror ikke på hva som helst i Elverum!». Det er fint med sunn skepsis, og man lider jo ingen nød om man er overbevist om at jorda er flat heller.

Ja, dette er nok en riktig observasjon.

Det som man selv ikke har erfart og erkjent, "eksisterer" ikke. Er ikke det en begrenset måte å forholde seg til virkelighet på? Det fører til kontroll av den andres følelser og tanker, og fornektelse av dennes eksistens.

Prinsessens liv og tanker har -alvorlig talt- rett til å komme til uttrykk. Det er desssuten gode tanker med lys i, uten skugger.

Bønnen er et møtested mellom mennesket og Gud. Tro er å bli tatt imot, motta Guds ord og leve etter det.

Det er ikke mennesket som har skapt Gud utfra behov. Han elsket oss først, hadde omhu for oss allerede når vi lå i mors mage. Ga oss varme, næret oss. Han hjelper oss når det går tungt, bare at vi ikke ser det fordi øynene kan være martret av sorg. Senere forstår vi når øynene begynner å åpne seg.

Vi ser så lite her. Vi lever i en stor snøboble.

Vi som trodde at hoffnarrer døde ut på 1600 tallet tok skammelig feil. En ny form for narrespill med kongelig opphav har entret scenen. Narren som tidligere moret fyrster og deres hoff under måtidene gjør det nå i all offentlighet.

Først ble det gjort forsøk på samtaler med avdøde, men senest har det avansert til omgang med engler som frisinnet dekker folk med fjærene sine i lyst og fjolleri. Synd at ingen tok vare på dem for forskere ville gjerne ha undersøkt dem genetisk. Hofnarren som i henhold til Hege Ullstein er gift med en påfugl har sikkert greie på all slags fjær.

Vi fyller snart 75 år både kongen, dronningen og jeg – sannsynligivs moret hoffet seg like mye som jeg.

Vennligst

Claus Decker

Jeg tror ikke det samme som prinsesse Märtha. Men jeg er tilhenger av at et mangfold av meninger, opplevelser og trosretninger skal få dominere vår offentlighet.

Det er med stor undring jeg betrakter den ytterst nedlatende og nådeløse omtalen prinsesse Märtha blir utsatt for fra det intellektuelle Norge. Forakten og latterliggjøringen oser, og respekten for et menneskes innerste opplevelse skinner så tydelig gjennom, at det ikke kan kalles annet enn ondsinnet mobbing.

Mange av oss har friskt i minne at en viss vokalist i Plumbo gjorde et litt hjelpeløst forsøk på å tøyse med Madcons hudfarge. Fordømmelsen fra den intellektuelle åndseliten var massiv. Man spøker ikke med hudfarge! Vokalisten fikk smake det samledes journalistkorpsets fordømmelse smurt utover avisene i dagevis. Han var ikke annet enn en ondskapsfull mobber, og man følte et gufs fra middelalderen - assosiasjonen lå nærme til slavehandel og nedverdigende behandling av fargede. Århundres synder mot fargede ble dynget ned over den stakkars vokalisten som spøkte med noe som er hellig i det offentlige Norge.

Men prinsesse Märtha tråkker vi på fellesskap! Hun skal latterliggjøres, ydmykes og nådeløst henges ut som en idiot i alle medier.

Hva er det man ønsker seg? En tanketom gallionsfigur, eller en papirdukke-prinsesse som kan tas frem ved festlige anledninger, men ellers bare drive med tanketomme sysler som sminking, shopping og ufarlig snorklipping?

Men så er altså prinsesse Märtha et levende og oppegående mennesker som tillater seg å tro på noe som millioner av mennesker verden om tror på! Og hun ikke bare tror på det - hun tillaterseg å fortelle det offentlig - hun byr folket på hele seg - en fargerik og selvtenkende prinsesse som står for noe utenfor allfarvei!

Men det godtar ikke åndseliten. Fy fa.. så sjofle de er mot henne! De skinnhellige hyklerne som står klar til å trampe ned enhver som kødder med deres egne hellige kuer.

Selv valser de over et modig menneske som står frem med all sin skjørhet og naivistiske tro. Prinsesse Märtha har blitt hele den intellektuelle åndselitens legitime mobbeoffer. Nå jakter man i flokk, for henne kan man mobbe uten fare for selv å bli anklaget.

De burde skamme seg! For en gjeng med dobbeltmoralistiske hyklere!

Mvh Sverre Avnskog

Takk, Sverre Avnskog du har min fulle sympati.

Kamp mot de gudløse og styrke til de enfoldige.Ærbødigst Claus Drecker

Jeg skulle si noe, men...

