Vi hadde ikke tenkt å fortelle dere hemmeligheten riktig ennå. Men torsdag skjønte vi at det har gått for langt.
Vi innrømmer det like godt først som sist. Det har vært både morsomt og skremmende å se hvordan våre avsindige påfunn om engler og overtro har blitt tatt dønn seriøst av en samlet norsk offentlighet. I flere år. De fleste kritikerne våre har ærbødig tatt forbehold om at de selvsagt respekterer andres tro. Unnskyld oss, men tro? Hvor blåst er det mulig å bli?
Vi ønsker også å rette en takk til Cappelen Damm for godt samarbeid. Men likevel: Hvordan dere kan kalle dere et seriøst forlag overgår vår ringe forstand. Og ærlig talt, én ting er å gi ut dette rælet. Men under kategorien «fakta»? Kom igjen.
En ellers kritisk og frekk presse har logret som om den var en hvilken som helst valp. Ingen bjeff. Ingen glefs. Spesielt synes vi det har vært underholdende med de klønete forsøkene på å tiltale Märtha i tredje person og som «prinsessen» uansett hvor tåpelig sammenhengen har vært. Vi har hatt problemer med å holde oss alvorlig til tider. Den stadig økende trangen til plutselig å bryte ut i et samstemt latterbrøl på direktesendt TV tvinger oss til å slutte mens leken er god.
Da vi lanserte boka «Englenes hemmeligheter. Deres natur, språk og hvordan du åpner opp for dem» nå på torsdag, regnet vi med at noen ville oppdage bedraget. Avsløre spøken. Vi prøvde så godt vi kunne å hjelpe til med å få satt en stopper for engletøvet.
Da vi fortalte at vi hadde ligget ute på et jorde (hallo?! «på jordet» - det var liksom et hint, folkens!) med øynene lukket, bare for å oppdage at vi var dekket av englefjær - hører dere? Dekket av englefjær! - da vi åpnet gluggene igjen, var vi sikre på at de fleste norske medier ville lukte lunta.
Men nei, da. Ikke engang da Märtha fortalte at hun finner fjær over alt, hele tida, og forklarte at «når man kommer inn i den flyten med fjær så er det helt utrolig hvor de dukker opp», ble mistenksomheten vakt. Ingen ba om bevis. Ingen spurte om å få se nærmere på disse fjærene. Ingen antydet at vi burde anstrenge oss mer med husarbeid generelt og støvsuging spesielt. Ingen vitset om at sånn går det når man er gift med en påfugl. Ingen foreslo at vi bør stoppe ungene når putekrigen tar helt av.
Men altså, dere: Vi køddet. For all del, vi skjønner at en del av dere kommer til å bli sure på oss nå. Til vårt forsvar har vi særlig to ting å si. For det første: Det er ikke så himla lett å få seg en jobb når man er prinsesse. I begynnelsen var det helt ok å drive med sprangridning, men tro oss, det blir kjedelig i lengden. Det neste forsøket med fysioterapi var heller ikke så greit. Det er ikke opplagt at folk som ønsker å bli knadd på av en kongelig alltid er de mest tiltalende kundene, for å si det sånn. Og selv om det var moro å lese folkeeventyr på TV, så kaster det ikke særlig mye av seg, det heller.
For det andre: Vårt håp er at den bevisstheten som oppstår når vi nå avslører denne bløffen, kan skape mer sunn skepsis til alle typer sjarlataner i samfunnet. Det trengs. I en tid med mye utrygghet blir mange usikre og søkende mennesker svært sårbare for kyniske aktører som ønsker å tjene penger på dem. De siste årene har det kommet en flom av spirituelle selvutviklingskurs og -bøker. Mye er overpriset, og det meste er en uheldig blanding av åndelig tåkeprat og villedende reklame. Presten som tar 14 kroner i minuttet for å gå i forbønn, for eksempel. Vi vil ikke lenger være med i en så useriøs bransje.
Dette handler ikke bare om penger. Det er også et etisk spørsmål. Mennesker som av en eller annen grunn sliter med problemer i livet, enten det er lav selvfølelse eller større og mindre psykiske plager, bør ha krav på trygg og faglig forsvarlig hjelp. Å innbille dem at de kan snakke med engler som ser ut som Zorro eller som liker å leke tampen brenner kan virke harmløst, men i mange tilfeller er det direkte skadelig. Vi håper derfor at vi med dette utspillet kan skape en høyst påkrevd samfunnsdebatt om alle de problemene denne alternative bølgen fører med seg.
Vi legger derfor ned Astarte Education med umiddelbar virkning. Vi kommer heller ikke til å gi ut flere bøker. Den planlagte CD-en der Kim Haugen leser høyt fra engleboka er også skrinlagt.
Vi kommer i stedet til å starte en annen virksomhet. Det er nemlig sant at vi hele tida finner fjær overalt. Vår nye kolleksjon av robuste dunjakker, dunputer og dundyner - med forsterkede sømmer og i solid materiale - vil forhåpentligvis bøte på dette problemet. Ikke bare for oss, men for alle dunbrukere, landet rundt.
Noen stusser sikkert over at vi velger å gå ut med dette akkurat nå, bare to dager etter boklanseringen. Men grunnen er ganske opplagt. I morgen er det fastelavn. Det kommer til å være fjær i alle hjem. Antakelig snakker vi om flere tonn til sammen, bare i Norge. Vi ser at det er stor fare for forvirring så lenge vi blir tatt på alvor. Mange kan komme til å feiltolke fastelavnsfjærene. Enkelte kan til og med bli bekymret for at englene umulig kan ha en fjær igjen på kroppen, og dermed risikerer å falle fra himmelen og ned i hodene på oss, nærmest som slakteklare kyllinger.
Sånn kan vi ikke ha det. Så derfor: Kjære venner. Det er bare fjær fra helt vanlige, jordiske vesener som and, gås og Aris avlagte boa.
God fastelavn! Og velkommen til vår nye nettbutikk honestfeather.com som åpner om kort tid. Klem og < 3 fra M og E.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.
[...]
Innlegget er også merket med:
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.