Jeg syns, ærlig og oppriktig talt, når en ser bort fra alle fjæra og den noe uroende fysiske engletilstedeværelsen, at det med tanken om engler og noen hyggelige og altruistiske krefter, i og for seg er ganske tiltalende. Om ikke tanke, så tro. Hva nå forskjellen er. Det som er verre å tenke seg, eller tro på, er Det Kongelige. Det er der jeg sliter. Bare tanken på det gjør meg urven og mismotig. Det heljordiske, trippelopphøyde og eksklusive kongehuset og kongegjerningen som et arvet privilegium, tror vi altså på! Og tanken og begrepet er velsignet av materialistiske jordnære mennesker fra indre venstre til ytre høyre: lekfolk og lærde, ateister og religiøse. Nei! Det er en adskillig snodigere tanke enn sjeletrangen etter noen gode krefter og en hyggelig åndeprat med noen du savner. Sjøl om det altså har en liknende pragmatisk side. I stedet for ”det er mer mellom himmel og jord”, har vi fortalt hverandre at ”det er praktisk å ha et kongehus”. ”Fint å ha Kong Harald og Dronning Sonja som statsoverhoder!". Og så bukker og skraper vi og aksepterer underlige talemåter og tilgjort tiltale. Praktisk så lenge de er greie, mæssom! Og at det var fint at Haakon gifta seg med Mette, og bortetter den retningen. Vi velger å tru på Det Kongelige og på VårGud. Og gulper unna privilegier og eiendomsdynastier, engler og jomfrufødsler.

"Det som er verre å tenke seg, eller tro på, er Det Kongelige. Det er der jeg sliter. Bare tanken på det gjør meg urven og mismotig. Det heljordiske, trippelopphøyde(..)" E. Nordstrand.

Det opphøyde kan få enhver til å føle seg liten. Det er som den lille gutten som står på jorda og titter opp på himmelen som glitrer av stjerner. Det er så uendelig høyt, og han ønsker så gjerne å holde en stjerne i hånda, men hånda rekker ikke opp dit.

Etterhvert vil han glede seg over at de finnes der!

Takk, Drecker! Nå må folk gjerne være gudløse for min del, men jeg har store problemer med å forstå hvorfor så mange mennesker har dette store behovet for å innskrenke prinsesse Märthas virkefelt!

Hva er det som har brakt menneskeheten fremover? Er det de som har talt for ensretting, begrensning og innskrenkede rammer for menneskenes utfoldelsesmuligheter, eller er det de som har trosset kravet til underdanighet, konformitet og lydighet og gått sin egen vei?

Alle vet svaret på det. De som trosser flertallets latterliggjøring, forakt og og nedlatenhet, er de som har vist en vei fremover, og brakt nye sannheter, ny viten og ny innsikt.

Såvidt jeg vet, er det ytterst få mennesker som har grunn til å være alt for skråsikre på at de sitter inne med den fulle sannheten om alle tilværelsens ulike tildragelser. Den dumme og lite opplyste er kanskje den som med størst grunn kan tillate seg å se ned på andre som er åpen for det ukjente og "uforståelige". For den dumme er så sikker på at verden ikke består av mer enn det han/hun selv kan oppfatte at han/hun ikke en gang evner å innse sin egen begrensning.

Men vi andre, vi som er litt ydmyke overfor vår egen begrensning, overfor vår egen manglende evne til å forstå alt, vi kan med fordel velge å være litt mer avventende med å opptre nedlatende overfor den som tør å stå frem og komme med ytringer som det er lett å latterliggjøre, lette å vinne egen sympati ved å tråkke på.

Prinsesse Märtha er et ungt menneske, som går sin egen vei, til tross for at det rundt henne står en mur av intolerante, livsbegrensende og nedlatende forståsegpåere som forsøker å tre konformitetense begrensninger ned over hennes liv. Ingen vet hvor Märthas vei vil bringe henne. Hun har tatt noen skritt mot å åpne opp for tanker som innbefatter eksistensen av en, for de fleste, usynlig verden. Men at den er usynlig for de fleste, betyr nødvendigvis ikke at den ikke eksisterer. Som sagt er det bare den dumme og innskrenkede som tror at verden ikke består av noe mer enn bare det han/hun selv er i stand til å oppfatte!

Jeg tør våge den påstanden at prinsesse Märtha selv er en engel! En engel som er inkarnert blant oss jordiske mennesker for å vise oss at kun den som kan tro som et lite barn er i stand til å fatte de store sammehengene i livet. Kan man ikke tro som et barn, lukker nemlig de himmelse sannhetene seg, og man står tilbake kun med de jordiske, rent fysiske forhold, og mister evnen til å fatte livets storhet.

Det blir meget spennende å følge prinsesse Märthas vei videre, for å se hvor hun ledes på vei. Jeg takker Gud for at vi har mennesker i denne verden som våger å gå sine egne veier! Hvorfor ikke gi hverandre litt mer romslighet og litt "space" til å våge å tenke det utenkelige og våge å trosse alle begrensende konformitetskrav?

Vi trenger mangfoldet i vår lille, menneskelige verden, for i mangfoldet vil vi kunne finne spirene til fremgang og ny innsikt! Legger vi store begrensninger på hverandres utfoldelsesmuligheter, dreper vi fremtidens sannheter før de får anledning til å vokse!

Hvorfor ikke gjøre som prinsesse Märthas bror så fint har sagt: "fremsnakke" hverandre i stedet for å baksnakke hverandre?

Mvh Sverre Avnskog

www.vandrermotlyset.net

..eller om jeg så på FB idag;

"""Hm. Det er ikke alltid så lett å følge med for en enkel ateistsjel. Så: Å tro på jomfrufødsel og at noen kan gå på vannet, stå opp fra de døde og være helt mann og helt Gud samtidig og tro at det finnes engler = innafor. Å tro at engler har fjær = klin kokos loco banana. Forklar..."""

JA, fremsnakke er et nytt og fint ord ! Baksnakke hverandre har vi alltid gjort ! Dess verre og mer ondskapsfullt, dess bedre !

La oss begynne å fremsnakke.